SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Norsk boktrykk på verdensutstillingen i Paris 1900
Christiania-trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider før de ble sendt til Paris-utstillingen. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet, og noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra. Han roste Centraltrykkeriet især, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)

Fabritius-skriften har gjenoppstått

Eksempel på bruk av Fabritius-skriften i dag.

Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)

Den høgnorske á for å

Bruk av á for å i Gula Tidend 1920.

I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)

Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch

Bilde av håndverker i kobberstikkstrykkeri.

Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)

Turistforeningens T-merking

Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)


Annonse for Da typografien ville være kunst


Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Sist revidert 16.3.2024

SETT OG NOTERT

NORSKE PASS MED SKRIFTTYPE FRA MONOKROM

Monokrom skriftforlags skriftsuksess Telefon er brukt i de norske passene etter 2020.

Telefon er basert på utformingen av ordet TELEFON, stanset ut i de ikoniske norske telefonkioskene, som ble tegnet av arkitekten Georg Fredrik Fasting i 1933. Monokrom ved Sindre Bremnes har gjennom en tiårs periode utviklet dette korte ordet til den komplette skriften Telefon i 12 varianter.

Eksempel på bruk av Telefon-skriften.

Å bli valgt til skrift for det norske passet må være forbundet med en viss stolthet. Telefon avløste Hermann Zapfs berømte skrift Palatino. Oppdragsgiveren (Politidirektoratet og Kripos) og Neue Design Studio har tydeligvis hatt en ambisjon om å gi passet et nasjonalt grafisk preg. På sidene inni passet er det trykt intrikate mønstre med norske landskapsmotiver.

Det norske passet fra 2020.

Monokrom skriftforlag har gjennom åra opparbeidet en katalog av skrifter som ikke er stor, men som er preget av høy kvalitet og kompetanse. Presentasjonen av skriftene på deres nettsted er visuelt engasjerende med velinformerte, lærerike og underholdende tekster. Jeg teller til sammen 16 skriftfamilier.

Jeg vil anbefale å sjekke ut den ferske skriften Motorik, designet av Frode Helland, Inga Plönnigs og Wei Huang. Jeg vet ikke om markedet trenger denne neo-groteske skriften, som er i samme kategori som Univers og Helvetica. Men les Frode Hellands interessante teoretiske bakgrunnsartikkel, «The cult of the sans serif».

Jeg skrev i 2012 en vurdering av to av Monokroms første skrifter, Satyr og Faunus, her på dette nettstedet.

(29.1.2024)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5