Jakob Rask Arnesen er død, 90 år gammel

En skriftelsker har tatt farvel

På tittelsida i sin bok Levende skrift betegnet Jakob Rask Arnesen seg som «kalligraf og typograf». Men han var mye mer enn det: «skriftelsker» er mest dekkende for alle hans engasjementer. Han var nemlig også formgiver av skoleskrifter, skrifthistoriker, digital skriftteknolog, forfatter og skribent, foredragsholder og kursleder.

Av Torbjørn Eng

Jakob Rask Arnesen døde 2. november 2008, 90 år gammel. Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i anledning hans 90-årsdag i august. Den rakk dessverre ikke å bli trykt som det.

Kanskje er ikke alle leserne av Skrift kjent med Jakob og hans betydning for norsk skriftkultur. En presentasjon av ham i dette bladet vil være en fortjent hyllest, om enn litt seint.

Skrift fascinerte Jakob, om ikke i alle hans nitti år – så helt fra barndommen. Skrift som form, som kommunikasjonsmiddel, som håndverk og industri, og skrift som historie. Hans allsidige erfaringsbakgrunn etter et langt liv var enestående. Mange har nytt godt av hans kunnskaper, mange er blitt inspirert av hans formidlingsglede.

Hans faglige løpebane begynte som læregutt i boktrykkerfaget i Sunnhetsbladets trykkeri fra 1935 til 1942. Deretter sto mesterbrev for tur. Etter krigsslutt studerte han kalligrafi ved Central School of Arts & Crafts i London. På 1950-tallet bygde han opp trykkeriet til Skandinaviska Bokförlaget i Stockholm. På 60-tallet var han produksjonssjef i Aschehougs skolebokavdeling, og på 70-tallet produksjonssjef i Tiden Norsk Forlag. I disse åra begynte hans lange medforfatterskap av undervisningsmateriell for håndskriftundervisningen i grunnskolen. I 1982 ble han hentet inn som Director of Typography i det norske datafirmaet SimX. Som pensjonist har han undervist i kalligrafi ved Folkeuniversitetet. Og i alle år underviste, foredro og skrev han, om en av sine store kjærligheter – skrift.

Dette er Jakob Rask Arnesens faglige biografi i grove trekk. La meg utdype fire punkter.

Kalligrafen

I bokhylla hans sto tre innbundne, nydelige bøker fra krigsåra, der han som 24-åring dokumenterte sine evner i kalligrafi, skrifttegning og layout. De er håndskrevne, og finnes i kun ett eksemplar.

Den første heter 131 timer ved tegnebordet. Den andre har tittelen På studieferd med penn og tusj, som han innleder slik: «Uten andre virkemidler enn bokstavenes dekorative verd er det forsøkt å løse en del religiøse oppgaver … et personlig preget eksperiment av skrift, papir og farger, et gløtt inn i bokstavenes eventyrverden.» Her finner man bl.a. Fader vår i 15 forskjellige kreative løsninger. Den tredje boka er den svært interessante Skrift av i går og i dag, som han beskriver som «en gjennomgåelse av bokstavformenes utvikling fra oldtiden til våre dager med eksempler på skrift, initialer og ornamenter, samt et tillegg om farger og håndskrift av i dag». Denne siste er ikke bare vakkert utført, den er også en interessant skrifthistorie.

Arbeidene i disse tre bøkene imponerer med sin stilsikkerhet og sin idérikdom. Med disse selvstudiene bak seg var han nok en mønsterstudent under sin hovedlærer, den innflytelsesrike kalligrafen Irene Wellington ved Central School of Arts & Crafts, der han studerte kalligrafi og skrifthistorie 1946-1947. Hun lærte ham om det Jakob kalte «den indre kraften i skriften».

Et Fader vår og en av Kristus’ liknelser, fra «På studieferd med penn og tusj» (1942–1943). Jakob Rask Arnesen var et religiøst menneske. (Artikkelforfatteren har beskåret sidene for å kunne gjengi skriften best mulig.)

I åra fram mot framveksten av det nye norske kalligrafimiljøet på 1990-tallet (som bladet Skrift er et uttrykk for), var Jakob en av få norske kalligrafer. Sverre Pettersen og Ivar Bell var to fagfeller i disse åra. Men han stoppet ikke der: inntil få år tilbake underviste han i kalligrafi ved Folkeuniversitetet.

Skoleskriftformgiveren
Norsk skolehåndskrift tok en ny retning etter krigen, da Alvhild Bjerkenes’ formskrift fikk en dominerende stilling fra 1947. Formskriften var en loddrett stavskrift, som avløste den eldre høyrehellende skjønnskriften med løkker. Jakob sto for den tekniske utførelsen av forskriftene i hennes lærebøker på Tiden Norsk Forlag, som hadde 75% av dette markedet i disse åra.

Jakob var ikke selv tilhenger av formskriften, han syntes den var for stiv: han foretrakk riktignok stavskrift framfor løkkeskrift, men den skulle være høyrehellende.

Som produksjonssjef i Aschehougs skolebokavdeling kom han seinere i kontakt med pedagogen Sigrun Nygaard Moriggi, og utga fra 1973 sammen med henne to nye skriveverk. Dette var de to seriene Skriftforming og Skrift ABC. Disse hadde både løkkeskrift og stavskrift som modeller. Elevene kunne nå velge blant disse to, og også utvikle en mer personlig håndskrift enn tidligere.

Skriftforming var i bruk i 25 år, noe forfatterne var svært fornøyde med, mens Skrift ABC fortsatt er i salg. Jakob har også deltatt i utgivelsen av skriveverk i Sverige og Danmark. Tusenvis av barn har arbeidet med Jakobs bokstaver.

Forfatteren
I 1952 utga Norsk Faktorforbund Jakobs lille skrift Ta dine sko av. Dette er et særtrykk av en artikkelserie han hadde skrevet i Norsk Faktortidende. Boka er en formstudie av alle alfabetets bokstaver. Jakob skriver innledningsvis at «når vi i det følgende skal studere disse vakre bokstaver, føler vi at vi i ærbødighet bør ta våre sko av…» – derav bokas tittel. Bokstavene på Trajansøylen i Roma var modell for hans idealformer.

Jakob Rask Arnesen har forfattet tre bøker. I tillegg har han bidratt i andre, samt skrevet mange artikler i fagpressen.

I 1960 utga han på svensk privattrykket Levande skrift: Från begrepp till ljud och massmedium. En studie i fyra kapitel över våra bokstävers utveckling. Den foregriper hans hovedverk både i tittel og innhold. Begge disse bøkene er for øvrig satt med skriften Palatino (og dens kompanjong Aldus). Jakob har et spesielt nært forhold til Palatino, som ble tegnet av Hermann Zapf i 1950. Zapf er en av flere berømte skriftdesignere som han møtte personlig, ofte gjennom sitt medlemskap i ATypI, den internasjonale organisasjonen for skrift og typografi.

I 1987 utga han på eget forlag Levende skrift: Fra begrep til lydskrift og massemedium. Boka handler om den vestlige skriftens utvikling fra kileskrift og hieroglyffer, gjennom håndskriftsformene fram til Gutenberg og videre gjennom boktrykkhistorien. Den inneholder også en del om typografisk teknikk, deriblant om databasert satsframstilling, som han den gang hadde førstehånds kunnskap om. Dette er også en personlig bok – vi lærer om Jakob Rask Arnesen ved å lese den. Alle skriftelskere bør skaffe seg Levende skrift.

Skriftteknologen
På begynnelsen av 1980-tallet var det en rivende teknisk utvikling i den grafiske bransjen. Den gamle blyteknologien var kastet ut, og nå dominerte dataterminaler for typografisk tekstbehandling, fotosettere og oppklebing på lysbord. Men noen så for seg en framtid der både tekst og bilder ble bearbeidet på skjerm sammen, i full frihet og med et sant bilde, og skrevet ut på lasersetter.

Et oppslag fra hans «Skrift av i går og i dag» (1943), en håndskrevet skrifthistorie med egne illustrasjoner. (Illustrasjonen til venstre hører ikke sammen med teksten til høyre, derimot til det foregående avsnittet om «Humanistisk skrift».) Se stor versjon her.

Det norske firmaet SimX hadde denne visjonen, og var i en periode i front i verdenssammenheng. Den tidligere Norsk Data-gründeren Per Bjørge var hjernen bak.

Jakob var ansatt i SimX fra 1982 til 1985 som Director of Typography. Hans oppgave var å tilrettelegge skrift (fonter) i dette systemet. Fontene måtte ha et dataformat som PCen forsto, og som kunne vises med et sant bilde på skjermen og skrives ut på lasersetter. SimX kjøpte disse fontene hos amerikanske Bitstream, den første uavhengige produsenten av digitale skrifter. Jakob valgte skrifter, tilpasset dem og tilrettela. Dette var så nytt at «skriftforskning» var en av hans oppgaver i SimX.

SimX gjorde det bra på grafiske messer og fikk gode internasjonale omtaler, og hadde også flere testinstallasjoner i norske aviser, men lyktes ikke. Det ble andre som virkeliggjorde visjonen om helelektronisk produksjon. Apples Macintosh var avgjørende – etter at den ble lansert i 1984 gikk den sin seiersgang i publiseringsbransjen.

Blytypografen Jakob tok et gigantisk skritt fra det tradisjonrike håndverket og over i den mest innovative og teknologiske delen av publiseringsverdenen. Han var rette mann for dette, for uten å ta med seg de hevdvunne standardene fra håndverket kan kvaliteten på den digitale typografien bli en nedtur.

Jeg håper leserne av Skrift med dette er blitt bedre kjent med Jakob Rask Arnesen, som har betydd så mye for norsk skriftkultur. Han vil bli savnet.

Fra «131 timer ved tegnebordet» (1942). «Gott grüss die Kunst» var en hilsen mellom boktrykkere i boktrykkunstens barndom.

ENGLISH SUMMARY
The Norwegian calligrapher and typographer Jakob Rask Arnesen died in 2008, 90 years old. All through his life he was commited to letterforms and type. The article focuses on four aspects of his professional activities: calligraphy, development of models for handwriting in schools, writer of books on letterforms and type, and participant in the effort to digitize graphic production, through his role in Sim-X. Most of his working life belonged to publishing houses. He was a member of the international organization for type and typography, ATypI, and also for several years head of the committee for choosing the most beautiful books in Norway (Årets vakreste bøker).

Publisert første gang 2009-03-28.
Sist oppdatert 2009-07-08.

Til hovedsida