Pioner i et land med svak boktrykktradisjon

Edvard Bernhard Devold – vår første typografilærebok-forfatter

Av Torbjørn Eng

I 1863 utga Bergen-typografen Edvard Bernhard Devold ei inntil i dag nesten helt ukjent lærebok i typografi. Det grafiske fagmiljøet i Norge var på denne tida ikke stort, men det var i vekst. Året etter var han utgiver av den første avisa i Namsos, uten å høste mye ære for sitt arbeid der.

Jeg er ikke kjent med Edvard Bernhard Devolds liv på den tida han ga ut læreboka si. Men med bakgrunn i dens internasjonale referanser vil jeg tro at han i en periode hadde arbeidet i utlandet. Det var vanlig for den tidas håndverkere å etter endt læretid reise utenlands, for å arbeide og høste erfaringer før returen til hjemlandet.

Opprinnelig var hans plan å gi ut en oversettelse av tyske Carl August Frankes grafiske fagbøker («Handbuch der Buchdruckerkunst» (1857) og «Katechismus der Buchdruckerkunst und der verwandten Geschäftszweige» (1862)). Dette framgår av bokas innledning. I stedet hentet han det beste fra flere verker, i tillegg til å tilpasse innholdet til norske forhold.

Teksten på tittelsida lyder: «Haandbog i Bogtrykkerkonsten. Udgivet ved Edvard Bernhard Devold, Typograf. I. Om Sætningen og hvad dertil hører. Bergen. Udgiverens Forlag. – I Kommission hos E. Floor. 1863». På motstående side heter det: «H. J. Geelmuydens Enkes Officin ved J. E. Hagen.» XIII + 169 sider. Format 11x18 cm. Se den i stor størrelse.

Den omfattende litteraturlista innholder tyske, engelske, franske, italienske, belgiske og danske verk. Det er delvis litteratur fra 1600-tallet, og ikke akkurat dagligdagse utgivelser – som Bodonis «Manuale tipografica» (1818). Det er sannsynlig at de fleste er hentet fra litteraturlistene i andre verk, og ikke var litteratur Devold hadde lest selv. Men Frankes bøker var trolig i Devolds eie.

Devolds beskrivelser av hvordan et trykkeri er organisert, med dets inndeling i rom for de særskilte funksjonene og med spesialisering av arbeidsoppgavene, ble neppe praktisert i noe norsk trykkeri, noe han innrømmer selv. Men han skriver at denne informasjonen kunne være nyttig for «Typografer fra Norden, der agte at reise til Tydskland». Her til lands var forholdene for små. Beskrivelsen av trykkeriets organisering var hentet fra de tyske verkene og muligens hans egne utenlandske erfaringer.

Boka er teknisk orientert, som man kan se av innholdsfortegnelsen. Opprinnelig skulle den også gi en større omtale av boktrykkerkunstens historie. Men «subskribentene» (forhåndsbestillerne) var nesten utelukkende typografer, og Devold mente at disse først og fremst ville ha behov for en grundig teknisk del.

Faguttrykkene er oversatt til tysk, engelsk og fransk. Hensikten med dette var at boka kunne være til hjelp for reisende typografer. Forfatteren beklaget seg over at han manglet kunnskap om svenske faguttrykk – ja svensk fagmiljø overhodet. Dette er interessant, siden Norge på denne tida hadde vært i union med Sverige i hele 50 år. På den annen side var en del av subskribentene danske, noe som tyder på god kontakt med dansk fagmiljø.

Se et oppslag fra boka.

Boka er satt med gotiske skrifter – brødskriften er en fraktur, mens titlene og noen andre elementer er satt med andre gotiske varianter. Men i tråd med tidas praksis var engelske og franske ord satt med antikva. Årsaken til dette var at antikva dominerte i disse landene, og derfor var den deres nasjonalskrift, slik som fraktur var norsk, dansk og tysk nasjonalskrift (og ifølge Devold til dels også svensk).

Boka gir et solid inntrykk. Den gir detaljerte beskrivelser av de tekniske detaljene i en typografs arbeide i et boktrykkeri, om verktøy, arbeidsoppgaver og satsregler.

Boka omtaler naturlig nok mye som avviker fra seinere typografisk praksis: det vi kaller ligaturer, kalles i Devolds bok «logotyper», mens dagens kapiteler kalles «kapitaler», noe vi i dag ville forstå som store bokstaver. Han foreskrev et spatium luft foran kolon, semikolon, spørsmålstegn og utropstegn, noe som ikke lenger gjøres i Norge (men som er fransk praksis). Han bruker begrepet «mis-en-pages» for et spesialisert ombrekningsarbeid i større trykkerier, utøvet av en (fornorsket) «mettør».

Det er lite om grafisk form eller skriftvalg. Men under overskriften «Akcidentssatsen og Akcidentssætteren» diskuteres litt om moteendringer innen skriftvalget («muserede, forsirede eller endog fortrukne Skrifter, som Moden forlangte for femten til tyve Aar siden og noget mere, stride imod den nyeste Smag og anvendes ikke mere»), og tittelsetting og setting av tittelsider blir ganske nøye redegjort for.

Den første svenske lærebok i typografi utkom i 1853, ti år før Devolds bok (Carl I. Fahlgrens Handbok i boktryckerikonsten). Om det fantes noen dansk lærebok før Devolds utgivelse vet jeg ikke, men Devold var nok tidlig ute i Danmark, fordi han solgte boka også til danske typografer. Markedet for ei slik bok i Norge var begrenset, fordi den grafiske bransjen var liten, også sammenlignet med nabolandene. Han må ha vært besjelet av en stor entusiasme for sitt fag. Det står respekt av hans verk.

Hvorfor har ingen andre seinere fagbokforfattere eller forfattere av historiske framstillinger nevnt Devolds bok i sine litteraturlister (før i 2006)? Kanskje det er nettopp fordi den var så tidlig ute. Da boka utkom, var de grafiske fagene i Norge svakt organisert, og ingen av organisasjonene som fantes har kontinuitet til våre dager. Det er derfor ingen naturlig lenke til Devold.

Hvem var Edvard Bernhard Devold?

Edvard Bernhard Devold ble født 1841 i Molde.

Jeg er ukjent med Devolds liv og levnet da boka hans ble utgitt i Bergen i 1863. Man må likevel tro at han arbeidet i bokas trykkeri – H. J. Geelmuydens Enkes Officin, og at han tidligere hadde arbeidet i utlandet en periode.

Men den planlagte del 2 av boka (om trykking) ble det ikke noe av, for i 1864 befinner Edvard Bernhard Devold seg i Namsos som utgiver av den nystartede avisa «Namdals Tidende».

Namsos hadde savnet en lokalavis, men byen hadde ikke våget å engasjere en typograf for å starte boktrykkeri i byen. Devold hadde selv tilbudt seg å flytte dit, hvis de interesserte kunne skaffe den nødvendige startkapital. Han skulle deretter betale leie for denne, i form av renter.

Utgivelsen av Namdals Tidende startet 13. mai 1864, og Edv. B. Devold sto oppført som boktrykker og forlegger. Avisa utkom to ganger i uka.

Det heter om Devold i en lokalhistorie at «han var en vel utdannet mand i sit fag, men eftersom aarene gik, viste det sig at han ikke passet sine ting. Det gik derfor ogsaa tilbake med bladet, i journalistisk og økonomisk henseende som i anseelse.»

Med bakgrunn i misnøye med Devolds avis, startet en bokhandler i byen i 1876 en konkurrerende avis med navnet «Namdalsposten». Dagen etter lanseringen var det festligheter i byen, og presseforholdene ble diskutert blant en gruppe mennesker under arrangementet. Edvard Bernhard Devold var en av dem:

Devold «fremholdt at her ikke var trang for en ny avis. Han fik imidlertid tydelig nok høre de andres mening om den ting. Da han blev opfordret til nu med kraft at ta sig av sit blad, forsikret han bestemt at han hverken kunde eller vilde redigere sit blad i en anden aand end hittil. – Aand? – hadde der i det blad i det hele været nogen aand? blev der spurt. Jo, trykkfeilenes aand, mente en. Da han engang tok sig til at korrigere et nummer, fandt han 120 trykfeil.»

I mai 1877 opphørte Namdals Tidende. Det er ikke bevart eksemplarer av avisas første ni årganger.

Gunnar Jacobsens «Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640-1940» skriver følgende om Devolds trykkeri i Namsos: «Blant trykk kjent fra denne bedrift kan nevnes Nordre Throndhjems Amtformandskabs Forhandlinger på hele 336 sider (1864).» Heller ikke dette verket lar seg oppspore i dag. Jacobsens bok omtaler ikke Devolds faglige forfatterskap.

Edvard Bernhard Devold døde i 1884.

English summary

Edvard Bernhard Devold, a printer from Bergen, published the first Norwegian technical textbook for the printing industry in 1863 («A Manual on the Art of Printing»). It was inspired by and to a large extent also based on German sources. The book covers the composition techniques and practises as well as the organization of a printing house, and it was meant to be followed by a book on the printing itself. But one year after the publication of this book, Devold started publishing the first local newspaper in the town of Namsos in mid-Norway. I regard his book as an remarkable achievement, considering the small Norwegian printing industry at the time.

Publisert første gang 2007-01-21.
Sist oppdatert 2013-03-31.

Tilbake til hovedsida