Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet. Han noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)
Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)
I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)
Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 20.10.2024
For hundre år siden var det i Stavanger en stor hermetikkindustri, især knyttet til brisling – som ble markedsført som sardin. Produktene hadde et internasjonalt marked, og det var viktig med kunstnerisk utformet og fargerik emballasje.
En betydelig litografisk industri ble bygget opp for å trykke etiketter enten på papir eller rett på blikkboksene. Dette er fundamentet for Norsk grafisk museum i Stavanger, som er samlokalisert med Norsk hermetikkmuseum.
Museet viser de grafiske fagene i hele sin bredde: typografi, trykking og framstilling av bilder for trykk. Her finner man bl.a. skriftstøpings-instrumentet, en trehåndpresse, en teletype-enhet fra 1950-tallet, et flere meter langt reprokamera, alt mulig av utstyr for kjemigrafien, og en monter med litografiske steiner. Alt er godt organisert og pedagogisk anlagt.
Det har vært en mangfoldig avisindustri i byen og flere boktrykkerier. På 1920-tallet var Dreyers boktrykkeri et av Norges fremste vurdert etter kvalitet, og gikk foran i å ta i bruk offset-metoden.
For å balansere den historiske dominansen av menn i de grafiske fagene presenterer museet kvinners innsats i disse yrkene. I dag er dette forholdet likestilt – også blant dem som i vår tid har gjenopptatt den gamle manuelle boktrykkteknikken, noe museet viser eksempel på.
Museets temporære utstilling i år (fram til 9. februar 2025) handler om propagandaplakatene til Nasjonal samling 1933–1945.
Norsk grafisk museum er en reise verdt – det var det for meg!
(23.9.2024)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.