Norges-alfabetet og Norgesprofilen
For å møte behovet for forbedret utenlands-presentasjon av Norge - gjennom næringslivs- og reiselivsorganisasjoner, Nortra, Eksportrådet og Utenriksdepartementet - utarbeidet Rådet for Norges-informasjon en Norges-profil. Oppgaven ble gitt til Designco, et selskap dannet i fellesskap av Anisdahl/-Christensen og GRID Strategisk Design.
Norges-profilen besto av en omfattende utredning av hva som er spesielt med Norge, og to konkrete design
Særlig alfabetet ble svært negativt mottatt i designmiljøet. Det ble kritisert for å være stygt og uforståelig, og ble heftig debattert. Dette var kanskje den mest interessante debatten om norsk grafisk design på mange år.
Alfabetet ble brukt i et visst omfang i årene etter, særlig i trykksaker for norsk reiseliv, men innfridde neppe forventningene til oppdragsgiverne og skaperne. Norges turistråd (tidl. NORTRA) gikk i 1999 over til en annen designprofil, inkludert andre skrifter (Dax og Runa Serif).
Torbjørn Eng
Logoalfabetet
Fra Rådet for Norges-informasjon sin dokumentasjon
«Prosjektets mest sentrale profilelement er et eget utviklet skriftsnitt. Dette alfabet er så særpreget og har så høy gjenkjennelsesvedi at det i seg selv vil fungere som logo.
Det skal benyttes til hovedlogotypes og ved begivenheter som defineres som profilskapende for Norge. Som f.eks. internasjonale kultur- og sportsarrangementer, utstillinger, messedeltagelser, publikasjoner, plakater, annonser og tilsvarende profilerende materiell.
Alfabetets grunnidé er basert på en forening av to skriftsnitt til ett snitt - en tanke som er i beste tradisjon med vår folkekunsts forhold til stilperioder.
Norsk folkekunst kjennetegnes bl.a. ved sin frie og uhøytidelige blanding av elementer fra ulike stilperioder.»
Prosjekt Norges-profil
Tidsskriftet «Grafisk design» behandlet i nr. 3/90 Prosjekt Norges-profil, og informasjonen om prosjektet var «godkjent» som etterrettelig av Designco. Jeg gir her noen utdrag av denne artikkelen, som ble skrevet av Rolf Karlstrøm.
«I Utenriksdepartementet - med dets ambassader og konsulater - og i de deler av det øvrige offentlige apparat, som har til oppgave å 'selge Norge' - i første rekke Eksportrådet og Nortra - har man lenge følt at måten man presenterer Norge på utenlands spriker for mye.»
«Gjennom kunnskaps- og holdningsundersøkelser i Vest-Europa og USA er det slått fast at våre potensielle utenlandske kunder og mulige turister har ytterst diffuse inntrykk av hvem vi nordmenn er og hva vi har å tilby.»
«Hva er spesielt med Norge?»
«Som nasjon har vi svingt mellom oppgangstider og nedgangstider med tilbaketrekning til fjellheimen. Kystlinjen er aksepunktet. Vi skapte vårt ry og vårt omdømme på havet og i fjerne farvann - som røffe helter og våghalser. Samtidig har vi temmet vårt fjelland til et godt sted å bo, bl.a. ved hjelp av kulturimpulser hentet gjennom våre utferder. Fra dette stammer den norske to-sidigheten.»
«Vi har aldri hatt noen sterk adel eller dominerende klasseforskjeller. 'The Quality of Equality'.»
(...)
«Den visuelle Norges-profilen skal uttrykke:
Likeverd
Kontraster
Kvalitet og pålitelighet
Djervhet og nøysomhet
Frodig minimalisme»
«Når man ser hva gruppen har presentert, får man en følelse av at 90% av arbeidet har bestått av utredning og de siste 10% av design. 'Riktig!' svarer Holtskog.»
LOGOALFABETET
«Designco gikk tidlig bort fra tanken om å utvikle et eget merke eller symbol, som skulle kunne sette et norsk stempel på alt fra kultur til tungindustri.»
«Som konklusjon valgte de derfor å utvikle hva de kaller et logoalfabet. Grunnideen er basert på en forening av to skriftsnitt (Gill Sans og Bodoni) til ett snitt - i pakt med norsk folkekunsts tradisjoner for 'fri og uhøytidelig blanding av elementer fra ulike stilperioder'.»
«Den konsekvente plasseringen av brede felt på bokstavenes venstre side, som bl.a. bryter med naturlig tyngde for opp- og nedstrøk ved kalligrafisk utforming av skrift, er bevisst gjort. Slike stilistiske feil hører ifølge opphavsmennene til norsk folkekunsts typiske trekk.»
«Designco mener at de her har utviklet et alfabet med 'stort særpreg og høy gjenkjennelsesverdi'. Deres tanke er at dette skriftsnittet - når det er innarbeidet - i seg selv vil signalisere 'Norge'.»
Reaksjonene
Logoalfabetet fikk stryk av nesten alle, for å være stygt, uelegant, uforståelig, ubrukelig, for enkelt satt sammen, vanskelig å bruke i lange ord.
Kai Gjelseth, som underviser i skrift på Statens håndverks- og kunstindustriskole, skrev i det samme nummeret en større artikkel, der alfabetet plasseres i en skrifthistorisk sammeheng. Hans råd var: Det er ingen skam å snu! De hårreisende eksemplene på bruk av Norges-alfabetet ovenfor, stammer fra denne artikkelen.
25. oktober 1990 ble Norges-profilen presentert og debattert på et åpent møte for grafiske designere og andre. Anisdahl påsto der, at all skepsis og motstand til tross, ville Norges-alfabetet etter noen år være alment likt. Det skjedde ikke. Tvert om, i år 2001 ser det ut til å være nesten helt ute av bruk.
Min vurdering
Ideen med å lage et logoalfabet er god, men vanskelig gjennomførbar. Antakelig må kravet til et logoalfabet være like høyt som til en vanlig skrift - nemlig at det lager gode ordbilder, som er estetisk tilfredsstillende og lesbare. I dette tilfelle faller forsøket helt gjennom fordi alfabetet er dårlig utført. Norges-alfabetet er meget vanskelig å bruke, fordi det som regel gir stygge, ubalanserte ordbilder. At alfabetet kun består av versaler (store bokstaver) bidrar nok sterkt til at ordbildene fungerer dårlig. (Det er et alminnelig anerkjent faktum i typografien at tekst satt med kun versaler har dårligere leselighet enn tekst satt med både versaler og minuskler (små bokstaver).)
Det eneste som etter min mening fungerer, er når det brukes nettopp i ord som Norge, Norway, Norvège. Men da er det i praksis bare en logo for Norge, noe som skaperne ikke ønsket å lage.
Begrunnelsen for stilblandingen i skriften - at dette er karakteristisk for norsk folkekunst og folkekarakter, at nordmenn ikke forstår de kontinentale stilarter og derfor blander dem uten kjenne reglene for god smak, at nordmenn typisk kan tegne skrift feil i forhold til skrifttradisjonen (det nevnes eksempelvis vekslingen mellom tykke og tynne streker i antikvaskrift) - holder neppe mål, da man ser slike feil også i land som er nærmere knyttet til europeisk kunsthistorie (dette har jeg selv observert flere ganger).
Det er likevel interessant at denne skriften er i tråd med viktige strømninger innen grafisk design og skriftutvikling på 1990-tallet. Dette var et tiår med stor grad av eksperimentering med skrift. Skrift ble manipulert, forvansket, forvridd, stilelementer ble blandet - akkurat som i Norges-alfabetet. I 1991 ble f.eks. skriften Fudoni lansert, der en normal Bodoni er tilført elementer fra en fet Futura. Slik skrift fant sin anvendelse i hovedsaklig smale, avantgardistiske miljøer. Mens staten Norge altså skulle presentere seg internasjonalt med en slik eksperimentell skrift!
Ny versjon av Norgesalfabetet!
Grafisk designer Leif Frimann Anisdahl, hovedmannen bak Norgesalfabetet, ble i 2002 fortjenestefullt tildelt Norsk Forms «Jacobprisen». I denne anledning ble noen av hans mange arbeider stilt ut i Norsk Forms lokaler i Oslo i januar 2003. Blant disse var tre skrifter, - for Storebrand-konsernet, for Norsk Hydro, og «Norgesalfabetet».
Men det var ikke helt likt det Norgesalfabetet som tidligere har vært kjent: Seriffene var borte. Likedan den avsluttende kulen i J. Bortsett fra i beinet i R er Bodoni-elementet i Norgesalfabetet forsvunnet. Sammenlign bildet til høyre med illustrasjonen på toppen av denne siden. Se stor versjon av bildet til høyre her.
Det ble ikke informert om at endringer hadde funnet sted, eller årsaken til dette.
I Norsk Forms utgivelse «Bulletin» nr. 39 (1/2003) ble for øvrig alfabetet gitt betegnelsen «Det norske alfabet».
Sist oppdatert 2003-02-14
