Turistforeningens T-merking
Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)
Det glemte forklaringstegnet
Det er bare noen tiår siden forklaringstegnet ɔ: var kjent for norske lesere. Det betyr «det er» eller «det vil si». Å snu blytypen c opp-ned i satsen var enkelt i blyteknikkens tid, men så i en periode vanskeligere. Med moderne dataprogramvare kan det tas i bruk igjen. Det er en spennende typografisk detalj! Ny versjon av artikkel fra 2006. ->Mer (7.2.2023)
En norsk skriftstøper og hans frimerke
Mekanikus N. A. H. Zarbell i Christiania fikk i 1852 stipend fra staten for å studere «det Fabrikmæssige ved Skriftstøberier». To år etter produserte han det første norske frimerket. Han tegnet utkast, graverte stempler, slo en matrise og støpte 220 klisjeer for boktrykkpressen – og ga form til de nødvendige bokstavene og tall. ->Mer (6.12.2022)
Påleggersken Martha Larsen og hennes arbeid
Trykkeriene var ikke så mannsdominert i tidligere tider som mange tror. Blant flere kvinnelige yrkesgrupper finner vi påleggerskerne, som sto ved sylinderpressene og matet dem med trykkark. De var blant de lavest lønnede i trykkeriene, og hadde et monotont, men viktig arbeid. En av dem var min farmor, Martha Larsen. ->Mer (6.2.2022)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 20.09.2023
FRISIANUS ER FORTSATT ANVENDELIG
Jeg lanserte i 1994 den digitale fonten Frisianus. En gotisk skrift med markerte kalligrafiske anstrøk.
Frisianus er en historisk adapsjon med personlige tillegg. Utgangspunktet er Gerhard Munthes håndtegnede skrift i utgivelsen av Draumkvæde i 1904. Det er gjort to tidligere forsøk på å omsette den i blytyper. Jeg var tredjemann som så potensialet i de særegne bokstavformene.
Skriften fikk en overraskende positiv mottakelse. Blant annet ble den i flere år brukt av Tine til emballasjen for deres mange brunoster. Frisianus uttrykker noe fortidig, tradisjonelt og norsk.
De siste åra har interessen for Frisianus dabbet av. Salget går trått. Men da jeg kom over det norske folkrock-bandet Gåtes konsertplakat for høsten 2023 ble jeg minnet på Frisianus’ stadige anvendelighet.
Interessen for tradisjonell norsk folkemusikk står i sentrum for Gåtes musikk. Bandet fikk Spellemannsprisen i 2002 for debutalbumet Jygri (jeg har det fine albumet Iselilja selv). Etter flere pauser har de gjenoppstått på ny og på ny, og har nå nye ting på gang.
Frisianus inneholder et høyt antall alternative bokstaver (se eksempel under). Gåte har likevel sett behov for å gjøre endringer i designet av bandnavnet, noe som er like greit som at jeg i sin tid tolket Munthes skrift med mitt personlig blikk.
Les mer om Frisianus her.
(23.09.2023)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.