Typografi i Norge

• Historie
• Skrift
• Typografi
• Ymse
• Lenker

Hundre år gammel lærdom i norsk typografi

Rübsamens Aksidenssats (1914)

Av Torbjørn Eng

I 1908 startet undervisningen i de tekniske aftenskolers fagklasser for boktrykkere i Kristiania. Dette var den første formelle undervisningen for setter- og trykkerlærlinger i Norge.

Som lærer i aksidenssats ble faktor Eugen H. Rübsamen ansatt, mens typograf August Mortensen sto for undervisningen i boksats. Maskinfaktor Wm. Lundstedt var lærer for trykkerlærlingene.

Aksidenser er, som Rübsamen selv skriver i sitt hefte Aksidenssats, «alle de mangfoldige smaa tryksager, som benyttes i det private og i forretningslivet for de mest forskjelligartede øiemed». Aksidenser kan også defineres negativt: det er alle de trykksakene som ikke er bøker eller aviser.

Etterspørselen etter aksidenser var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Det skyldtes samfunnsendringer, og ikke minst utviklingen i næringslivet. De framvoksende industri- og handelsbedriftene trengte bl.a. brevark, fakturaer, brosjyrer, plakater og lignende. Men de etablerte boktrykkeriene hadde lenge ikke fanget opp dette nye forretningsområdet. I første del av 1800-tallet var det den nye grafiske teknikken litografi som konkurrerte ut boktrykkerne. De litografiske trykkeriene kunne utføre trykksakene friere og mer kreativt enn boktrykkerne, som var bundet av det tilgjengelige firkantete typografiske materialet. Seinere var det bok- og papirhandlere med en egen trykkpresse og litt satsmateriale på bakrommet som tok sin del av kaka. Rundt århundreskiftet erkjente boktrykkerne at dette måtte de gjøre noe med.

Eugen H. Rübsamens hefte om aksidenssats må sees i lys av dette, selv om skolering på dette nye feltet begynte allerede med Hermann Scheiblers Lære- og mønsterbog for typografer, utgitt 1896. Rübsamens lille hefte er bare en kort innføring på 31 sider, sammenlignet med Scheiblers 143 siders gjennomillustrerte bok i stort format. Scheiblers bok ble utgitt i tida for den såkalte «frie retning» i typografien, mens Rübsamens hefte på sett og vis distanserer seg fra denne noe kaotiske stilretningen og argumenterer for et enklere, behersket grafisk uttrykk.

Eugen Heinrich Rübsamen ble født 16. februar 1874 i Stuttgart i Tyskland. Dette framgår av en liste over avholdte svenneprøver i Kristiania i Nordisk trykkeri tidende nr. 1, 1908. Fra 1906 ble det nemlig innført tvungne svenneprøver i Norge (i realiteten var dette ingen svenneprøve, men en mesterprøve), og Rübsamen gikk opp til denne til tross for at han allerede var utlært i Tyskland. Han var for øvrig slett ikke alene blant allerede utlærte svenner og faktorer om å avlegge en slik formell svenneprøve i åra etter 1906. Av lista over avholdte svenneprøver leser vi at han ble utlært i november 1892 i Hofbuchdruckerei zu Gutenberg i Stuttgart. Hans svenneprøve i Norge ble bedømt med toppkarakteren «Udm. g.».

I Nordisk trykkeri tidende nr. 6, 1918 ble Rübsamens hefte sterkt kritisert av signaturen «Argus». Kritikken gikk i stor grad på dårlig språk, som må tilskrives forfatterens utenlandske bakgrunn. Men også dets form fikk unngjelde:

Hvad angår det tekniske, utstyret, saa er dette likesaa skematisk og tysk som indholdet er formløst. Det er hverken ren boksats eller aksidenssats. Det er uheldig for den norske typografi at være i den grad bundet av det tyske, som her er kommet tilsyne, og det lover ikke godt for fremtiden, naar ungdommen gjennem fagskolen skal «germaniseres» ikke bare i sprog, men ogsaa i sin opfatning av satsutstyret.

Rübsamens lærerkollega August Mortensen gjorde i NTT nr. 8 1918 det klart at han ikke var «Argus».

Sett med nåtidas øyne er det mange fortsatt gangbare synspunkter i Aksidenssats, om de enn uttrykkes på en omstendelig måte. Rübsamen påpeker flere ganger at det, helt riktig, er budskapet og teksten som skal bestemme formen, og ikke omvendt. Ornamentering må derfor komme i annen rekke. Ved å vektlegge dette, distanserte han seg fra foregående typografiske stilperioder, som «den frie retnings» tid. Mye plass brukes til å diskutere tittelformer – et velkjent typografisk tema. Blokktitler, symmetriske titler, titler med forskyvede linjer blir behandlet, mens han advarer mot bueformede og skrå titler – om da ikke kunden krever dem. Han påpeker fordelen, både for setteren og kunden, av at arbeidet skisseres før det utføres. Manuskriptet kan om nødvendig omarbeides av setteren, for å kunne gi det en typografisk form som kommuniserer budskapet bedre. For i motsetning til ved manuskripter til bøker, er teksten til aksidenser forfattet av personer som ikke alltid vet hvordan budskapet kan uttrykkes virkningsfullt.

ENGLISH SUMMARY
The first school for apprentices in the printing trade in Norway was started in 1908 in Kristiania (today’s Oslo). Eugen H. Rübsamen was engaged as teacher in typesetting of ephemeral objects like letterheads, pricelists, invoices and the like. He wrote an introduction to this for his students, called «Aksidenssats». As an early example of Norwegian printing literature it is of interest to connoisseurs of Norwegian typography. Rübsamen was of German origin, and the booklet was strongly criticized in an anonymous article in the Norwegian printing journal Nordisk trykkeri tidende in 1918 for its German-Norwegian language, but also for its German typographic style.

Først publisert 24-01-2016
Sist revidert 03-02-2016

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff. THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end. ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!