Fabritius-skriften har gjenoppstått
Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)
Den høgnorske á for å
I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)
Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch
Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)
Turistforeningens T-merking
Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 16.3.2024
NORSK GRAFISK MUSEUM
For hundre år siden var det i Stavanger en stor hermetikkindustri, især knyttet til brisling, som ble markedsført som sardiner. Produktene hadde et internasjonalt marked, og det var viktig med kunstnerisk utformet og fargerik emballasje.
En betydelig litografisk industri ble bygget opp for å trykke etiketter enten på papir eller rett på blikkboksene. Dette er fundamentet for Norsk grafisk museum i Stavanger, som er samlokalisert med Norsk hermetikkmuseum.
Museet viser de grafiske fagene i hele sin bredde: typografi, trykking og framstilling av bilder for trykk. Her finner man bl.a. skriftstøpings-instrumentet, en trehåndpresse, en teletype-enhet fra 1950-tallet, et flere meter langt reprokamera, alt mulig av utstyr for kjemigrafien, og en monter med litografiske steiner. Alt er godt organisert og pedagogisk anlagt.
Det har vært en mangfoldig avisindustri i byen og flere boktrykkerier. På 1920-tallet var Dreyers boktrykkeri et av Norges fremste vurdert etter kvalitet, og gikk foran i å ta i bruk offset-metoden.
For å balansere den historiske dominansen av menn i de grafiske fagene presenterer museet kvinners innsats i disse yrkene. I dag er dette forholdet likestilt – også blant dem som i vår tid har gjenopptatt den gamle manuelle boktrykkteknikken, noe museet viser eksempel på.
Museets temporære utstilling i år (fram til 9. februar 2025) handler om propagandaplakatene til Nasjonal samling 1933–1945.
Norsk grafisk museum er en reise verdt – det var det for meg!
(23.9.2024)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.