Uryddig vei til nye bilnummerskilt

Problematiske bilskilt

Ved begynnelsen av 2002 dukket det opp en ny type bilnummerskilt. Den velkjente nummerskilt-skriften som hadde vært i bruk siden 1971, ble gradvis avløst av en ny, som estetisk sto langt tilbake for den gamle. Den nye skriften hadde også dårligere leselighet. Dette førte til praktiske problemer ved avlesing av bilder av nummerskiltene, tatt fra fotobokser o.l.

Av Torbjørn Eng

Problemene har ført til en fullstendig snuoperasjon hos Vegdirektoratet. Status pr. juni 2003 er at det vil bli innført en helt ny, og tredje skilttype i Norge. Denne mener man skal korrigere de problemene man har hatt med skilttypen som ble innført i 2002.

Historien om de norske bilskiltene er en interessant anskueliggjøring av skrifters estetikk og funksjon, og om verdien av typografisk kompetanse når slike avgjørelser skal tas.

Lik skiltbredde
Årsaken til at man forlot den opprinnelige skilttypen, var først og fremst at man ønsket skilt av lik bredde: hittil har dette visstnok ikke vært tilfelle. De tall og bokstaver som har vært brukt på de gamle skiltene har hatt ulik bredde, noe som også har gitt ulik bredde på skiltene. Især 1-tallet på den tidligere skilttypen er svært smalt. Det betyr at hvis det er ett eller flere 1-tall i nummeret, blir det smalere enn numre uten 1-tall.

At 1-tallet har lite «kjøtt» (luft) på sidene, gir på den annen side svært pene tallsammensetninger - innen typografien blir det omtalt som god utlikning av tallene. Hvis 1-tallet skulle hatt like stor bredde som de andre tallene, i den formen det inntil nå har hatt, ville det blitt svært mye luft på sidene av det.

En annen konsekvens av de ulike breddene på tall og bokstaver, ifølge Vegdirektoratet, er at W og M ikke har vært benyttet i det hele tatt. Dette fordi de er så mye bredere enn de andre bokstavene.

For å oppnå lik bredde på skiltene, valgte man å gjøre bredden på alle bokstaver og tegn like. Men den videre historien viser at dette ikke var en nødvendighet.

Med den standardiserte bredden på tall og bokstaver, kunne alle bokstavene brukes (de skandinaviske bokstavene Æ, Ø og Å forutsetter jeg ikke benyttes). Denne standardiseringen av tegnbreddene (alle er nå 4,9 cm brede) betyr reduserte produksjonskostnader. På de gamle skiltene varierer tallbredden fra 2,27 cm til 5,57 cm.

Blant andre årsaker til de nye skiltene, er nevnt at de er tynnere og derfor mer økonomiske å lage. Årsoblaten har dessuten fått en fast plass. Skiltene er også forberedt for norsk EU-medlemskap (de har plass til en «N» omkranset av EU-symbolet).

Kerning
Med den nye utformingen av 1-tallet, der utløperen øverst er vesentlig lengre og seriffen (tverrstreken) nederst er svært bred, har man oppnådd at alle tallsammensetninger ser tilfredsstillende ut, selv når alle tallene er like brede. Dette er et grep som man kjenner også fra endel typografiske skrifter, der lik bredde på tallene har stor praktisk betydning ved tabellsats, og der det er en fordel at tallsammensetninger ser tilfredsstillende ut uten at det må «kernes» (avstandene til nabotegn må reduseres) når 1-tallet står sammen med andre tall. (Slik «kerning» kan for øvrig automatiseres, og er egentlig ikke noe problem i grafiske programmer.)

For tallenes vedkommende er avgjørelsen om lik bredde grei. Det er mer tvilsomt om dette kan løses tilfredsstillende for bokstavenes del. F.eks. har bokstavene W og I i utgangspunktet svært ulik bredde. Det finnes skrifter som f.eks. Courier som har løst dette, men det er en skrivemaskinskrift for bruk på datamaskiner, og den har ikke typografisk kvalitet. Men foreløpig er mitt eksempeltilfang for dårlig til å kunne konkludere.

Bilskilt av den gamle typen.

Bilskilt av den nye typen.

Ingeniørarbeid
Hvis man underkaster tegnene på de nye skiltene en estetisk vurdering, er inntrykket av de nye skiltene at bokstaver og tall har en kantet, uskjønn utforming. Det er mange rette linjer, - kurvene er blitt redusert i antall og lengde. F.eks. 8-tallet i den gamle skilt-skriften består kun av kurver. Det naturlige pennestrøket for å skrive tallet er til stede. På de nye skiltene ser derimot linjalen ut til å ha vært flittig brukt. 8-tallet har kun korte kurver der de rette linjene møtes.

Skriften på de nye skiltene bærer preg av å være et ingeniørarbeid, der skriftkunnskap og estetikk har vært mangelvare. Jeg har ikke kunnet bringe på det rene om noen personlig vil påta seg ansvaret for utformingen. Vegdirektoratet opplyser at skriften på skiltene ikke er en eksisterende font (skrift), men at den er en egen «norsk konstruksjon», som er gjort av Åstvedt Industrier i Bergen.

De gamle skiltene har en skrift som estetisk holder et høyt nivå. Den har former som vi kjenner igjen fra trykt materiale som omgir oss. Skriften er den samme som brukes på norske veiskilt. Særlig tallene er vakre.

8-tallet i ny og gammel (til høyre) utforming.

Alternativer finnes
Det er forståelig at man ønsket en standardisering av tallbredden, slik at fem sifre kan fylle den samme bredde uansett hvilke tall det gjelder. Det er blitt løst på en akseptabel måte i den nye skriften, ved å gi 1-tallet en bredere form.

Men man behøvde ikke forlate den penn-pregede formen på de gamle skiltene av den grunn, og gi oss denne mekaniske, grove formen. F.eks. den typografiske skriften Franklin har et 1-tall som på de nye bilskiltene, mens tallene for øvrig har en tradisjonell, myk, penn-preget form. Det kunne vært inspirasjonsmodell for Vegdirektoratet og Åstvedt Industrier.

I Franklin er 1-tallet av samme brede type som i den nye bilskilttypen fra Vegdirektoratet, og de øvrige tallene er på (tilnærmet) samme bredde. Men de har en bedre estetisk form, i tråd med skrifttradisjonen. (Dette er kun et eksempel på en annen vei man kunne valgt, ut fra de forutsetningene man hadde.)

Vanskelig å lese
Men svakhetene ved de nye bilskiltene er ikke kun av estetisk natur. Det ble i løpet av 2002 oppdaget at enkelte av tallene og bokstavene var lette å forveksle når de ble fotografert av fotobokser eller ved bomstasjoner, og numrene til synderne seinere skulle tydes automatisk eller manuelt. Særlig tallene 6, 8 og 9 kunne forveksles, likeså bokstavene R og A.

Synderne gikk fri, og feil kjøretøy-eiere kunne få regning for andres overtredelser. Politi og bomstasjoner tapte penger.

Ingeniørene ved Åstvedt Industrier manglet nok kompetanse om FORM, og det kan man forstå. Men det er verre for en tekniker om han også mangler kompetanse på FUNKSJON.

Statens Vegvesen engasjerte Norsk regnesentral til å utarbeide en rapport som vurderte skiltenes lesbarhet og mulige løsninger. Høsten 2002 forteller avisene at det var blitt besluttet å gjøre endringer i skriften, og at bomstasjonene må ettermontere nytt utstyr som kan skille tallene bedre fra hverandre.

En høyst uvitenskapelig test av de to skriftenes leselighet under vanskelige forhold. Øverst AR80647 (gammel type), under DK36968 (ny type). Det har vist seg at tallene 6, 8 og 9 er spesielt lette å forveksle.

Årsaken til at enkelte tegn lettere forveksles på de nye nummerskiltene enn på de gamle, ligger trolig i at den nye skriften i større grad benytter former som gjentas i mange tegn, samt at tegnene er mer lukket. Åpningen i 6 og 9 er liten, hvilket gjør at den lett «gror» igjen under dårlige lysforhold eller under bevegelse. Dermed blir disse tallene mer likt 8-tallet, som er helt lukket.

- Vi har nok ikke vurdert lesbarheten godt nok på forhånd, har informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet uttalt. Den nye skriften feiler altså både estetisk og funksjonelt, og endringen må derfor gis stryk-karakter. Det burde vært brukt grafisk faglig kompetanse i dette arbeidet.

Myriad
Ved henvendelse til Vegdirektoratet i juni 2003 får jeg opplyst at det er besluttet å utarbeide en helt ny, og tredje skilttype. Man innrømmer at forarbeidet ikke var grundig nok ved den første omleggingen. Istedet for å sette arbeidet bort til teknikerne (min påstand) ved Åstvedt Industrier, har man engasjert designbyrået Engen og Harlem AS, og har valgt å bruke skriften Myriad som utgangspunkt for de nye skiltene. Dette er gode nyheter!

To av de kritiske tallene i den gamle og den nye skriften. Til høyre er de gjort uskarpe i like stor grad. 6-tallet i den nye skriften tenderer lettere til å bli et 8-tall enn i den gamle skriften.

Myriad er en skrift fra Adobe, designet av Robert Slimbach og Carol Twombly i 1991, som var en av de første i det såkalte Multiple Masters-formatet. Den er en klar, funksjonell og estetisk tilfredsstillende skrift som sikkert vil fungere godt. Men tall og bokstaver er av ulik bredde i denne skriften, og det aksepterer Vegdirektoratet nå ved å justere ut (legge til luft) mellom bokstav-gruppen og tall-gruppen. Det var altså ikke nødvendig å ha lik bredde på tall og bokstaver likevel for å oppnå lik bredde på skiltene...

Men hvorfor egentlig et tredje alternativ? Etter min mening er det ikke noen god grunn til å forlate bilskilt-skriften av 1971, en skrift som har de samme gode kvalitetene som Myriad, og som dessuten harmonerer med norsk veiskilting.

(24-06-2003)

Vegdirektoratet har nå valgt en tredje skrift for nummerskiltene, nemlig Myriad. Dette er en skrift som gjennom Multiple Masters-teknologien fritt kan varieres med hensyn til bredde og fethet, så dette er kun én av mulighetene for hvordan de nye skiltene kan bli seende ut.

Nye skilt fra sommeren 2004

I begynnelsen av januar 2004 melder Vegdirektoratet at hvis alt går etter planen, vil nye skilt bli innført fra sommeren 2004. Det gjenstår kun at de skal på høring hos aktuelle parter.

Det heter i meldingen at de nye skiltene har løst problemene til 2002-skiltene, altså den dårlig lesbarheten.

En typografisk vurdering
Tegnene i de nye skiltene er i større grad sperret (bokstavavstanden er økt) enn i begge de to tidligere generasjonene. Bokstav- og tallgruppen framstår dermed mindre «fast» enn vi er vant med. Tegnene ser også ut til å være noe magrere enn tidligere, også noe magrere enn 1971-versjonen. Til sammen betyr dette at skiltet framtrer noe spinkelt.

Den økte avstanden mellom tegnene bidrar til at de enkeltvis framstår tydeligere, noe som sikkert tjener de automatiske avlesingssystemene (kameraer i fotobokser og på bomstasjoner). Men for det menneskelige øyet vil tallgruppen muligens være mindre lesbar, fordi den «faller fra hverandre».

Spørsmålet er derfor om sperringen er noe overdrevet.

Det gjenstår også å se hvordan tallsammensetninger med et eller flere 1-tall midt inne i tallgruppen vil fungere. Det framstår ikke klart om hvert tall har samme bredde, men det er sannsynlig. I så fall kan det bli noe uheldig, uestetisk luft rundt disse 1-tallene.

Karakteren i skriften er estetisk god.

(26-01-2004)

Dette er et eksempel på de nye skiltene som skulle blitt innført fra sommeren 2004.

Nye skilt utsatt til etter sommeren 2006

Jeg har fått opplyst at innføringen av de nye skiltene som er nevnt over, er blitt sterkt forsinket.

Dette fordi det ble vedtatt å ta nasjonalitetsmerket inn på kjennemerkeplaten (det norske flagget og bokstaven N). Nasjonalitetsmerket på kjennemerket er ikke forankret i noen internasjonal overenskomst eller konvensjon og de kunne derfor ikke tas i bruk i Norge.

Men det er tegn som tyder på at dette blir inntatt i Wien-konvensjonen om vegtrafikk i løpet av sommeren 2006 og når det er i orden, vil produksjonen i Norge av det nye kjennemerket med nasjonalitetsmerket på kjennemerkeplaten startes.

(25-05-2006)

De nye skiltene ble tatt i bruk
1. nov. 2006

Den skiltutformingen som ble presentert i januar i 2004, ble tatt i bruk mer enn 2,5 år etter – så vidt jeg kan se uten forandringer.

Vurderingen fra 2004 gjelder fortsatt: tegnavstanden er større enn i de tidligere norske nummerskiltene. Dette henger sammen med behovet for effektiv maskinell lesning av dem i fotobokser/bomstasjoner. Fordi skriften også er magrere enn tidligere, framstår skiltene som spinklere enn før.

Skriften (Myriad) er av høyeste leselighetsmessige kvalitet, og er også estetisk god.

Skriftbildet framstår i første omgang mer upersonlig enn tidligere.

Skriften i 1971-skiltene var tegnet av Karl Petter Sandbæk for Vegdirektoratet på 1960-tallet. Den brukes fortsatt i så å si all norsk vegskilting. Denne skriften er estetisk god og også funksjonell. Denne helheten har nå gått tapt til fordel for en mer standardisert løsning for bilnummerskiltene.

Selv om de estetisk og praktisk uheldige 2002-skiltene vil leve i trafikkbildet i mange år framover, kan alle som har mislikt dem gratulerer Vegdirektoratet med en god, om ikke den beste, utgang på saken.

Disse skiltene ble innført fra november 2006.

Avdeling for nostalgi...

Hvordan så bilnummerskiltene ut før 1971?

Dette nummerskiltet står på en Opel 1920 på Norsk Teknisk Museum. Denne bilen var en av tre som ble kjøpt inn i 1922 for å fungere som de første politibilene i Oslo. Det er uvisst om dette nummerskiltet har en original utforming. Det er i hvert fall malt opp siden den tid.

Dette nummerskiltet står på en Volkswagen «boble» på Norsk Teknisk Museum. Bilen er den første folkevogna som ble importert til Norge etter krigen - i 1949. Nummerskiltene i A-serien ble utstedt i Oslo.

Dette nummerskiltet brukes fortsatt på en eldre Saab på Tåsen i Oslo.

English summary

The graphic style of Norwegian vehicles' registration plates was changed in 2002. The previous handsome, easily read characters were replaced by characters in a more mechanical style. These were constructed in the factory which makes the registration plates. When it became clear that toll road and police cameras had difficulties distinguishing between certain characters on the new registration plates, the decision was made to change to a third style, based on the typeface Myriad. They were introduced in November 2006.

Tilbake til hovedsiden.

Sist oppdatert 16-03-2007