Dette er inngangen til de viktigste artiklene på Typografi i Norge.

Historie

Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver

Norske boktrykkere var på slutten av 1800-tallet ivrige deltakere i de britiske og tyske ordningene for utveksling av arbeidsprøver.

Fra lærling til svenn og mester

Etter laugstida ble boktrykkerfaget åpnet for ikke-fagfolk i 1839. Det faglige nivået sank, og svenneprøver og fagskoler ble svaret.

Skriftstøping i Norge

Det har vært nesten ukjent at det fra 1870-tallet ble støpt blyskrift i Norge. En grafisk bransje i vekst hadde behov for lokale leverandører av skrift.

Albin Maria Watzulik og Skandinavia

Albin Maria Watzulik var en internasjonalt berømt typograf på slutten av 1800-tallet. I dag er denne «typografiske stormesteren» glemt.

Typografiarkivet på KHiO

En interessant samling av grafiske objekter på Kunsthøgskolen i Oslo er en del av skolens satsing på gammel boktrykkteknikk.

Fra trykkerselskap til fagforening

De første sammenslutningene av boktrykkersvenner bygget på laugtradisjonene, men minner også om dagens fagforeninger.

Årets vakreste bøker 1933

Første gang Årets vakreste bøker ble arrangert, ble arrangementet forsøkt sabotert av Gyldendal. Men dette førte arrangementet inn i et kompaniskap med Aftenposten, som gjorde at arrangementet overlevde og fortsatt eksisterer.

Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen

En faglig biografi over kalligrafen, formgiveren av skoleskrifter, skrifthistorikeren, skriftteknologen, typografen og læremesteren som døde i 2008.

Wergeland, boktrykkerne og bøkene

Henrik Wergeland var en sann venn av boktrykkerne og boktrykkerkunsten, noe som var verdt å minnes i Wergeland-året 2008.

Gerhard Munthes Draumkvæde

Det vidgjetne bokkunst-verket til Gerhard Munthe og Forening for norsk bokkunst fra 1904 er her digitalisert.

Fagbokforfatteren Edvard Bernard Devold

Boktrykker Edvard B. Devold utga allerede i 1863 i Bergen den første norske læreboka i typografi. Det var tidlig for tidas lille norske grafiske bransje.

Skriftskjæreren J. H. Budalsplads

I Budalen i Sør-Trøndelag levde og virket på 1820-tallet en talentfull bokstavskjærer. Han skar både inn i treet og i relieff – og trykte på papir!

Funksjonalisten Arthur Nelson

Arthur Nelson utga fagtidsskriftet «Norsk trykk» fra 1927 til 1935. Han var den første norske boktrykkeren som tok i bruk de funksjonalistiske prinsippene i typografien.

Den nye typografien i Norge

De opprørske typografiske tankene fra Sovjet og Tyskland på 1920-tallet fant raskt mange tilhengere i Norge.

Den ukjente Fabritius-skriften

Det store Fabritius-trykkeriet under ledelse av Hroar Scheibler arbeidet i en årrekke med å lage sin versjon av Gerhard Munthes Draumkvede-skrift. Den var ferdig i 1962 for Monotype-setting.

Skrifttegneren Gerhard Munthe

Etter Snorre-utgivelsen fikk Munthe oppgaven med å illustrere Draumkvedet. Han formga også bokas tekst, noe som har inspirert til flere trykkskrifter.

Kilder til norsk grafisk historie

Jeg har her gjort tilgjengelig en del interessante dokumenter fra norsk grafisk historie.

Det grafiske selskap på 1930-tallet

I åra da den nye «funkis»-typografien var høyeste mote, preget denne stilen invitasjonskortene til møtene i DGS.

Skrift

Skriftutvikling 1872–1997

Forsatsen i 125-års jubileumsboka til Oslo grafiske fagforening er en historie om de skriftene som typografer gjennom 125 år har satt og trykt.

Monokrom: norsk skriftprodusent

Den norske skrifttype-produsenten Monokrom ble lansert i 2012. Deres skrifter Satyr og Faunus legges her under lupen.

Oslofonten på skilt og fortau

Fortauet på Karl Johans gate i Oslo er dekorert med sitater av salig Henrik Ibsen – i en spesiallaget skrifttype.

Frisianus: norsk digital skrifttype

Min versjon av Gerhard Munthes skrift i Draumkvæde fra 1904. En digital font i Postscript, TrueType og OpenType-format, for PC og Mac.

Skrifter for norsk

En oversikt over viktige egenskaper ved fonter for bruk til norsk tekst.

En norsk skrifttype-kronologi

PCer og rimelige programmer for skriftdesign har gjort det mulig med skriftdesign av entusiaster. Dette er en oversikt over hva som ble skapt i Norge fra 1827 til 2010.

Skriftgalleri

En billedvisning av skrift på bl.a. temaene «Skrift på kirkegården», «Den typografiske Å» og «Skrift på bygninger i Oslo».

Fagterminologi: fonter eller skrifter?

Den tradisjonelle terminologien for å beskrive typografisk skrift er blitt svekket av det engelske begrepet font. Det er kommet for å bli, men bør ikke brukes ukritisk.


Typografi

Initialer i typografien

Skal initialen sammenbindes med det ordet den tilhører, ved nærhet til første tekstlinje? Om dette har det vært strid. Meninger og praksis er ennå delte.

Norsk på trykk

Svar på de vanskelige typografiske og språklige detaljene: førstelektor Sven Erik Skarsbøs artikkelserie i AGI 2008–2009.

Kritisk lys på Adobes glyph scaling

InDesigns mulighet til å variere bokstavbreddene under justeringen av teksten påstås feilaktig å bygge på Gutenberg. Og den gir et mindreverdig tekstbilde.

Justering av typografisk tekst

Det er en krevende typografisk oppgave å formgi tekst med rett venstre- og høyrekant – såkalt justert sats.

Prinsipper for ordmellomrom

Tatt i betraktning hvor viktige justeringsinnstillingene for ordmellomrom er, er dette temaet mangelfullt behandlet i mye av faglitteraturen.

Utfyllingsbokstaver for justeringen

Den franske bokstavkunstneren Louis Jou støpte breiere bokstavvarianter av sin skrift for å oppnå et kompakt satsbilde og små ordmellomrom.

Bilnummerskilt med problemer

Norge innførte nye bilnummerskilt i 2002. Disse var estetisk uheldige, og viktigst: de fungerte dårlig. Så en tredje type skilt tatt i bruk fra 2006.

Sitattegn/anførselstegn: hodepine i typografien

Anglo-amerikanske sitattegn har satt sitt preg på norsk typografisk tekst de siste 25 åra. Men hva er norsk praksis, og hva er best?

Det glemte forklaringstegnet

Inntil for noen tiår siden kunne man i norsk faglitteratur i blant finne en c snudd opp ned, etterfulgt av et kolon. Betydningen av dette var «det er», «det vil si», «det betyr».

Ymse

Anmeldelser

Anmeldelser av grafisk faglitteratur.

Sett og notert

Kjappe observasjoner om dette og hint.

Sist oppdatert 23.10.2016