Aksidenser eller aksidensarbeide er fellesbetegnelse for alle trykksaker utenfor bok-, tidsskrift- og avisarbeide. Det inndeles i følgende hovedgrupper:
1. Private trykksaker og foreningstrykksaker
2. Forretningstrykksaker
3. Reklametrykksaker
4. Offentlige trykksaker
5. Dokumenter og verdipapirer.
(...)
En generalregel for aksidenssats er optisk å uttrykke tekstens indre logikk ved forskjellige skriftstørrelser av samme karakter, skille det viktige fra det mindre viktige. Arbeidets hensikt bestemmer utstyret i en fri og uavhengig form. Mens boksatsen beveger sig innenfor en fast og rolig form, er aksidenssatsens former uendelige, men det skal være former som viser bevegelse og spenning.
I nutidens trykksaker er det skriften, som utøver all funksjon. Ornamentalt utstyr brukes bare yderst sparsomt. Et vakkert ornament, en strek eller litt strekmateriell, vel anbragt som skillemerke eller som en kraftig understrekning, forhøier ofte virkningen. Likeledes er papirets hvite flater, en sort eller kulørt flate i forhold til teksten og dens form typografisk flatekunst.
(...)
Aksidenssatsens form har utviklet og forandret sig med tidens smak og krav, behov og stilretninger. Den moderne aksidenssatsens mest elementære fordring er at formen gir det riktige uttrykk for tekstens korrekte opfatning. Innholdet må ikke stå i strid med formen. Det betinger også at teksten er korrekt avfattet. Elementær typografi betyr lettleselighet og hensiktsmessighet. Trykksakens hensikt er utelukkende å meddele noget eller å orientere, den skal formidle mellem selger og kjøper og gi oplysning om varens egenskap og karakter. Teksten må derfor gjengis i trykken således at enhver opfatter det viktigste raskt, lett og sikkert. Ut fra denne nøkterne opfatning og behandling av teksten med passende typer opstår formen. Herav fremgår tydelig at form og innhold er avhengig av hinannen. Innholdet er gitt av manuskriptet og i grunnen også formen.
Boktrykker Max Rich. Kirste (1873-1948) har hatt stor betydning for det norske grafiske miljøet. Gjennom sin «Yrkeslære for settere», utgitt i tre utgaver fra 1938 til 1965, la han grunnlaget for utdannelsen av flere generasjoner typografer. Etter læretid i Tyskland og noen år på nyutlærte svenners tradisjonelle reisevei, kom han til Norge i 1897. Hans Kirstes boktrykkeri ble en velkjent kvalitetsbedrift, og han var en produktiv skribent. Han deltok aktivt i grafisk organisasjonsarbeid, ikke minst i utdannelsesspørsmål. (...)
Den elementære typografi har ikke mange faste regler for aksidenssats. Den grunnleggende idé er riktig tekstklassifikasjon og sikker gruppering i forbindelse med oversiktlig anbringelse av teksten på papirets flate, således at middel og mål harmonerer. Istedenfor boksidens strenge ramme med avmålte marginaler, medvirker i aksidenssatsen uten hensyn til margen også den hvite, åpne flate som et avgjort skjønnhetsmoment.
Første gang lagt ut 11-12-2003
Sist oppdatert 11-12-2003
Som forløpere til hans «Yrkeslære» utga han «Håndbok for unge settere» I (1929) og II (1935). Mellom disse to hadde det vært en stilrevolusjon: «den nye typografien» hadde slått gjennom. Mens den første er tradisjonelt utformet, i et symmetrisk arrangement, er deler av den andre (omslag og tittelside) i funksjonalistisk stil. Og som utdraget over viser, er det den nye typografiens prinsipper som er basis også for bokas innhold.