Boktrykker Arthur Nelsons vei gjennom stilhistorien - 2

Den første modernist i norsk grafisk bransje

Med røtter i amerikansk klassisk typografi og reklame, ble Arthur Nelson den første talsmannen for «den nye typografien» i mellomkrigstidas Norge. Gjennom sitt tidsskrift Norsk Trykk formidlet han prinsippene for denne nye funksjonalistiske stilen.

Av Torbjørn Eng

Første del av denne artikkelen kartla hans vei fra læretid under den «frie retning» på slutten av 1800-tallet, til et mangeårig USA-opphold. Tilbake i Norge startet han et fagtidsskrift der han arbeidet for en klassisk typografisk stil. Hans typografi vakte motstand fra boktrykker Kirste, som ønsket en nasjonal stil i typografien.

Mens denne diskusjonen pågikk, vokste en annen stilretning – egentlig et helt nytt tankesett – fram, nemlig funksjonalismen. «Den nye typografien» – også kalt den «elementære» typografien – er funksjonalismen på det grafiske området.

En ny typografi

Den nye typografien ville et brudd med den typografien som hittil hadde vært. Både nasjonale trekk og fortidige former skulle kastes over bord. Målet var effektiv kommunikasjon. Den nye typografien ville derfor det hensiktsmessige heller enn det vakre; den ville kontrast heller enn harmoni; den ville asymmetri i stedet for symmetri; den ville det objektive heller enn det personlige; den ville bruke groteske skrifttyper heller enn antikva, og den ville fjerne all unødvendig dekorasjon og kun tillate enkle geometriske ornamenter.

Den nye typografiens røtter lå i sovjetisk politisk kunst og i arbeidene til sosialistisk orienterte kunstnere og formgivere i vest, særlig i Tyskland.

Nelson kommenterte denne retningen første gang i Nelsons Magasin for Grafisk Kunst nr. 1, 1928 (dets andre utgave). Det er tydelig at han var blitt påvirket av den nye typografien. Hans eksempler på sin anbefalte moderne, norske typografi viser tekst bygget i blokk-stilen (alle linjer, også den siste, sluttet ut på samme bredde), og bruk av geometriske ornamenter. Men skriften var fortsatt Caslon.

Han sammenlignet sine mønstereksempler med den nye typografien: «Tyskerne har som bekjent i lengere tid arbeidet med et nyt typografisk system, ‘elementær typografi’, som også er basert på geometriske effekter, men de har efter min mening overdrevet systemet. Mens tyskerne gjennemfører blokk-systemet til også å omfatte skriften, idet de anvender grotesk, mener jeg at de vakre runde bokstaver egner sig bedre, særlig når der er meget tekst.»

Det var også en klar endring på magasinets form fra første til andre nummer: det var mindre av de gammeldagse formene, som de historiske avsnittstegnene og Caslon-ornamentene. Målet om en klassisk retning med amerikanske forbilder var forlatt. Nelsons geometriske ornamenter og blokkform var imidlertid en svært moderat tolkning av den nye typografien.

Det var naturlig at Nelson ble tiltrukket av den nye typografien. Han hadde bodd i New York, verdens mest moderne by. Han hadde på mange måter sett inn i framtida, og innsett at den ville bli vesentlig annerledes enn det han så rundt seg i Norge. Typografien måtte, som andre uttrykksformer, tilpasse seg den nye tida.

Konkurransen i næringslivet var blitt hardere, derfor fikk man reklamen, som hadde vokst fram som et stort arbeidsfelt. Dette måtte boktrykkerne kjempe for å få sin del av, mente Nelson. Boktrykkerne kunne derfor ikke bare være gode håndverkere; de måtte hjelpe kundene med planlegging og framsette forslag. Nelson gjorde seg til talsmann for planlegging gjennom skissering, og for tidsbesparende løsninger med et personlig, fikst moment. Han ville klare seg med én skriftfamilie i alle dens varianter, og noen slående effekter ved bruk av geometriske ornamenter.

Den nye typografien og den økende reklamen var som skapt for hverandre. Den nye typografien arbeidet for den direkte kommunikasjonen som også reklamen ville oppnå.

I det tyske fagtidsskriftet Typographische Mitteilungens spesialutgave elementar typographie (1925) ble det formulert ti punkter for den elementære typografien. Disse fokuserte blant annet på at den skulle oppfylle et formål gjennom meddelelse i «kortest og enklest mulig form og i mest mulig påtrengende form». Slikt appellerte nok til reklamemannen Nelson. Han var dessuten på søken etter en stil i tråd med tidsånden, og fikk ferdig servert fra Tyskland en stil som nettopp påberopte seg å representere en ny tid. Men den sosialistiske tendensen som lå bak den nye typografien lå fjernt fra Nelson.

En geometrisk stil

Fra og med tredje nummer endret magasinet navn til Norsk Trykk. Gjennom 1928-årgangen ble den nye typografien omtalt flere ganger. Men det Nelson faktisk kategoriserte som sin anbefalte «moderne typografi» i hvert nummer, var lite mer enn en poengtert reklamestil. Han kalte sin stil geometrisk, fordi han brukte kun enkle geometriske ornamenter og formet teksten i blokker. Noen ganger bidro også kraftige streker til å skape et ytterligere blokkpreg. Arbeidene hans hadde nok også større kontraster enn det som var vanlig – Nelson ville et brudd med hva han kalte den «grå» typografi. Men hans arbeider var langt fra de radikale løsningene man så i Tyskland, og han distanserte seg fortsatt fra disse.

Tyskland var sentrum for den nye typografien. Denne annonsen er et tidlig arbeid av Bauhaus-læreren Herbert Bayer.

Ett år seinere hadde påvirkningen fra den nye stilens framganger gjort seg sterkere gjeldende. I Norsk Trykk, nr. 1, 1929 skrev han at man måtte være både blind og døv for å ikke innse at den moderne stil nå var i anmarsj, og: «Hører boktrykkerne til den nye tid, eller er vi dømt til å være efterlignere av de klassiske perioder?»

Det var to grunnbegreper i Nelsons forståelse av den nye retningen i typografien, nemlig blokken og geometrien. Sammen formet disse hans modernistiske arbeider i de første årene.

«I all moderne reklamesats er blokkeffekten ønskelig,» skrev han. Strevet med oppnå blokkform på teksten rammes imidlertid av den samme kritikken som ble den symmetriske typografien til del. Dette fordi både den symmetriske formen og blokkformen betød å underordne teksten til å tjene en forhåndsbestemt form. Funksjonalismens idé var motsatt: formen skulle følge av teksten selv, av dens innhold.

Nelson omtalte ofte den nye stilen som en «geometrisk stil». Han skrev at arrangementene måtte ha en geometrisk form, og at det skulle dannes kvadratiske effekter gjennom blokkmessige flater. Derfor var det nødvendig å forme teksten i blokker. Grunnlaget for dette synet ligger i funksjonalismen, som ville at produktene skulle formgis og produseres rasjonelt, som et ingeniørmessig arbeid. Men å lage et geometrisk typografisk arbeid var arbeidskrevende og neppe rasjonelt.

Nelsons forståelse av den nye typografien førte til en statisk form på arbeidene – de manglet ofte dynamikk. Materialet ble ikke behandlet i samsvar med dets logikk. Nelson var ikke alene om om dette. Det er forståelig at det var nødvendig å definere den nye typografien skjematisk. De nye tankene var fortsatt uferdige.


Dette mønstereksemplet viser hvordan Nelson bestrebet seg på å forme teksten som en blokk: i en linje er det satt inn fylltegn, i andre linjer er ordmellomrommene svært store. Fra Norsk Trykk nr. 2, 1930.

Uforbeholden modernist

I januar 1929 holdt Nelson et foredrag i Oslo Maskinmesterforening under tittelen «Modernismen i trykk og typografi». Deler av dette foredraget ble publisert i Norsk Trykk, nr. 2, 1929. Med dette framsto Nelson som overbevist modernist.

Hele artikkelen «Moderne typografi og trykk» kan leses her.

Nelson gikk i foredraget først gjennom stilhistorien. Han vektla sammenhengen mellom de enkelte tidsepokers karakter og deres uttrykksformer, og fastslo at «vi har de siste par hundre år ikke hatt noen bestemt stil, men har vaklet mellem de forskjellige gamle.» Men: «Vi er endelig nådd dit at vi kan øine overgangen til en helt ny stil såvel i arkitektur som annen kunst. Grunnen til den rivende utvikling, særlig i Tyskland, Frankrike og Amerika, av denne nye stil er angitt å være de mange nye opfinnelser som har forandret menneskenes tankegang, levemåte og smak. Våre hus, bruksgjenstande og kunst skal nu ved sitt utstyr betegne hvad de er laget for eller skal brukes til.»

Han gikk så inn på boktrykkhåndverket spesielt: «Det ser endelig ut til at vi igjen skal få en stil som krever smak og trening av hjernen. Den elementære typografi og farvelære er meget enkel, den har sitt utspring i det oprinnelige, derfor navnet elementær, og bygger på et geometrisk grunnlag. Cirkelen og kvadraten er de viktigste deler. Men der kan av disse lages de utroligste sammensetninger og kombinasjoner. Vi oversvømmes i disse dager med tyske trykksaker som er utført i denne manér, og der er virkelig mange vakre ting blandt dem.»

«En møteinnbydelse som blir husket av medlemmene. Funksjonalistisk,» var Nelsons kommentar til dette mønstereksemplet i Norsk Trykk nr. 2, 1930.

Han fortsatte: «Nu er stilrevolusjonen i full gang. Den utvaskede klassiske suppe, som i det siste hadde blitt så tynn at der ikke fantes mer kraft i den, har gitt plass for kraftige, sorte skrifter. Det ser nu ut som støperiene overgår hverandre i ny skriftskjæring og særlig er det tyskerne som her fører an og utviser stor aktivitet. Jeg ser av de siste amerikanske tidsskrifter at flere tyske støperier har åpnet filialer derover og har fått et stort marked for sine nye skrifter. De klassiske og noget naive amerikanske trykksaker er plutselig undergått en radikal forvandling.»

Dette var sterke ord av den tidligere beundreren av amerikansk, klassisk Caslon-typografi.

Arthur Nelsons arbeider får etter hvert en friere, mer dynamisk form, selv om de aldri ble utpreget radikale. Med Erbar grotesk i settekassa fikk han etter hvert også et mer tidsriktig materiale enn Caslon å jobbe med.

Arthur Nelson videre

Arthur Nelson var en mye brukt foredragsholder om den nye typografien de neste par årene. Han arrangerte flere satskonkurranser gjennom sitt tidsskrift, der han framholdt de modernistiske løsningene. Norsk Trykk inneholdt faste bilag med eksempler på modernistiske løsninger. Disse ble i 1930 utgitt som eget hefte.

Modernismen grep raskt om seg blant mange, særlig yngre, typografer. Og etter hvert ble også Max Rich. Kirste og flere andre toneangivende personer i norsk boktrykkverden tilhengere. Men Arthur Nelson var den første som presenterte den nye typografien for norsk grafisk bransje.

Nelson utga sitt magasin fram til 1935. Han møtte snart konkurranse: fra 1930 utga de skandinaviske typografforbundene et felles faglig tidsskrift – Grafisk Revy. Den nye typografien var det bærende grunnlaget for dette tidsskriftet. Men Norsk Trykk hadde adskillig godt stoff. Iblant ble Nelsons penn skarp og ironisk. Han hadde også en tendens til å framheve seg selv og sitt tidsskrift. Han hevdet flere ganger at både bladets utforming og dets satskonkurranser var blitt kopiert av andre. Ved én anledning ble slike påstander – med rette – kraftig avvist av samtlige organisasjoner og blader i det norske grafiske miljøet. Man får inntrykk av at Nelson etter hvert ble isolert.

Norsk Trykk hadde hele tida en tradisjonell form. Det radikale omslaget nederst (signert Ivar S. Olsen) ble presentert i nr. 5, 1930. Nelson spurte leserne: «Skal vi gi vårt blad ‘funkis’-omslag eller beholde det gamle?» Det gamle (øverst) ble beholdt.

Høydepunktet for den nye typografien i Norge var i 1930. Etter dette var det en avmatning. Man erfarte den nye typografiens begrensninger. Det ble også klart at den kunne leve side ved side med den klassiske typografien, som den nye typografiens forkjempere hadde ment den skulle avløse. Denne utviklingen ser man også i Norsk Trykk og i Nelsons arbeider for øvrig. Han oppga aldri sin Caslon-kjærlighet.

Nelson fortjener heder også for en annen institusjon i norsk grafisk miljø: i 1933 startet han og hans tidsskrift, sammen med Aftenposten, konkurransen Årets vakreste bøker. Den pågår fram til denne dag.

Flere som arbeidet i Oslos trykkerier på slutten av 1930-tallet kan fortelle at Nelson ikke var så godt likt blant alle boktrykkerne. Det er også blitt pekt på at han sto i motsetningsforhold til den etter hvert dominerende Max Rich. Kirste. Nelson fikk ikke den anerkjennelse og de posisjoner han muligens mente han fortjente. Dette er den viktigste forklaringen på at han i årene 1941–43 påtok seg rollen som rikslaugmester i det nazifiserte Norske boktrykkeres rikslaug. I 1943 solgte han trykkeriet – 65 år gammel. En innholdsrik faglig karriere var over.

Takk til Willy Enersen, Roald Halvorsen, Finn Henriksen, Laila Hilde, Gunnar Jacobsen, Arnstein Kirste og Reidar Warme, som alle har gitt meg verdifull informasjon om Arthur Nelson. Takk også til Ole Lund, som har gitt kritiske kommentarer til et tidlig utkast av artikkelen. Den endelige versjonen er kun jeg ansvarlig for.

Eksempel fra «Moderne typografi»-bilaget til Norsk Trykk nr. 5, 1930. Illustrasjonen er to geometriske ornamenter, mens tallene er sammensatt av typografisk materiell, noe som ble ansett som moderne.

Til samlesida om Arthur Nelson
Til hovedsida

Sist oppdatert 2006-11-15