Typografi i Norge

Artikkelserie i tre deler

Den nye typografiens gjennombrudd i Norge

Første verdenskrig (1914–1918) var et tidsskille i politikk, samfunnsliv og kultur. Mange ville kaste over bord verdiene og institusjonene til det gamle samfunnet, som hadde ført verden ut i en grusom krig. Samtidig fikk den tekniske utviklingen større fart enn noen gang tidligere. Innen arkitekturen og andre formgivingsfag vokste den radikale stilretningen funksjonalismen fram.

Av Torbjørn Eng

Innenfor typografien fikk denne retningen navnet «den nye typografien» eller «elementær typografi». Den angrep de tilvante oppfatningene innen boktrykkerfaget, og fikk raskt en sterk stilling, også i Norge. Den hevdet fornuft, klarhet og enkelhet i formgivingen. Funksjonen til en trykksak skulle bestemme dens form – pynt og personlig preg skulle skrelles bort.

Invitasjonskort til et møte i Det grafiske selskap, trolig i 1930. Formen har flere av den nye typografiens kjennetegn: asymmetri, groteske skrifttyper (dvs. skrift uten seriffer og med tilnærmet lik strektykkelse) og kun minuskler.

Det er i dag stor interesse for funksjonalismen, i Norge så vel som i andre land. I Norge har dens innvirkning på særlig arkitekturen blitt grundig behandlet. Men dens innvirkning på de grafiske fagene i Norge hadde ikke blitt belyst før jeg publiserte en artikkelserie i det tidligere medlemsbladet for Norsk grafisk forbund, Norsk grafia. Artiklene er et resultat av en gjennomgåelse av alle relevante fagtidsskrifter, vurderinger av arbeider i den nye stilen, og intervjuer med eldre fagfolk.

Jeg gjorde seinere artiklene tilgjengelig her, på «Typografi i Norge». Her kan min artikkelserie «Den nye typografiens gjennombrudd i Norge 1-3» leses:

• «Typografi i en revolusjonær tid» (Norsk grafia nr. 2 1998)
• «Arthur Nelson og bladet Norsk Trykk» (Norsk grafia nr. 3 1998)
• «Fra høydepunktet i 1930 – til ettertanken» (Norsk grafia nr. 4 1998)

Billedmaterialet på internett er sterkt utvidet fra det som sto på trykk i Norsk grafia.

Historisk godbit! Jan Tschicholds manifest «Grunnreglene for elementær typografi» er et sentralt dokument. Her i Harald Clausens oversettelse fra 1930.

Trond Klevgaards The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture fra 2020 er en grundig analyse av samme periode, sett i et skandinavisk perspektiv. Jeg har anmeldt boka her.

ENGLISH SUMMARY
This series of three articles, first published in 1998, describes the national and international background for the modernist, functional so-called «new typography» of the interwar years. It studies its main spokespersons in the Norwegian printing trade, the trade press and the first publications which applied the new principles. The «new» (or «elementary») typography rapidly established a strong presence in Norway, and reached its zenith in 1930. The three articles were translated into English and combined into one article in May 2023.

Publisert første gang i 2000.
Sist oppdatert 2023-06-01.

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff. THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end. ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!