SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Albin Maria Watzulik og Skandinavia
Den tyske typografen Albin Maria Watzulik (1849–1930) var høyt anerkjent for sine arbeider innen flere dekorative stilperioder. Gjennom sitt vennskap med de norske boktrykkerne Hermann Scheibler og Max Rich. Kirste hadde han stor betydning for norsk boktrykk. (Dette er en eldre artikkel med mye ny informasjon.) ->Mer – Nå også på engelsk! (30.1.2025)

Historien om norsk skriftstøping

Hans Reusch

Norske trykkerier importerte ikke all sin skrift i bly fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)

Norsk boktrykk på verdensutstillingen i Paris 1900

Hans Reusch

Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet. Han noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)

Fabritius-skriften har gjenoppstått

Eksempel på bruk av Fabritius-skriften i dag.

Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)

Den høgnorske á for å

Bruk av á for å i Gula Tidend 1920.

I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)



Annonse for Da typografien ville være kunst


Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Sist revidert 30.1.2025

SETT OG NOTERT

PRINTERS’ INTERNATIONAL SPECIMEN EXCHANGE

Den ekstravagante, dekorative aksidenstypografien på slutten av 1800-tallet kom til uttrykk ikke minst gjennom internasjonalt organisert byttevirksomhet av arbeidsprøver.

Den første og viktigste av disse var den britiske Printers' International Specimen Exchange (PISE), som kom ut årlig mellom 1880 og 1898.

Denne typografien har lenge vært nedvurdert som overlesset og rotete, og som et uttrykk for forfall og oppløsning av faglige standarder.

Eksempel fra Printers' International Specimen Exchange vol 10, 1889.

Kanskje ser vi nå en økende interesse for og en kritisk anerkjennelse av 1800-talls typografien. Men det har vært vanskelig å skaffe seg et bredt bilde av den.

Amerikaneren Jacob Filipp har nå samlet lenker til alle årgangene av PISE, og samtidig publisert mange eksempler fra utgivelsene. Her kan man på en enkel måte studere det man den gang kalte «satskunst». Han har også postet en svært interessant illustrert analyse av «artistic printing» (som det heter på engelsk).

Eksempel fra PISE vol 6 1885 og vol 8 1887.

Eksemplet til venstre vil interessere nordmenn spesielt. Det er et ekstravagant omslag i «den frie retning»s stil, til Bjørnstjerne Bjørnsons Arne, i en nederlandsk utgave. Den inngikk i PISE vol 6, 1885.

I tillegg til den frie retning, er mange av arbeidene historistiske, ved at de tar i bruk elementer typisk for tidligere stilretninger, i særlig grad renessansen.

Eksempel fra PISE vol 16, 1898.

Jeg har en forkjærlighet for denne «viktoriatidas» typografi, og har skrevet en bok om temaet. Her viser jeg alle de kjente norske bidragene i PISE.

(1.12.2024)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5