Forening for norsk bokkunst 1900–1970
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Historien om norsk skriftstøping
Norske trykkerier importerte ikke all sin skrift i bly fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Norsk boktrykk på verdensutstillingen i Paris 1900
Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet. Han noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)
Fabritius-skriften har gjenoppstått
Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 5.3.2025
«FABRITIUS» NÅ DIGITALISERT
Det store Fabritius-trykkeriet på Alnabru i Oslo er forlengst historie. I firmaets velmaktsdager på 1950- og 1960-tallet tok eieren, Hroar Scheibler, initiativ til å utvikle firmaets egen skrifttype.
Han tok utgangspunkt i en sentral bok i norsk bokhistorie: Draumkvæde (1904), der teksten er håndtegnet ved Gerhard Munthe. Den vakre skriften i boka ble utgangspunkt for arbeidet han satte i gang, med tegneren Ole T. Ystenes i spissen. Resultatet, Fabritius-skriften, ble framstilt for Monotype settemaskin i 12 og 14 punkt størrelse, og var ferdig i 1962.
Jeg kom på sporet av denne skriften i 1994 da jeg forsket på Klingspors forsøk på å støpe en trykkskrift av Draumkvæde-skriften. Jeg ble bedt av Fabritius Eiendom om å skrive Fabritius-skriftens historie. Det kom fram at skriften nesten ikke hadde blitt brukt. Tida hadde løpt fra den, både som en gotisk skrift og fordi den var knyttet til pre-digital teknologi.
På 2020-tallet har skriften fått en renessanse. Den finnes for salg som håndsatstyper, og blir brukt av enkelte letterpress-entusiaster. Og den er nå blitt omsorgsfullt digitalisert!
Den amerikanske skriftdesigneren Steven Matteson har funnet Ystenes’ tegninger og Monotypes tekniske tegninger i Monotype-arkivet. Han har også hatt tilgang til typene, som han har tatt avtrykk av. Basert på dette har han digitalisert Fabritius-skriften, nå under navnet Fabritius.
Han har nok gjort mindre justeringer, samt tilføyd mange nye tegn, for eksempel det nødvendige euro-tegnet. Flere dekorative «swash»-versjoner av enkelte tegn har han funnet på selv, se for eksempel B og k (over). Som originalen inneholder Fabritius to sett tall og ekte kapitéler (som vist i øverste illustrasjon).
Det er alt i alt en pussig skrift med en god porsjon sjarm. Den vil nok finne noe anvendelse, ikke minst i Norge.
Fabritius er ferdig og vil være tilgjengelig for fri nedlasting fra Microsoft365-skyen, forteller Steven. Kanskje den allerede svever oppe i skyen...
(05.03.2025)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.