Fabritius-skriften har gjenoppstått
Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)
Den høgnorske á for å
I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)
Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch
Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)
Turistforeningens T-merking
Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 16.3.2024
SØNNAFOR OG NORDAFOR
Sinsenkrysset i Oslo er nok landets mest kjente veikryss.
Krysset kan betraktes som grensa mellom den tette byen og de mer luftige drabantbyene. Og bakenfor dem ligger distrikts-Norge.
Her krysser Ring 3 med Trondheimsveien på hver sine plan, med rundkjøring for av- og påkjøring samt gang- og sykkelveier mellom dem.
Det er et kjent munnhell som karakteriserer alt «nordafor Sinsenkrysset» som nærmest ukjent og uinteressant for urbane Oslofolk, ikke minst for «eliten».
Planleggerne av krysset har moret seg med å støpe fire betongelementer som viser denne anekdotiske grenseoppgangen mellom by og land.
Uheldigvis ble støpeformen til bokstaven N snudd opp-ned da man støpte de to ordene i betong. I skrifter med seriffer (antikvaskrifter), som er brukt her, blir det som følge av dette tydelig at noe er feil:
Sinsenkrysset er ikke alene om denne feilen. Den kan observeres i hvert fall ett annet sted i Oslo!
Det er vanskelig å komme på nært hold av disse inskripsjonene uten å våge livet. Dette er et foto av krysset fra nord, der en av «nordafor»-tekstene er ringet inn:
(18.8.2024)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.