Typografi i Norge

HISTORIE
1800-tallets bytte av arbeidsprøver
Fra lærling til svenn og mester
Skriftstøping i Norge
Watzulik og Skandinavia
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne & bøkene
Gerhard Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet

SKRIFT
Skriftens utvikling 1872–1997
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?

TYPOGRAFI
Initialer i typografien
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet

YMSE
Anmeldelser
Sett og notert

EKSTERNE LENKER
Paul Shaw letterdesign
Medielærling (historisk)
Handbokbinding
Stockholms typografiska gille
Typotheque
Practical typography
Shinntype: Writing
Bøthuns bokverksted
Phinney on Fonts
Typografie.info
Lenker grafisk historie
typografi&skrift
->FLERE

Fortsatt ubesvarte spørsmål, men dette er den ukjente...

Historien om skriftstøping i Norge

Av Torbjørn Eng

Typografer, grafiske designere og andre med kjærlighet for skrift vil gjenkjenne navn som Stempel, Berthold, Amsterdam og Stephenson, Blake & Co. Ltd. som tidligere hederskronte skriftstøperier. Disse forsynte den grafiske bransjen, også den norske, i en årrekke med blyskrift. Men Norge var ikke alltid helt avhengig av import av skrift til sine trykkerier.

Norge har også en historie innen skriftstøping. Både en kjent, om enn lite omtalt historie, og en ganske ukjent historie. Men historien om norske skriftstøperier har fortsatt mange hull.

Den kjente historien handler om Det norske skriftstøperi i Oslo, som støpte skrift i 30-40 år. Sortimentet var basert på lånte og kjøpte matriser fra Monotype Corporation i England.

I 1960 utga firmaet ei bok i anledning sitt 25-årsjubileum. Her heter det: «Det hadde til da (bedriftens oppstartsår 1934, min anm.) ikke eksistert noe skriftstøperi i Norge.»

Dette er ikke korrekt. Den så å si ukjente historien om norsk skriftstøping handler om hele seks andre skriftstøperier, fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

Det er ingen holdepunkter for at det ble laget originale skrifter i disse skriftstøperiene. Å formgi og produsere en original skrifttype var et stort og kostbart arbeid som forutsatte et stort marked, i tillegg til høy fagkunnskap og kunstnerisk talent. Likevel er dette en interessant flik av norsk boktrykkhistorie, som gir et glimt inn i forholdene i bransjen da den den var i sterk vekst og tok form for 130 år siden.

Det norske skriftstøperi

La meg begynne med Det norske skriftstøperi. Det startet som et skriftstøperi under den grafiske utstyrsleverandøren Olaf Gulowsen A/S i 1934. Det var tilknyttet skrift- og settemaskinprodusenten Monotype i England gjennom deres nordiske sentral for skriftmatriser i Stockholm: Scandinavian Display Matrix Library, som var i virksomhet i hvert fall fram til 2. verdenskrig.

I 1950 ble støperiet skilt fra moderfirmaet under eget navn. I 1960 hadde bedriften 12 ansatte. Jeg har ikke kunnet fastslå når bedriften opphørte.

I den nevnte jubileumsboka ved firmaets 25-årsjubileum i 1960, Halvor Durban-Hansens Skrift og typer, kan vi lese at uten samarbeidet med Monotype ville skriftstøperiet ikke vært mulig å realisere. Men markedet satte pris på muligheten for omgående levering av skrift fra et innenlands støperi, når kvaliteten var god og prisene konkurransedyktige.

Utvalget av skrift var begrenset, som vist i denne skriftprøven, som av Nasjonalbiblioteket er anslått til å være utgitt i 1940. Skriftene ble støpt i grader (størrelser) fra 6 til 72 punkter, men kun Bodoni dekket hele dette spennet. Så å si alle skriftene i prøven lar seg identifisere som Monotype-skrifter.

En brosjyre fra 1950-tallet viser at sortimentet ble utvidet noe, bl.a. med de populære bokskriftene Bembo og Goudy, mens andre skrifter var gått ut.

Et ark i Det norske skriftstøperis skriftprøve fra 1940 som viser den dengang populære skriften Cochin.

Skrift og typer er både en vakker og interessant bok, som kan kjøpes antikvarisk. Den gir blant annet en innføring i historien og teknologien knyttet til skriftstøping, som er nyttig å kjenne til i det følgende:

Skriftstøpingens tekniske grunnlag

Opprinnelig besto framstillingen av typer i å først gravere et såkalt stempel i stål, der bokstaven sto i relieff – en såkalt patrise (far-form). Dette stemplet ble så preget inn i et annet metallstykke, slik at bokstaven sto dyptliggende i dette – en såkalt matrise (mor-form). Fra matrisen støpte man blytypene i et manuelt støpeapparat, en etter en. Før de var klare til bruk, måtte overflødig metall slipes av typene. Et dagsverk kunne resultere i 4000–5000 typer.

Til venstre: en skriftstøper i det 17. århundre, sammen med en kvinne som sliper typene. Til høyre: patrise, matrise og støpeinstrumentet ved håndstøping.

På 1800-tallet ble denne prosessen forbedret på flere måter. Håndstøpingen ble etter 1838 avløst av en skriftstøpingsmaskin som økte produktiviteten fire–fem ganger. Etter 1853 kom komplettmaskinen, som ikke bare støpte typene automatisk, men også ferdigstilte dem gjennom sliping og justering. Komplettmaskinen hadde en kapasitet på 6000–10.000 typer i timen, avhengig av skriftgraden på typene.

Framstillingen av matriser – altså originalen i skriftstøpingsmaskinene – ble først forenklet gjennom oppfinnelsen av galvanoplastikken i 1837. Teknikken gikk ut på å senke patrisen i et elektrolytisk bad. Derved ble det utfelt en avstøpning av den, i nikkel eller kobber, som så kunne brukes som matrise ved støpingen av typene. Neste skritt i den tekniske utviklingen var at det mot slutten av 1800-tallet ble utviklet boremaskiner som framstilte patriser og matriser i metallet, nøyaktig etter tegninger av bokstavene.

Fem norske skriftstøperier på 1800-tallet

Det hadde ikke eksistert noe skriftstøperi i Norge før 1934, hevdet altså Det norske skriftstøperi i 1960. Seks firmaer beviser det motsatte: Først Wilh. Brede, den første skriftstøper i Norge, som drev fram til 1878. Så S. Isaksens skriftstøberi som ble etablert i 1874, mens M. J. Jacobsens ble etablert i 1878. I 1887 åpnet G. Andresen et skriftstøperi i Kristiania, som annonserte hyppig i Typografisk meddelelser i ett års tid, fram til begynnelsen av 1888. Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik annonserte i et par utgaver av det samme bladet i 1891. Og til slutt: Den grafiske fagforretningen Jens Aanesen hadde også et skriftstøperi, som var i drift i hvert fall fra 1918. Alle disse bedriftene lå i Oslo (Christiania/Kristiania).

De to skriftstøperiene i Christiania annonserte side om side i Den typografisk forenings blad Typografisk meddelelser nr. 14 1884. Se stor versjon her.

Det er ikke mye som er kjent om disse skriftstøperiene, og vi vet lite om hva slags skriftstøping de utførte.

Skriftstøper Wilh. Brede har jeg funnet omtalt først i en liten opplysning i bladet Udstillings-Tidende fra Den norske kunst- og industriudstilling i 1883 (se under). Vi skjønner av denne at hans virksomhet trolig ble videreført av M. J. Jacobsen, samme år som sistnevnte firma ble etablert. Deretter omtales han i Nordisk Trykkeri Tidende i 1910, der arbeidet for å samle gammelt grafisk utstyr til et boktrykkmuseum ble omtalt. Noe «gammelt skriftstøperverktøi» var tatt vare på fra Bredes virksomhet, leser vi her.

Litt mer om Brede kommer fram gjennom C. Nyrops artikkel fra 1875 om danske skriftstøperier. Wilh. Bredes far, F. (Frederik) U. Brede anla et skriftstøperi i København på begynnelsen av 1830-tallet. Etter hans død i 1851 overtok sønnen, «men han formaaede ikke at lede det. Skriftstøberiet blev solgt, og han reiste til Christiania.» Noe skriftstøpingsutstyr og matriser har han trolig beholdt og tatt med nordover.

Om de fire øvrige firmaene som vi vet drev på 1800-tallet, vet vi mer. Som deres annonser forteller, utførte de også galvanoplastikk, mens M. J. Jacobsen, S. Isaksen og Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik i tillegg leverte stereotypi-tjenester. Galvanoplastikken ble nevnt over: den kunne rasjonalisere framstillingen av matriser i skriftstøpingen. Men den var også en teknikk for mangfoldiggjøring av klisjeer (trykklare illustrasjoner i relieff). Som stereotypi, kunne den i tillegg brukes til å mangfoldiggjøre trykkformer, f.eks. for å unngå at de behøvde å bli satt flere ganger når de skulle bli trykt flere steder eller på flere maskiner, eller for å lage flere trykkformer for slik å spare slitasje på originalformen under trykkgangen. Stereotypiens teknikk var å lage en matrise av papirmasse ved å presse den sammen med trykkformen. Deretter ble tatt en avstøpning av den formede papirmassen.

M. J. Jacobsens bok med utvalget av deres klisjeer.

For M. J. Jacobsen er det bevart en bok med over 2000 originale illustrasjoner som firmaet solgte som klisjeer. I denne boka, som Nasjonalbiblioteket anslår å være utgitt i 1885, heter firmaet «M. J. Jacobsens Skriftstøberi, Xylografi- & Galvanoplastikanstalt». Illustrasjonene var trolig xylografier (tresnitt på endeved), cirka 2000 i tallet, som de leverte avstøpninger av.

Disse to bedriftene hadde flere bein å stå på enn skriftstøpingen. Galvanoplastik og stereotypi var på denne tida nært forbundet med skriftstøping. Denne reklamen, fra 1890-tallet, for det i dag lite kjente tyske skriftstøperiet A. Numrich i Leipzig viser også dette.

Annonse for M. J. Jacobsen i Typografernes Bazar-Trompet, oktober 1885.

G. Andresens første annonse i Typografiske meddelelser nr. 5-6 1887, som bekjentgjør hans firma.

Avishodet til Udstillings-Tidende. Utstillingslokalene var på Tullinløkka, før Historisk museum ble bygget. Bladet ble utgitt av Jonas Rasch og trykt i Det Mallingske Bogtrykkeri.

Den norske kunst- og industriudstilling 1883

Sommeren 1883 var det en stor utstilling i Christiania: Den norske kunst- og industriudstilling (i noen publikasjoner er navnet snudd om på, til Den norske industri- og kunstudstilling). Begge disse to skriftstøperiene stilte ut eksempler på sin produksjon, noe også flere trykkerier gjorde.

I utstillingens avis Udstillings-Tidende nr. 23 gir Chr. H. Knudsen, formann i Den typografiske forening i Christiania, en vurdering av disse to skriftstøperienes arbeider:

Fra vore to Skriftstøbere, S. Isaksen og M. J. Jacobsen er udstillet adskillige vakre Sager, som vidner om, at Norge ogsaa i denne Branche vil forsøge at konkurrere med Udlandet. Naar man sammenligner de overfor hinanden opstillede Sager fra disse to Skriftstøberier, vil man vistnok som upartisk Iagttager komme til det Resultat, hvad Skriften angaar, at med Hensyn til Snit og Afpudsning staar de af Isaksen udstillede øverst. Begge har gode Stereotyp- og Galvanoplader.

Det er en nyhet for oss i dag, når han videre skriver: «Noget af det interessanteste, Isaksen har udstillet, er en af ham selv helt igjennem forarbeidet Skriftstøbermaskine, som ingen Bogtrykker bør forbigaa uden at kaste et Blik paa den.»

Referatet fra Den norske kunst- og industriudstilling forteller at begge disse bedriftene støpte skrift. Når det nevnes at S. Isaksens skrifter var best på «snit», betyr det at deres skrifter var estetisk best, ifølge referenten, Christian Holtermann Knudsens smak.

Hederlig omtale på industriutstillinger

Slike utstillinger var generøse med medaljer i gull, sølv eller bronse til utstillerne. De to skriftstøperiene fikk ikke medaljer i Christiania 1883, men «hæderlig omtale»: M. J. Jacobsen for «Skriftstøbning og Galvanoplastik», S. Isaksen for det samme, pluss for «Stereotypistøbning». Dette brukte de begge i sin markedsføring.

M. J. Jacobsen smykket seg med flere priser. Typografiske meddelelser skrev i nr. 39, 1885 at M. J. Jacobsen «erholdt ved Udstillingen i Kristiansand Mention honorable for Galvanoplastik og Stereotypi». Også i Liverpool 1886 og i Paris 1889 ble bedriften hedret. Ti år etter utstillingen i Christiania i 1883 brukte firmaet disse utmerkelsene fortsatt i sine annonser.

Dette håndstøpingsverktøyet stammer fra S. Isaksens skriftstøperi, og tilhører Norsk teknisk museum. Museet har endel verktøy og maskiner knyttet til skriftstøping i sin samling. Disse kan studeres på digitaltmuseum.no.

Som vi ser var støping i galvano og stereotypi et vesentlig arbeidsområde for S. Isaksen, Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik og M. J. Jacobsen, galvano også for G. Andresen. Men hva slags skriftstøping utførte de? Etter mine opplysninger er det ikke bevart noen skriftprøver fra disse firmaene. Mitt svar er derfor basert på kvalifisert synsing.

Det er mest sannsynlig at de kjøpte matriser fra utenlandske, og da trolig tyske, skriftstøperier, og støpte fra disse. Det var helt vanlig. Det var kun få skriftskjærere i virksomhet i Europa, det å ferdigstille et stålstempel av en bokstav eller et annet tegn var et spesialisert og høyt kvalifisert arbeid. Dette stålstemplet ble så «far» (patrise) til mange matriser. Vi ser at de øvrige skriftstøperiene i Norden også kjøpte matriser for skriftstøping, og ikke, eller i liten grad, skar egne originale patriser. I Tyskland var det også enkelte store trykkerier som kjøpte matriser og støpte skrift til eget behov i sitt eget skriftstøperi.

Matriser var altså til salgs fra skriftstøperiene. Det er foreløpig ikke sannsynliggjort at S. Isaksen, Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik, G. Andresen og M. J. Jacobsen støpte egne skrifter.

Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik annonserte i kun to utgaver av Typografiske meddelelser i 1891, her i nr. 46.

Hvor store var disse bedriftene? Tor Are Johansen refererer i sin pressehistoriske forskning til Statistik over Norges Fabrikanlæg 1879–1895, som har registrert mellom en og tre skriftstøperier i denne perioden, med et samlet antall ansatte som varierte mellom sju og femten. Skriftstøping i Norge var en liten bransje. Årsaken til dette er bl.a. som han skriver:

Det er vanskelig å si hvor stor del av markedet disse bedriftene klarte å erobre. Tatt i betraktning at de ble etablert i en periode hvor det også ble startet flere norske leverandørforretninger som hadde agenturer på skrift fra anerkjente utenlandske selskaper, har de sannsynligvis hatt begrenset suksess.

Disse to annonsene sto i Nordisk Trykkeri-Tidende nr. 1 1893.

De ovenstående to annonsene for M. J. Jacobsen og S. Isaksen er hentet fra det grafiske fagtidsskriftet Nordisk Trykkeri-Tidende, som ble startet i 1892 av Centraltrykkeriets sjef Chr. Thorvaldsen. Til tross for sitt «nordiske» navn hadde det sitt nedslagsfelt i Norge.

Kvaliteten på de norske støperiene

I 1894–96 ble bladet redigert av typografen og den tidligere fagforeningsmannen Olav Bergenn. Tre ganger i hans redaktørtid oppsummerte bladet status i den norske trykkeribransjen under overskriften «Für das Ausland». Artiklene var på tysk, trolig for å stimulere de mange tyske annonsørene i bladet til fortsatt å se mulighetene i Norge, og gjerne befeste sin tilstedeværelse gjennom flere annonser.

I nr. 1 1896 heter det om de norske skriftstøperiene, i min oversettelse: «Skrifter leverer de dog ikke, når de i blant skal justere en konkordans riktig, blir deres evner stilt på en slem prøve.» (En konkordans er en typografisk lengdeenhet på 4 cicero, eller 48 punkter.) Her henvises det trolig til støping av blysteg, altså blindmateriell, ikke typer.

Framstilling av typer ad galvanoplastisk vei, ifølge Bauersche Giesserei: Det var tungvint og tidsødende å skjære bokstaver i stålstempler, og ved store skriftgrader uøkonomisk. Etter galvanoplastikkens oppfinnelse kunne man skjære bokstavene i det mykere skriftmetallet, og utfelle en matrise galvanisk. Fra Wie eine Buchschrift entsteht. Se fullstendig og stor versjon her.

Men femten år etter vet vi at Kirste & Sieberth Bog- og Kunsttrykkeri bestilte skrift fra S. Isaksen. I kopiboka til Kirste & Sieberth finner vi Max Rich. Kirstes brev til herr skriftstøper S. Isaksen av 10. mars 1909: «Vi beklager at maatte meddele Dem at de defekter som De har støpt for os ikke nøiagtig er på fransk høide. Bokstaverne er alle for høi.» (Defekter er ikke hva vi i dag skulle tro. Det er en «gammel benevnelse for supplementer av skrift, tall, tegn osv., altså spesifisert tilstøpning eller ekstra-leveranse», – dette ifølge Skrift og typer.)

Hvis de leverte typene ikke holdt samme høyde som det øvrige satsmateriellet i trykkformen, var det nødvendig med arbeidskrevende tilretting for å få et jevnt trykk. Leveransen til Kirste & Sieberth var derfor sterkt klanderverdig av S. Isaksen. (Den standardiserte «franske høyde» er 62 2/3 punkter = 23,56 mm, målt fra typens bildeoverflate til dens fot. Standarden kan påberope seg både det franske boktrykkerdynastiet Didot og det tyske skriftstøperiet Berthold.)

De tekniske evnene var muligens ikke på høyden, men skrift støpte altså S. Isaksen både før og etter at Olav Bergenn skrev at de ikke leverte skrift. Kanskje Nordisk Trykkeri-Tidende med sine artikler nedvurderte de norske skriftstøperiene for derved å stimulere de utenlandske skriftstøperiene til mer annonsering?

Matriser fra utenlandske skriftstøperier

Jeg tror at de tre skriftstøperiene kjøpte matriser fra utenlandske skriftstøperier og tilbød disse skriftene på det norske markedet. Det var et stort antall større og mindre skriftstøperier i Tyskland på denne tida, mange av dem ukjente i dag, som trolig kunne selge matriser som galvanoer til et lite skriftstøperi i Norge.

Jacobsens skriftstøperi reklamekort

Dette reklamekortet for Jacobsens skriftstøperi er av ukjent dato. Den avbildede arbeidsoperasjonen til venstre kan være støping av utslutningsmateriell, f.eks. steger. Den midsterste kunne være skjæring av stempler (patriseformer) av skrift, men fordi jeg tviler på at de norske skriftstøperiene laget egne skrifter, er det mer sannsynlig arbeid med framstilling av klisjeer. Til høyre utføres trolig stereotypering av en trykkform. Kortet er hentet fra Torkel Thimes bok I hodet på brev fra 1999. Se stor versjon her.

Men det eksisterte også en annen, tvilsom måte å frambringe matriser av skrift på, som må nevnes. Fra en blytype, ment for setting, kan en matrise framstilles galvanoplastisk. Dette ville vært regulær piratkopiering. Men Bauersche Giesserei skriver i Wie eine Buchschrift entsteht (trolig utgitt på 1930-tallet) at visse utenlandske firmaer «på denne uedle måten skaffet seg matriser av populære fremmede – særlig tyske – skrifter».

Dette er spekulasjon fra min side at S. Isaksen kanskje gjorde dette. Men dette var en tid da rettigheter til design, og det å hevde disse rettighetene, trolig ikke var så avklart og enkelt. Når Kirste & Sieberth trengte en liten ekstraleveranse av en skrift for å kunne utføre et arbeid, er det ikke usannsynlig at man kunne gripe til en slik løsning.

En annonse i fagbladet Norsk trykk nr. 4 1934 forteller litt om hva S. Isaksen kunne tilby på dette tidspunktet:

«Vi leverer over to hundre forskjellige sorter tall, flere tusen forskjellige sorter tegn og lydbokstaver samt utslutninger, skytelinjer, regletter, kvadrater, blysteger, og registerpunktum.» Dette kan tyde på at det ikke var hele skrifter med fullstendige tegnsett de støpte, men typer med uvanlige spesialtegn som trykkeriene kunne mangle, samt diverse generelt blindmateriell, som ikke tilhørte noen bestemt skrifttype.

Jens Aanesens skriftstøperi

Den grafiske fagforretningen Jens Aanesen hadde også skriftstøperi. I fagbladet Nordisk trykkeri tidende nr. 6 1915 heter det i en annonse at støperiet er «udstyret med nye moderne Kompletmaskiner og Specialmaskiner». Dette er det første jeg har funnet om Jens Aanesens skriftstøperi.

Det var vanskelig å få importert skriftmateriell under 1. verdenskrig, både fra Tyskland og andre land. Det er mulig at Aanesen anskaffet disse maskinene av denne grunn.

En plakat for Jens Aanesen, som også hadde en skriftstøperi-avdeling.

I 1920-utgaven av Norsk boktrykk kalender heter det i deres annonse at skriftstøperiet ligger på «Alfheim» (?), mens firmaets kontor og lager er i Toldbodgaten og det mekaniske verkstedet i Pilestrædet. Firmaet leverte «alle Slags Maskiner for Boktrykkerier Lithografiske Anstalter Bokbinderier, Posefabriker og Æskefabriker samt kemigrafiske Anstalter» – og tilbød «Fabrikation av Digeltrykpresser, Cylinderkorrekturpresser, Falsemaskiner» og mye mer. Alt ifølge samme annonse.

Til tross for komplettmaskiner og spesialmaskiner er det sannsynlig at støperiet kun leverte utfyllingsmateriell, ikke skrift. I en annonse i Nordisk trykkeri tidende nr. 5 1921 heter det: «Kjøp norsk Utfyldningsmateriell – Utslutninger, Kvadrater, Steger, Skytelinjer, Regletter, Punkter etc.» Likeså i en annonse i Aftenposten 4. april 1925, der det heter at firmaet har egen fabrikasjon av utslutninger, kvadrater, steger etc.

En annonse i samme avis 24. januar 1915 for «Hansen & Isaksen Skriftstøberi» vitner om en ny eierkonstellasjon for tidligere S. Isaksen. Firmaets adresse oppgis til Pilestredet 27 – «Alfheim». Det kan tyde på et visst samarbeid mellom dette firmaet og Aanesen.

Jens Aanesen var norsk agent for det tyske skriftstøperiet Schelter & Giesecke samt det nederlandske skriftstøperiet Amsterdam. Om Aanesen leverte skrift, kan det ha vært basert på noen av disse støperienes skrifter.

Skriftstøping i trykkeriene?

Den manuelle skriftstøpingsmaskinen som er avbildet under tilhører Norsk teknisk museum. Den vises på nettsidene digitaltmuseum.no og industrimuseum.no.

På det sistnevnte nettstedet heter det at maskinen stammer fra boktrykker Max Rich. Kirste. Men hans sønn Arnstein, som begynte å arbeide i Kirstes boktrykkeri rett før 2. verdenskrig, har ikke kjennskap til den.

Etter min vurdering er det mer sannsynlig at maskinen ble gitt museet av Max Rich. Kirste som følge av hans sentrale rolle i norsk grafisk industri, enn at hans trykkeri også støpte typer.

Men man kan ikke se bort i fra at noen trykkerier drev enklere støping av skrift og annet typografisk materiell til eget bruk. Noen av de øvrige apparatene som er vist på de to nevnte nettstedene kan ha en slik bakgrunnshistorie.

 

Hvis noen har informasjon om de norske skriftstøperiene, er jeg svært takknemlig om man tar kontakt med meg.

LITTERATUR
Tor Are Johansen: Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule. Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca. 1763–1880. Pressehistoriske skrifter nr. 7, 2006.
H. Durban-Hansen: Skrift og typer. Utgitt av Olaf Gulowsen A.s i anledning av Det Norske Skriftstøperis 25-års jubileum. Oslo 1960. På nettet her.
Nyrop, C.: Danmarks Skriftstøberier. I Maanedsskrift for techniske Meddelelser, 10. Aargang, Januar 1875.

ENGLISH SUMMARY
Norway had a type foundry – Det norske skriftstøperi – based on Monotype matrices from 1934 into the 1970s. This foundry is reasonably well documented with their book Skrift og typer (1960). From 1874 there were six smaller foundries, which until recently have not been investigated: Wilh. Brede, S. Isaksen, M. J. Jacobsen, G. Andresen, Kristiania skrift- og stereotypstøberi & galvanoplastik and Jens Aanesen, all of them in Christiania/Kristiania (Oslo). It is not clear to what extent they did produce type, as they were also offering electrotyping and other services. Their output of type was probably based on imported matrices from German type foundries. Any information about this, also from sources abroad, will be most appreciated.

Publisert første gang 8-2-2015
Sist oppdatert 24-1-2017

Skriftstøperiet S. Isaksen annonserte sine tjenester slik i Nordisk Trykkeri-Tidende nr. 1 1901. 60 år etter ble det påstått i faglitteraturen at det ikke hadde eksistert norsk skriftstøping på det tidspunktet. Firmaets virksomhet hadde gått helt i glemmeboka.

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.

THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.

ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!