En vurdering av skrifttypene Satyr og Faunus

Monokrom: ny norsk skriftprodusent

Monokrom, en ny norsk produsent og leverandør av skrifttyper, ble lansert i desember 2012. Foreløpig har de fem skrifter i katalogen. Men designerne Sindre Bremnes og Frode Bo Helland har ambisiøse planer.

Av Torbjørn Eng

– Norge er et typografisk u-land, og vi har ingen særegen tradisjon, hevder Monokrom i pressemeldingen – påstander som kan og bør diskuteres. Men dernest påpeker de at «veldig få tegner skrift i Norge i dag», – noe som utvilsomt er korrekt.

Sammenlignet med andre land har vi hatt liten produksjon av skrifttyper i de ca 25 åra som har gått siden den tekniske utviklingen gjorde dette mulig på personlige datamaskiner – for ikke å snakke om tidligere, før PC-revolusjonen. (Se denne oversikten over norske typografiske skrifter.) Derfor er lanseringen av Monokrom så velkommen.

Monokroms programerklæring er fornuftig. De vil skape noe nytt og varig, og vil videreføre og utfordre etablerte normer. Monokrom vil ikke tegne skrift som er tegnet fra før. De ser betydningen av å kjenne tradisjonen og historien før den utfordres. – Man får inntrykk av at Monokrom består av kvalifiserte og seriøse folk som er godt orientert om den typografiske tradisjonen.

Ved etableringen av Monokrom ble fem skrifter lansert. Det er Satyr, en antikva brødskrift for trykk på papir; Faunus, en antikvaskrift for skriftstørrelser i mellomsjiktet, som skal kunne brukes sammen med Satyr på papir, så vel som alene på skjerm; Telefon, en geometrisk grotesk; Aften Screen, en grotesk for skjermbruk, særlig i små størrelser; Vinter, en seriffløs displayskrift med kontrast i strøkene.

Monokroms fem skrifter, fra toppen Faunus, Aften Screen, Telefon, Satyr kursiv, Vinter.

Alle skriftene har et stort antall tegn, og skal kunne brukes til praktisk talt alle språk som benytter latinske bokstaver.

Etter den gledelige lanseringen av Monokrom fortjener firmaet en vurdering av deres skrifttyper. Mitt grunnlag er informasjonen på monokrom.no inkludert skriftprøvene som ligger der. Det er et minus at jeg ikke har sett skriftene trykt på papir. Og for å vurdere en skrifttype bør man vel strengt tatt også ha brukt den i praktisk arbeid.

Men nok om det! I denne omgang vil jeg vurdere Satyr og Faunus, som er to skrifter som jeg har festet meg spesielt ved.

Satyr og Faunus er nært beslektet - de har samme DNA ifølge Monokrom, men følger hverandre ikke helt. Men de skal kunne blandes i samme arbeid. Satyr er ment som en brødskrift for 10 og 11 pkt skriftstørrelse, mens Faunus skal fungere best mellom 14 og 24 punkt.

«Ingen rette linjer» er overskriften i Monokroms Satyr-presentasjon. Designeren Sindre Bremnes mener at overgangen fra kurve til rett linje, eller omvendt, er vanskelig å løse på en vellykket måte. Han fant et originalt svar: ingen rette linjer – Satyr består nemlig kun av kurver. I stedet for at f.eks. en konveks kurve går over i en rett linje, går den over i en konkav kurve.

Vanskeligheten med å oppnå en god overgang fra kurve til rett linje er reell nok. Løsningen som Sindre Bremnes har valgt for Satyr (og likedan for Faunus) medfører et hjørnepunkt i overgangen mellom de to kurvene. I de større skriftstørrelsene av Faunus vil nok dette være synlig som en liten spiss. Majuskel U er det mest kritiske tegnet, men også f.eks. minuskel a har denne detaljen.

Dette bruddet i formen gir seg ikke naturlig av måten en slik bokstav ville blitt skrevet. Men Satyr og Faunus er frigjort fra det fysiske skriftredskapet, og er mer konstruert – skulpturert (sculpted) er betegnelsen som brukes. Men spørsmålet er om denne detaljen kan framstå forstyrrende for leseren. Jeg tror i hvert fall at det her kunne vært plassert et tangentpunkt som ville gitt så å si samme form på tegnet, men med et mykere omriss.

En interessant konsekvens av de konkave vertikale strøkene - de buer innover, f.eks. i bokstaven «i» – er at det blir ørlite mer luft mellom tegnene enn normalt. Monokrom påpeker at dette gjør at skriften framstår noe lysere og lettere enn den ellers ville gjort. Jeg vil legge til at det kan gi mulighet for tettere ordbilder som likevel beholder en god rytme (i hvert fall for Faunus’ vedkommende, som er ment for bruk i mellomstore størrelser).

Satyr er tegnet forholdsvis kraftig – altså med en høy fethetsgrad til å være normalvarianten, og har forholdsvis liten kontrast mellom grunnstreker og hårstreker. Den gir et mørkt satsbilde, noe jeg personlig syns ofte er en god ting for brødtekst. Faunus er noe magrere, og har større kontrast. x-høyden for begge er forholdsvis stor - noe høyere for brødskriften Satyr, som naturlig er.

Tegn fra Satyr rett.

Det er mange velformede tegn i disse to skrifttypene. Noen byr på spesielle trekk: majuskel Gs vertikale grunnstrek foran er litt bakoverlent: dette bidrar kanskje til litt dynamikk i satsbildet. Seriffene i mange tegn, f.eks. minuskel r og i, er bredere i leseretningen: dette kan også bidra til å trekke øyet videre. På samme måte er prikken over minuskel i og j plassert noe til høyre for det optiske midtpunktet man kunne forventet. Jeg stopper opp ved 4-tallet, som har en original form. 0-tallet likedan, med tykk bue kun på høyre side.

Tegn fra Satyr kursiv.

Satyr har også en kursiv variant. Den har mange kalligrafiske trekk, som gjør at den gir god framhevelse i en tekst bestående av den rette varianten. F.eks. G, K, T og X blant majusklene, og g og k blant minusklene adskiller seg vesentlig fra det rette skriftsnittet.

Men prinsippet om kun kurver, forbundet med hjørnepunkt, gir løsninger for minuskel n og m som er vanskelige å applaudere. Overgangen til høyre bein ser unaturlig ut. Dette vil ikke ha noen betydning i en brødskrift, for i små størrelser vil det ikke kunne sees. Men hvis detaljen skulle videreføres i en tittelskrift er jeg tvilende.

I forlengelsen av dette må det konstateres at foreløpig er Satyr og Faunus noe sparsomt forsynt med skriftsnitt som kan gjøre den virkelig anvendelig. Satyr består av rett og kursiv, Faunus bare av rett – altså foreløpig ingen fet variant å spille på. Og som sagt ingen variant som Monokrom kan anbefale for de store tittelstørrelsene.

Men hvert av disse tre snittene er velutstyrte. Alle har fire typer tall (proporsjonale og tabelltall, majuskeltall såvel som minuskeltall). Den rette varianten av Satyr har et sett kapiteler. Ligaturer og ekte brøker er inkludert i alle.

Faunus og Satyr er svært lovende skrifter. Det skulle vært en stor glede å prøve dem ut f.eks. i et bokarbeid. De fortjener å bli tatt i bruk – og bli utvidet med flere snitt til et virkelig anvendelig verktøy for alle med interesse for norsk typografi.

ENGLISH SUMMARY
The Norwegian type foundry Monokrom was launched in December 2012. Their intention is to produce high-quality, original designs with a Nordic touch. Two of their first typefaces, Satyr and Faunus, are evaluated above. Both are well made with interesting features. But they need to be extended with additional variants, in order to be really practically usable.

Publisert første gang 2012-12-25.
Sist oppdatert 2012-12-27.

Til hovedsida