Leif Frimann Anisdahl utgir verdifull faglitteratur

Typografi og grafisk design

Med sin typograf-bakgrunn og yrkesliv som grafisk designer, er det alltid interessant å lese Leif Frimann Anisdahl.

Av Torbjørn Eng

Han har vært med å prege vår visuelle hverdag gjennom mer enn 40 år. Også som pensjonist har han mye på hjertet. De siste tre åra har han skrevet bøkene Logotype (2008) og Om form og budskap (2011).

Anisdahl  bruker begrepet logotype, der folk flest sier logo. Logoer har vært et sentralt arbeidsfelt for ham. Logotype viser en rekke eksempler på disse. Blant dem han har formgitt, er Løvenskiold Vækerøs den eldste (1965), og fortsatt i bruk.

Forfatteren  har en sterk interesse for typografi og skrift. En av artiklene i Logotype er en skrifthistorisk reise fra alfabetets begynnelse i det østlige Middelhavet for 4000 år siden, gjennom Gutenbergs oppfinnelse og fram til de første italienske boktrykkerne. Her, særlig i skrifttypene til Nikolas Jenson, finner han de optimale bokstavformene. Det enkle er som regel det beste, skriver Anisdahl.

Som i sin tidligere bok  refleks’ (1984) har Anisdahl mye på hjertet om betydningen av grafisk design. Han legger vekt på det funksjonelle i kommunikasjonen mellom kunde og publikum, og advarer mot for mye estetikk – altså formgiving for formens egen skyld.

I Om form og budskap utvikler han videre sine synspunkter på forholdet mellom form og funksjon, basert på sin breie erfaring med å utarbeide visuelle profiler for norske storbedrifter.

Boka inneholder også en framstilling av grafisk designs historie. Anisdahl trekker linjene tilbake til slutten av 1800-tallet, til den tidas nye stilretninger innen kunst og arkitektur, tida da også reklamen vokste fram, og da den tekniske utviklingen innen de grafiske fagene skjøt fart. Den seinere tyske Bauhaus-skolen i mellomkrigstida er for ham en milepæl i denne historien.

Mindre kjent er det bildet han tegner av norsk grafisk designs historie, fra bokkunstnerne - som Gerhard Munthe, gjennom de første boktrykk-modernistene som Arthur Nelson, videre til reklamefolkene - som Trygve M. Davidsen, til den utenlandske impulsen fra folk som Bruno Oldani, fram til moderne formgivere som John Engen. At Anisdahl selv ikke er nevnt her, må skyldes egen beskjedenhet.

For oss grafikere er det også interessant å lese hans vurdering av hvorfor norsk grafisk bransje, i motsetning til den svenske og danske, fra 1970/1980-tallet årelot seg selv da store trykkerier som Fabritius, Grøndahl & Søn og Aas & Wahl bukket under i konkurransen.

Dette er flotte, rikt illustrerte bøker. Papiret er behagelig: tykt og matt. Men de er vanskelige å brette ut fordi ryggen er litt stiv – derfor burde nok satsspeilet vært trukket noe lenger ut. Tekst tvers over ryggen er av samme grunn ikke helt vellykket. Teksten er satt med Adobe Caslon, med  ujevn høyrekant, og er asymmetrisk plassert på sidene.

Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet fra http://07.no/bokhandel.

ENGLISH SUMMARY
The groundbreaking Norwegian graphic designer Leif Frimann Anisdahl has had a unusually varied career within design of books, posters, logos, stamps and many other things. Originally trained as a trade compositor, he has a wide overview of design in general. In his two later books («Logotype» and «On form and message») he gives us his views on this, drawing on his considerable experience.

Publisert første gang 2013-01-12.
Sist oppdatert 2013-01-12.

Til samlesida om anmeldelser

Til hovedsida