Norgesalfabetet og Norgesprofilen
Da Norge forberedte seg på vinter-OL 1994 på Lillehammer fikk myndighetene utarbeidet en grafisk Norgesprofil for presentasjon utenlands. Det nye Norgesalfabetet var en del av denne. Skrifttypen skulle uttrykke et norsk særpreg, ved en fri og uhøytidelig blanding av elementer, men ble oppgitt etter få år. ->Mer (19.5.2025)
Skriftdesigner Herbert Thannhaeuser og Følg kaldet!
Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen. Valget av den lite kjente skriftdesigneren Herbert Thannhaeusers skrift var også uvanlig. ->Mer (5.3.2025)
Forening for norsk bokkunst 1900–1970
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Historien om norsk skriftstøping
Norske trykkerier importerte ikke all sin blyskrift fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 27.12.2025
SKRIFTDESIGNEREN MAGNUS RAKENG GJENNOM 30 ÅR
Magnus Rakeng var den første norske skriftdesigneren som hadde kommersiell suksess. 30 år etter skriften Pilot i 1995, hans første digitale skrift, avholder han en utstilling over sin store produksjon i Galleri Grafill.
Et av de første bruksområdene til Pilot (se illustrasjonen under) var på emballasjen til en norsk toffee-fylt sjokolade, der skriften matchet det bløte, tyktflytende innholdet på en perfekt måte.
I min oversikt over norske typografiske skrifter finner man i tillegg til Pilot også Rakengs Envy, Radio, Superduper, Telenor (med Stian Berger) og Statoil.
Jeg sluttet å registrere norsk skriftproduksjon i 2010 – det ble en uoverkommelig oppgave, da feltet snart ble tett av talentfulle skriftdesignere med en stadig større produksjon. Magnus Rakeng fortsatte som Norges mest brukte formgiver av skrift, blant annet for de store institusjonene DNB, Norsk Tipping, Ruter, Avinor og Posten.
Jeg har fulgt Rakengs arbeider med interesse og anerkjennelse i disse 30 åra. Jeg intervjuet ham for tidsskriftet Skrift (nr. 1, 2009).
Rakengs utstilling i Galleri Grafill har tittelen «Bok Stavelig Malt». Viktigere enn de fire montrene som viser et utvalg av hans digitale arbeider, er hans nye skriftbaserte malerier. I disse dekonstruerer han sine bokstaver til detaljer som han sammenstiller i interessante collager, noen ganger i svart og hvitt, andre ganger med flere farger (illustrasjonen over).
Slike collager er ikke noe helt nytt for skriftelskende designere. Med den fleksible digitale teknologien har også andre laget vakre bilder av sammenstillinger av bokstaver. Det nye her er at Rakeng har gått fra digitale skrifter til manuell pensel (akryl på trefiberplate), noe som gir et røft uttrykk, der malingen gjerne kan renne fritt nedover.
Man kan spørre seg om hensikten med å lage malerier av digitalt skapte former, der resultatet også kunne vært laget digitalt, men dette er vakre bilder, og de ser ut til å selge godt.
(27.9.2025)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.