Bilnummerskilt med praktiske og typografiske problemer
Uryddig vei til nye bilnummerskilt
Norge innførte dagens bilnummerskilt fra november 2006. Veien dit var temmelig uryddig, for det ble innført nye skilt også få år tidligere, i 2002. Skriften på 2002-skiltene viste seg å ikke tilfredsstille de praktiske kravene, og var etter min mening heller ikke estetisk god. De nye 2006-skiltene er gode, men nummerskiltene som ble utstedt i perioden 1971–2002 er likevel de beste!
Av Torbjørn Eng
Dette nettstedet har interessert seg for de skriftestetiske og funksjonelle aspekter ved denne historien siden juni 2003. Jeg vurderte de den gang nye skiltene opp mot dem vi hadde hatt de foregående tretti åra. Etter dette er den videre utviklingen kommentert i flere omganger. I det følgende er disse tekstene redigert om til en ny og samlet framstilling.
Problematiske bilnummerskilt
Ved begynnelsen av 2002 dukket det opp en ny type bilnummerskilt. Den velkjente nummerskilt-skriften som hadde vært i bruk siden 1971, ble avløst av en ny, som estetisk sto langt tilbake for den gamle. Den nye skriften hadde også dårligere leselighet. Dette førte til praktiske problemer ved avlesing av bilder av nummerskiltene, tatt fra fotobokser o.l.
Bilnummerskilt fra 1971 fram til 2002.
Problemene førte til en fullstendig snuoperasjon hos Vegdirektoratet. I november 2006 ble det innført en helt ny skilttype i Norge. Denne korrigerte de problemene man hadde hatt med skilttypen som ble innført i 2002.
Historien om de norske bilskiltene er en interessant historie om skrifters estetikk og funksjon, og om verdien av typografisk kompetanse når valg av skrift skal gjøres.
Lik skiltbredde
Årsaken til at man forlot den opprinnelige skilttypen, som hadde vært i bruk fra 1971, var først og fremst at man ønsket nummerskilt av lik bredde: tidligere hadde dette visstnok ikke vært tilfelle. De tallene og bokstavene som hadde vært brukt på de gamle skiltene hadde hatt ulik bredde, noe som også medførte ulik bredde på skiltene. Især 1-tallet på den tidligere skilttypen var svært smalt. Det betydde at hvis det var ett eller flere 1-tall i bilnummeret, ble det vesentlig smalere enn numre uten 1-tall (se eksemplene over).
At 1-tallet har lite «kjøtt» (luft) på sidene, gir på den annen side pene tallsammensetninger – innen typografien blir dette omtalt som god «utligning» av tallene. Se bildet over av skiltnummeret KT 61411 (der de to siste 1-tallene riktignok står for tett). Hvis 1-tallet skulle hatt like stor bredde som de andre tallene, i den formen det inntil nå hadde hatt, ville det blitt svært mye luft på sidene av tallet.
En annen konsekvens av de ulike breddene på tall og bokstaver, ifølge Vegdirektoratet, var at W og M ikke hadde vært benyttet i det hele tatt. Dette fordi de er så mye bredere enn de andre bokstavene.
For å oppnå lik bredde på skiltene, valgte man å gjøre bredden på alle bokstaver og tegn like. Men den videre historien viser at dette kanskje ikke var en nødvendighet.
Bilnummerskilt 2002–2006.
Med den ensartete bredden på tall og bokstaver, kunne alle bokstavene brukes (de skandinaviske bokstavene Æ, Ø og Å forutsetter jeg ikke vil bli benyttet, trolig heller ikke Q og I). Denne standardiseringen av tegnbreddene (alle er nå 4,9 cm brede) betydde trolig reduserte produksjonskostnader. På de gamle skiltene varierte tallbredden fra 2,27 cm til 5,57 cm.
Blant andre årsaker til de nye skiltene ble nevnt at metallplaten var tynnere og derfor mer økonomiske å lage. Årsoblaten man brukte på den tida, hadde dessuten fått en fast plass. Skiltene var også forberedt for norsk EU-medlemskap (de har plass til en «N» omkranset av EU-symbolet). – Men Norge er fortsatt ikke EU-medlem...
Utligningen av tegnene
Med den nye utformingen av 1-tallet, der utløperen øverst, haken, er vesentlig lengre enn tidligere, og med en bred seriff (tverrstrek) nederst, har man oppnådd at alle tallsammensetninger ser tilfredsstillende ut, selv når alle tallene er like brede. «Kjøttet» er redusert. Dette er et grep som man kjenner også fra mange typografiske skrifter i dag, som har flere sett tall, deriblant ett der tallene er like brede («tabular figures»). Lik bredde på tallene har stor praktisk betydning ved såkalt tabellsats, og der det er en fordel at tallsammensetninger ser tilfredsstillende ut uten at det må «kernes» (som betyr at avstandene til nabotegn må reduseres) når 1-tallet står sammen med andre tall. (Slik «kerning» kan for øvrig automatiseres, og er egentlig ikke noe problem i dagens grafiske programmer.)
For tallenes vedkommende er avgjørelsen om lik bredde grei. Det er mer tvilsomt om dette kan løses tilfredsstillende for alle bokstavenes del. F.eks. har bokstavene W og I i utgangspunktet svært ulik bredde. Det finnes skrifter, som f.eks. Courier, som har løst dette, men det er en «skrivemaskinskrift» for bruk på datamaskiner, og den har ikke typografisk kvalitet. Men foreløpig er mitt eksempeltilfang for dårlig til å kunne konkludere, fordi jeg ikke har lagt merke til skilt med bruk av W, M eller I.
Ingeniørarbeid
Hvis man underkaster tegnene på disse skiltene en estetisk vurdering, er inntrykket av de nye skiltene som ble innført i 2002, at bokstaver og tall har en kantet, mekanisk utforming. Det er mange rette linjer, – partier med kurver er redusert. F.eks. 8-tallet i den gamle skiltskriften består kun av kurver: Det naturlige pennestrøket for å skrive tallet for hånd er her til stede. På de nye skiltene ser derimot linjalen ut til å ha vært flittig brukt. 8-tallet har kun korte kurver, der de rette linjene møtes.
8-tallet i den nye utformingen (pr. 2002) (til venstre) og gammel utforming.
Skriften på de nye skiltene bærer preg av å være et ingeniørarbeid, der skriftkunnskap og estetikk har vært mangelvare. Jeg kunne ikke bringe på det rene om noen personlig ville påta seg ansvaret for utformingen. Vegdirektoratet opplyste at skriften på skiltene ikke var en eksisterende font (skrift), men at den var en egen «norsk konstruksjon», som var gjort av arbeidsmarkedsbedriften Åstvedt Industrier i Bergen. (Bedriften heter i dag A2G. Den mistet kontrakten på bilskilt i 2008.)
De gamle skiltene hadde en skrift som estetisk holder et høyt nivå. Den har former som vi kjenner igjen fra trykt materiale som omgir oss. Særlig tallene er velformede. Skriften er for øvrig den samme som brukes på norske veiskilt, også i dag.
Alternativer finnes
Det er forståelig at man ønsket en standardisering av tallbredden, slik at fem sifre fyller den samme bredde, uansett hvilke tall som er brukt. Det er blitt løst på en akseptabel måte i den nye skriften, ved å gi 1-tallet en bredere form.
Et eksempel på bruk av Franklin Gothic Medium.
Men man behøvde ikke forlate den penn-pregede formen på de gamle skiltene av den grunn, og gi oss denne mekaniske, grove formen. F.eks. den typografiske skriften Franklin har et 1-tall som på 2002-bilskiltene (med lang hake øverst og bred seriff nederst), mens de øvrige tallene har en tradisjonell, myk, penn-preget form. Franklin kunne vært inspirasjonsmodell for Vegdirektoratet og Åstvedt Industrier. I neste omgang i denne historien om norske bilnummerskilt, i 2006-skiltene, ble nettopp en lignende skrift valgt.
Vanskelig å lese
Men i Statens Vegvesens øyne var ikke svakhetene ved de nye bilskiltene av estetisk natur. Det ble i løpet av 2002 oppdaget at enkelte av tallene og bokstavene var lette å forveksle når de ble fotografert av fotobokser eller ved bomstasjoner, og numrene til synderne seinere skulle tydes automatisk eller manuelt. Særlig tallene 6, 8 og 9 kunne forveksles, likeså bokstavene R og A. Synderne gikk fri, og feil kjøretøyeiere kunne få regning for andres overtredelser. Politi og bomselskaper tapte penger.
En høyst uvitenskapelig test av de to skriftenes leselighet under vanskelige forhold som følge f.eks. uskarphet og lav oppløsning. Fotografiene er gjort uskarpe med Photoshops blur-funksjon. Til venstre AR80647 (gammel type), til høyre DK36968 (ny type). Det har vist seg at tallene 6, 8 og 9 er spesielt lette å forveksle i den nye skriften.
Ingeniørene ved Åstvedt Industrier manglet nok kompetanse om form, og det kan man forstå. Men det er verre at en tekniker også mangler kompetanse på funksjon. Skrifttegnene fungerte ikke i praktisk bruk.
Statens Vegvesen engasjerte Norsk regnesentral til å utarbeide en rapport som vurderte skiltenes lesbarhet og mulige løsninger. Høsten 2002 fortalte avisene at det var blitt besluttet å gjøre endringer i skriften, og at bomstasjonene måtte ettermontere nytt utstyr som kunne skille tallene bedre fra hverandre.
To av de kritiske tallene i den (til venstre) og den nye (pr. 2002) skriften. Til høyre i hvert par er de gjort uskarpe i like stor grad. 6-tallet i den nye skriften tenderer lettere til å bli oppfattet som et 8-tall enn i den gamle skriften.
Årsaken til at enkelte tegn lettere forveksles på de nye nummerskiltene enn på de gamle, ligger trolig i at den nye skriften i større grad benytter detaljer som gjentas i flere tegn, samt at tegnene er mer lukket i formen. F.eks. er åpningen i 6 og 9 liten, hvilket gjør at den lett «gror» igjen under dårlige lysforhold, ved lav oppløsning eller under bevegelse. Dermed blir disse tallene mer like 8-tallet, som er helt lukket. (Se eksemplet over.)
– Vi har nok ikke vurdert lesbarheten godt nok på forhånd, uttalte informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet. Den nye skriften feilet både estetisk og funksjonelt, og endringen må derfor gis strykkarakter. Det burde vært brukt grafisk faglig kompetanse i dette arbeidet.
Valget av Myriad
Ved henvendelse til Vegdirektoratet i juni 2003 fikk jeg opplyst at det var besluttet å utarbeide en helt ny, og tredje skilttype. Man innrømte at forarbeidet ikke var grundig nok ved den første omleggingen. Istedet for å sette arbeidet bort til Åstvedt Industrier, hadde man nå engasjert designbyrået Engen og Harlem, og hadde valgt å bruke skriften Myriad som utgangspunkt for de nye skiltene.
Myriad er en skrift fra det grafiske programvarehuset Adobe, designet av Robert Slimbach og Carol Twombly i 1991. Den var en av de første fontene i det den gang lovende Multiple Masters-formatet, der f.eks. fetheten i en skrift kunne finjusteres av brukeren (det vanlige er at det er ferdigdefinerte fethetsvarianter). Den er en klar, funksjonell og estetisk tilfredsstillende skrift som ville fungere godt. Men tall og bokstaver har ulik bredde i denne skriften, og det aksepterte Vegdirektoratet nå ved å justere ut (legge til luft) mellom bokstavgruppen og tallgruppen. Det var altså ikke nødvendig å ha lik bredde på tall og bokstaver likevel, for å oppnå lik bredde på skiltene.
Men hvorfor egentlig et tredje alternativ? Etter min mening var det ikke noen god grunn til å forlate bilskiltskriften av 1971, en skrift som har de samme gode kvalitetene som Myriad, og som dessuten harmonerer med norsk veiskilting.
Den nye skilttypen, slik den ble presentert i pressen i 2004.
I begynnelsen av januar 2004 meldte Vegdirektoratet at hvis alt gikk etter planen, ville nye skilt bli innført fra sommeren 2004. Det gjensto kun at de skulle på høring hos aktuelle parter. Det het i meldingen at de nye skiltene hadde løst problemene til 2002-skiltene, altså den dårlig lesbarheten. Det ble offentliggjort et bilde av de nye skiltene.
En typografisk vurdering forslaget
Tegnene i de nye skiltene er i større grad sperret (tegnavstanden er økt) enn i begge de to tidligere generasjonene. Bokstav- og tallgruppen framstår dermed mindre «fast» enn vi er vant med. Tegnene ser også ut til å være magrere enn tidligere, også noe magrere enn 1971-versjonen. Til sammen betyr dette at skiltets typografi framtrer noe spinkelt.
Den økte avstanden mellom tegnene bidrar til at de enkeltvis framstår tydeligere, noe som sikkert tjener de automatiske avlesingssystemene (kameraer i fotobokser og på bomstasjoner). Men for det menneskelige øyet vil tallgruppen kanskje være noe mindre lesbar, fordi den i en viss grad «faller fra hverandre». Spørsmålet er derfor om sperringen er noe overdrevet.
Nye skilt utsatt
Jeg fikk seinere opplyst at innføringen av de nye skiltene som er nevnt over, var blitt sterkt forsinket. Dette fordi det ble vedtatt å ta nasjonalitetsmerket inn på kjennemerkeplaten (det norske flagget og bokstaven N). Nasjonalitetsmerket på kjennemerket var ikke forankret i noen internasjonal overenskomst eller konvensjon, og de kunne derfor ikke tas i bruk i Norge.
Men det var tegn som tyder på at dette ville bli inntatt i Wien-konvensjonen om vegtrafikk i løpet av sommeren 2006, og når dette var i orden, ville produksjonen i Norge av det nye kjennemerket med nasjonalitetsmerket på kjennemerkeplaten startes.
Den nye typen bilnummerskilt som ble innført fra november 2006.
De nye skiltene ble tatt i bruk først 1. november 2006. De ble presentert i januar i 2004, men tatt i bruk først mer enn 2,5 år etter – så vidt jeg kan se uten forandringer.
Skriftbildet framstår i første omgang mer upersonlig enn tidligere. Skriften i 1971-skiltene var et norsk design, tegnet av Karl Petter Sandbæk for Vegdirektoratet på 1960-tallet. Den brukes fortsatt i så å si all norsk vegskilting. Denne skriften er estetisk god og også funksjonell. Dette grafiske slektskapet mellom vegskiltingen og bilnummerskiltene har nå gått tapt til fordel for en mer standardisert løsning for bilnummerskiltene.
Selv om de estetisk og i praksis uheldige 2002-skiltene vil leve i trafikkbildet i mange år framover, kunne alle som hadde mislikt dem gratulere Vegdirektoratet med en god utgang på saken.
Bilnummerskiltene før 1971
Nummerskiltet til venstre i illustrasjonen under står på en Opel 1920 på Norsk Teknisk Museum. Denne bilen var en av tre som ble kjøpt inn i 1922 for å fungere som de første politibilene i Oslo. Det er uvisst om dette nummerskiltet har en original utforming. Det er i hvert fall malt opp siden den tid.
Nummerskiltet i midten i illustrasjonen over står på en Volkswagen «boble» på Norsk Teknisk Museum. Bilen er den første folkevogna som ble importert til Norge etter krigen – i 1949. Nummerskiltene i A-serien ble utstedt i Oslo.
Nummerskiltet til høyre i illustrasjonen over var fortsatt i bruk på en Saab 92 på Tåsen i Oslo omkring 2006. Den flotte bilen kjører kanskje fortsatt med dette skiltet.
ENGLISH SUMMARY
The graphic style of Norwegian vehicles’ registration plates was changed in 2002. The previous handsome, easily read characters were replaced by characters in a more mechanical style. These were constructed in the factory which produces the registration plates. When it became clear that toll road and police cameras had difficulties distinguishing between certain characters on the new registration plates, the decision was made to change to a third style, based on the typeface Myriad. They were introduced in November 2006.
Først publisert 10.09.2003
Revidert i forbindelse med ny layout oktober 2023.
Sist revidert 15.11.2023
Skriften i norske bilskilt fram til 2002, ble i 2006 digitalisert av Jacob Øvergaard under navnet Trafikkalfabetet. I 2014 relanserte han fonten, med flere tegn, ny kerning og enkelte endringer i detaljene. Den er i salg fra dette nettstedet, og blir brukt i veiskiltproduksjonen. Teksten over er et eksempel.
