Typografi i Norge

Det er sett og notert...

Skriftdesigner Herbert Thannhaeuser og Følg kaldet!

Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv og fornem produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen den gang.

Av Torbjørn Eng

Jeg kjenner ikke til andre eksempler på norske bøker trykt både i litografisk teknikk og i boktrykkteknikk. Vel å merke ved at de samme trykkarkene har vært gjennom maskinene både i litografisk plantrykk (Alf Rolfsens originale fargelitografier) og i høytrykk (Francis Bulls forord og Henrik Wergelands tekst, satt med løse typer) – i henholdsvis Thon & Co. A/S’ litografiske trykkeri og i Kirstes boktrykkeri. Men jeg kan ta feil?

Det er ikke ukjent med bøker der egne ark påtrykt litografiske illustrasjoner er bundet inn i bøker der øvrige ark er trykt i høytrykk. Men den tekniske bakgrunnen for Følg kaldet! er altså en annen.

Boktrykk og litografisk trykk
Det var uenighet i Bokkunstforeningens styre om utgivelsen av Følg kaldet! Formannen, forlagsbokhandler Gustav E. Raabe, «talte sterkt imot det [utgivelsen av Følg kaldet! med litografier], da det efter hans mening lå utenfor foreningens ramme», heter det i styreprotokollen for 10. april 1945. Hans tankegang var trolig at boka ikke ville være relevant som uttrykk for norsk bokproduksjon. Styremedlemmet riksantikvar Arne Nygård-Nilssen, som etterfulgte Raabe som formann i 1948, var uenig i dette: «Et slikt foretagende behøvde ikke å stride mot foreningens opgaver», heter det i referatet.

Utgivelsen fikk til tross for dens spesielle karakter ikke den oppmerksomheten som styret hadde håpet på. På generalforsamlingen beklaget Raabe «at den så å si var gått hus forbi i pressen». Det hører likevel med at i Morgenavisen 6. januar 1948 skrev Jon Bleie: «Styret fortener stor takk for vedtaket [om å gi ut Følg kaldet!], likeeins alle som har hjelpt å fullføra dette prydverket.»

Thannhaeuser Schrift
Den valgte skriften, Thannhaeuser Schrift halvfet, var også et uvanlig valg. Den er temmelig fet til å være anvendt til et dikt. Den har knapt seriffer – bare en svak utvidelse mot strekendelsene, noe som peker framover mot skriften Optima (Hermann Zapf, 1958), som har den samme karakteren. Flere bokstaver har uvanlige detaljer, som g, der strektykkelsen i underlengden blir gradvis tynnere – og y, der underlengdens strek er helt vertikal. Se eksemplet under, som er Følg kaldet!s åpningslinjer.

Thannhaeuser Schrift ble formgitt av den lite kjente tyske skrifttegneren Herbert Thannhaeuser (1898–1963). Den ble støpt av Dresden-skriftstøperiet Schriftguss AG, tidligere Brüder Butter. Den finnes i tre varianter (normal, kursiv og halvfet), som ble lansert henholdsvis i 1929, 1933 og 1934.

Herbert Thannhaeuser var på 1930-tallet ansatt i Berlin-støperiet Schelter & Giesecke. Etter krigen tilhørte han den sovjetiske sonen, og han ble den ledende skriftdesigneren i DDR fram til sin død. Schelter & Giesecke i Leipzig og Schriftguss i Dresden ble slått sammen til VEB Typoart, der han var kunstnerisk leder fram til sin død.

Kirstes boktrykkeri
Boktrykker Max Rich. Kirste, som trykte teksten i Følg kaldet!, var av tysk bakgrunn og etablerte sitt trykkeri i Oslo (først sammen med Hermann Sieberth) i 1908. Trykkeriets skriftprøve viser at det disponerte også en annen Thannhaeuser-skrift, den dekorative Adastra (Stempel 1928).

Jeg tviler på at andre norske trykkerier enn Kirstes boktrykkeri kjøpte skrift fra Schriftguss i Dresden. Jeg tror ikke skriftstøperiet hadde noen norsk forhandler. Tyske-norske Max Rich. Kirstes gode kjennskap til tysk grafisk industri kan ha sørget for hans oppmerksomhet for Schriftguss. I en overskrift over trykkskrifter i sin bok Yrkeslære for settere (1938) har han gitt god plass til Schriftguss. Tolv av dets skrifter, i til sammen 34 snitt, er avbildet.

Schriftguss’ mest kjente skrift i dag er nok den geometriske grotesk-skriften Super-Grotesk (Arno Drescher, 1930–1938) - kalt «Øst-Europas Futura». Den er tilgjengelig digitalt.

Skrifter designet av Herbert Thannhaeuser, vist i en elleve siders skriftoversikt i Yrkeslære for settere, 1938. Kirste har redusert navnet Thannhaeuser Schrift til Thannhaeuser, og spesifisert de tre snittene som antikva, halvfet antikva og kursiv. Muligens er betegnelsen Schwung-Adastra også Kirstes omformulering av rett og slett Adastra.

Kirste brukte halvfet Thannhaeuser Schrift i hvert fall én annen gang, ni år tidligere. Dette var også til en kunstnerisk utsmykket bok: Norske folkevisor, som er illustrert med 38 originaltresnitt av Olaf Willums (1938). Thannhaeuser-skriften passer utmerket til kunstnerens mørke, svarte tresnitt – kanskje bedre enn til Alf Rolfsens fargerike litografier i Følg kaldet! Max Rich. Kirste har trolig ansett den som en særegen, artistisk skrift som passet til utgivelser med originalkunst.

Den tyske skriftdesigneren Andreas Seidel har dokumentert Herbert Thannhaeusers liv (på engelsk) og produksjon i to interessante dokumenter.

ENGLISH SUMMARY
The Society for Norwegian Book Arts published the poem Følg kaldet! (‘Follow the call’) in 1947 in a distinguished graphic dress, as its illustrations are original colour litographs by Alf Rolfsen. The text was typeset in the rarely used Thannhaeuser Schrift, of Schriftguss in Dresden (1929–1934), and printed by the prominent German-Norwegian printer Max Rich. Kirste in Oslo.

Først publisert 24.2.2025
Sist revidert 5.3.2025

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff. THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end. ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!