Banner for disse sidene


Forklaringstegnet: en savnet del av det typografiske repertoar?

Inntil for noen tiår siden kunne man i norsk faglitteratur i blant finne en c snudd opp ned, etterfulgt av et kolon. Betydningen av dette var «det er», «det vil si», «det betyr». I dag er dette såkalte «forklaringstegnet» så å si ikke brukt. Men kanskje kunne vi ha behov for det?

I typografiens «blytid» var det forholdsvis enkelt å rotere et tegn inne i en løpende tekst, mens det i dagens digitale typografi er mer komplisert. Men nå er løsningen her: en font med 16 forskjellige forklaringstegn er gratis tilgjengelig fra denne hjemmesida!

Hvor kom forklaringstegnet fra, og hvordan er det blitt brukt?

Den danske språkforskeren Rasmus Rask (1787-1832) skrev at forklaringstegnet er blitt brukt siden middelalderen, vesentlig i Danmark, Norge og Island, kun i liten grad i Sverige. Dets betydning er d.e. (det er) / i.e. (id est). Ifølge Rask er et lignende tegn blitt brukt i Nord-Italia - der var dets form først et kolon, deretter en c rotert 180 grader, så til slutt et nytt kolon.(1)

Det eldste norske trykket jeg har sett som anvender forklaringstegnet, er fra 1751.(2) Det siste jeg har sett, der satsen er utført innenfor gammel teknologi med løse typer, er fra 1965.

Ved håndsats og Monotypesats kunne en c snus opp ned for å lage dette tegnet, fordi disse satsartene var basert på løse typer. Men tegnet ville ikke alltid ligge vertikalt riktig i forhold til skriftlinjen. Dette avhang av den enkelte skrifts utforming (se eksemplet til høyre). Noen ganger overså man dette problemet, andre ganger har man nok valgt å file på typen og fylle ut med blindmateriell for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Linotypesats var uegnet til å sette forklaringstegnet, fordi linjene i dette tilfelle ble støpt som en helhet.

Forklaringstegnet (Adobe Garamond).


Aars og Hofgaard: Norske retskrivnings-regler med alfabetiske ordlister (1907) (over) er den første norske kilden jeg kjenner som gir tegnet et navn, altså «forklaringstegn». Se stor versjon her.

(1) Jeg har ikke selv sjekket denne kilden, og har heller ingen referanse.

(2) Hans Paus: Samling af gamle norske Love fra 1751. Se den her. Takk til Per-Erik Skramstad for denne referansen.


Forklaringstegnet ble omtalt i Kirstes yrkeslære for settere, helt fram til dens tredje og siste utgave i 1965. Dette var den viktigste læreboka for typograflærlinger og yrkesskoleelever fram til 1980-tallet. Her heter det:

«Forklaringstegn er en omvendt c. Den blir ofte brukt i norsk sats istedenfor d. e. = det er. En passer på at den omvendte c står på linje, ellers setter en d.e.»

Det er interessant at det står at det blir brukt i «norsk» sats, hvilket understreker at tegnet ikke var utbredt internasjonalt. Legg også merke til at det anbefales å ikke bruke tegnet hvis det ikke blir et estetisk tilfredsstillende resultat.

Har tegnet et bruksområde i dag?

Ved gjengivelse av gamle tekster i ny, digital sats (ikke i fotografisk faksimile), vil det være nødvendig å rekonstruere tegnet. Dette er gjort f.eks. i Ivar Aasen: Norske ordtak (4. utg. 2003), og det er oppnådd en korrekt gjengivelse av originalen.

Også i moderne utgivelser kan det være formålstjenlig å bruke tegnet. Ikke minst i oppslagsverk, fordi tegnet er mindre plasskrevende enn å skrive d.e. eller dvs./d.v.s. I Kunnskapsforlagets Norsk ordbok (red. Tor Guttu), 2. utg. 2005, er tegnet brukt i en del ordforklaringer. Det blir der forklart å bety «det vil si».

Forstår leserne tegnet i dag? De fleste i alderen over ca. 40 år har nok glemt det, men vil likevel sannsynligvis raskt forstå det, når de gjenser det. De yngre vil være ukjent med det, men jeg tror tegnets utforming vil lede dem intuitivt på rett spor i forståelsen av det.

Jeg tror tegnet fortsatt har en framtid. Det er en typografisk detalj som ikke bør gå i glemmeboka.

Jeg har derfor laget den gratis skrifttypen «Forklaringstegn» i TrueType- og PostScript Type1-format for Mac og PC. Her finner man forklaringstegn for skriftene Times/Times New Roman, Helvetica/Arial, Courier/Courier New og Adobe Garamond, i de fire snittene normal, kursiv/skrå, halvfet og halvfet kursiv/skrå.

Værsågod, og lykke til.

Jeg vil være takknemlig hvis de som har ytterligere informasjon om dette tegnet vil kontakt meg.

I skriften Genzsch antiqua (Nordisk antikva) ble ikke c-en liggende på skriftlinja etter at den var rotert. Se stor versjon her. (Fra Arne Garborg: Straumdrag, 1920)




FLERE EKSEMPLER PÅ BRUK AV FORKLARINGSTEGN:
H. Scheibler: Kortfattet haandbog for typografer og korrekturlæsere (1890). Se bilde her.
K. Knudsen: Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning (1881). Se bilde her.
K. Knudsen: Den landsgyldige norske uttale (1876). Se bilde her.







Normalsnittet av forklaringstegnet i Times, Helvetica, Courier og Adobe Garamond. Disse er nå tilgjengelige i en gratis skrifttype.

Skriftypen «Forklaringstegn»

PC/WINDOWS
TrueType (zip-komprimert) her.
PostScript Type 1 (zip-komprimert her.
MACINTOSH
TrueType (.sit-komprimert) her.
TrueType (zip-komprimert) her.
PostScript Type 1 (.sit-komprimert) her.
PostScript Type 1 (zip-komprimert) her.

Brukerveiledning i PDF-format her.


Takk til Jon Grepstad, Språkrådet for å ha minnet meg på forklaringstegnets eksistens, og for å finne fram historiske eksempler på bruken av det.

ETTERSKRIFT 1

En leser har gjort meg oppmerksom på at den snudde c finnes i Unicode-tegnsettet. Mer nøyaktig i Unicode-blokken «IPA Extensions», som er et tegnsett for lydskrift. Tegnet heter «Latin small letter open o» og har identifikasjonen U+0254.

Forklaringstegnet kan dermed settes sammen av dette tegnet og et kolon, hvis man har den nødvendige skrifttypen installert.

Leseren nevner følgende skrifttyper med dette tegnet:
1. Andale Mono IPA
2. Junicode – http://junicode.sourceforge.net/
3. DejaVu-skriftene
http://dejavu.sourceforge.net/wiki/index.php/Main_Page

Forklaringstegnet er her sammensatt av to tegn, i skrifttypen Junicode regular. Det er en Garamond-variant.

ETTERSKRIFT 2

Tegnet er brukt i «Norsk rettskrivningsordbok», Kunnskapsforlaget 1985, og på bokas forsats er det trykt en oversikt over «Tegn og symboler som brukes i norsk». Her er forklaringstegnet med – dets navn og betydning er angitt slik: «(scilicet, uttalt skiliket), det vil si».

Ifølge internett betyr scilicet «that is to say», «namely», «das heisst», «nähmlich». Det springer ut av det latinske «scire licet» (it may be known/it is permitted to know). Det forkortes sc eller ss.

Jeg finner ingen informasjon om at det kan ha den grafiske uttrykksformen som er blitt brukt i Norge. Derimot er det et initiativ for å få det inn som eget tegn i Unicode, i formen lang s med en skrå strek gjennom («latin small letter s with bar across»). Det henvises til at det har vært brukt i Old English.

ETTERSKRIFT 3

Enda en leser har gjort meg oppmerksom på tre skriftfamilier med det han kaller en omvendt c:

Charis SIL, Doulos SIL og Gentium - http://scripts.sil.org/
Linux Libertine - http://libertine.sourceforge.net/
Lucida Sans Unicode - Bigelow&Holmes

English summary

The combination of a c turned upside down and a colon was until 30-40 years ago used in Norwegian (and Danish) typography, meaning «i.e.»/«meaning». It was called, translated into English, «the explanatory symbol». The symbol fell out of use when common composition technique changed from handling single metal types to photocomposition, and later digital typsetting. The symbol also has a purpose today: it is narrower than the alternatives, and can reduce the length of copy. I have made a free typeface with the explanatory symbol in four diffent fonts - in 16 different styles. Please contact me if you know more about this symbol, as I would like to know more about its history and its use.

Publisert første gang 2006-08-02
Sist oppdatert 2010-09-29

Tilbake til hovedsiden