Den automatiske justeringen i de grafiske programmene kan resultere i ei linje med større ordmellomrom enn ønskelig. Eller det kan være ubalanse i justeringen mellom nærliggende linjer. Uheldige utgangslinjer («horunger»), uheldige plasseringer av avsnittstitler – alt dette betyr at man ofte vil ønske å få mer tekst inn på ei linje, eller føre noe tekst over til neste linje.
Her er noen «knep» som kan anvendes for å oppnå dette, som jeg delvis har hentet fra faglitteratur fra håndsatsens tid (sats med løse blytyper fram til fotosats ble tatt i bruk).
De viser hvor høye standarder man hadde den gang, og hvor mye arbeid som kunne legges i arbeidet med å oppnå et mest mulig jevnt satsbilde. Men det var nok kun i finere arbeider at det kunne forsvares å være så nøye som disse metodene tilsier. Det gjelder også i dag.
VED ØNSKE OM Å FÅ INN MER TEKST
a) Knip inn litt mer ved hvert eneste ordmellomrom, slik at de blir mindre enn det som er satt som minimum i innstillingene. Ordmellomrommene på ei enkelt linje kan være overraskende små uten at det merkes.
b) Knip inn etter forkortelsespunkt, eksempelvis etter s-en i f.eks. Her er ordmellomrommet optisk noe større enn andre steder, på grunn av luften over punktumet.
c) Knip inn foran A, C, G, J, O, Q, T, V, W, Æ, Ø og Å. Formen på disse bokstavene gjør at ordmellomrommet optisk er noe større her enn andre steder.
d) Knip inn ved ordmellomrom mellom f.eks. o og e. Formen på disse bokstavene gjør at ordmellomrommet optisk er noe større her enn andre steder. Følgende minuskler har en rund form på høyre side: b, o, p, ø. Følgende har en rund form på venstre side: c, d, e, o, q, æ, ø. Ved sammenstillinger av disse kan man knipe inn ørlite.
e) Knip inn etter komma. Her er ordmellomrommet optisk noe større enn andre steder, på grunn av luften over kommaet.
f) Knip inn etter punktum. Her er ordmellomrommet optisk noe større enn andre steder, på grunn av luften over punktumet.
g) Knip inn foran og bak tankestrek, når tankestreken betyr en pause, og har ordmellomrom foran og bak.
|
|
Eksempel på kniping for å oppnå optisk like ordmellomrom, og derved også kunne få inn mer tekst på linja.
a) viser vanlig ordmellomrom
b) viser resultatet etter kniping mellom punktum og d
c) viser ved et rødt rektangel gevinsten (spart plass) i eksempel b)
|
|
h) Hvis fontens kerning eller programmets optiske kerning ikke er tilfredsstillende, kan det knipes enkelte steder, f.eks. mellom r og . (punktum) og mellom T og y.
VED BEHOV FOR Å FØRE NOE TEKST OVER TIL
NESTE LINJE
Da er utfordringen å gjøre store ordmellomrom mindre påfallende, ved å plassere den ekstra luften på steder den gjør minst av seg. Øk f.eks. ordmellomrommene mellom bokstaver som har en loddrett stamme inn mot ordmellomrommet (f.eks. mellom l og k). Hensikten er å oppnå optisk like stort ordmellomrom som på de stedene der et punktum, et komma eller runde bokstavformer gir litt større optisk ordmellomrom.
Ovenstående er noen grep man kan gjøres på mikrotypografisk nivå. Som regel vil det være mer virkningsfullt å påvirke de store justeringsproblemene ved å regulere størrelsen på illustrasjoner, ved å legge inn ei ekstra blanklinje over en avsnittstittel o.l.
|
|
(Tidligere ble arbeidet med å finne det optimale mellomrom mellom ordene på ei linje kalt «utslutning», og mellomromstypene i bly og messing (halvgefirter, spatier osv.) ble kalt utslutninger.)
|
