Wergeland, boktrykkerne og bøkene

Henrik Wergeland var en sann venn av boktrykkerne og boktrykkerkunsten, noe som er verdt å minnes i Wergeland-året 2008.

Av Torbjørn Eng

Det er blitt sagt at Wergelands litterære produksjon var så stor, at få nordmenn har gitt boktrykkerne så mange arbeidsoppgaver som ham. Han kunne med god grunn spøke med sitt ønske om å inngå ekteskap med en rik enke, og deretter starte et boktrykkeri og hvert år få barn, som skulle bli hans boktrykkerdrenger.

Det er i år 200-årsjubileum for Henrik Wergelands fødsel. Det er rett og riktig at Typografiske Meddelelser minnes mannen som i sin levetid var høyt respektert blant byens boktrykkere. Av hans mangfoldige liv vil jeg her trekke fram noen viktige begivenheter i året 1840.

Boktrykkernes Vorde lys!-fane, som Henrik Wergeland satte tittel til, ble innviet 17. mai 1840. Den skulle med tida få navnet «lysestøperfanen», fordi folk flest forbandt mottoet mer med lysestøping enn med boktrykking.

Vorde lys!
Boktrykkerne i Christiania samlet seg dette året til 17. mai-fest for å innvie sin fane. Fanen hadde mottoet «Vorde lys!», som var gitt av Henrik Wergeland. Det henspiller på Bibelens skapelsesberetning, der Gud befaler «Vorde lys!» (Bli lys). Menneskene skaper nemlig lys med boktrykkerkunsten og dens opplysende virkninger. Wergeland skulle kort tid etter skrive en kantate med samme tittel.

Boktrykkerieiere (mestrene) og boktrykkersvennene var den gang mer forlikte enn de seinere skulle bli. Begge kalte seg «boktrykkere», og det var naturlig å stå sammen om en slik fane for faget.

Christianias boktrykkermiljø var i 1840 ikke stort: byen hadde 15 boktrykkerier med 95 arbeidere, av et innbyggertall på 30 000.

Noen dager før innvielsen av fanen hadde signaturen «En bogtrykker» i et innlegg i Morgenbladet tatt til orde for at 400-års jubileet for boktrykkerkunstens oppfinnelse skulle markeres i Christiania den påfølgende 24. juni. En slik markering var planlagt i andre europeiske land. For «En bogtrykker» var det naturlig at en slik feiring også fant sted i Norge, «det frieste Land i Europa», for «det er Pressen, som i vore Dage behersker Folkene, – for dens Domstol maae selv de mægtigste Fyrster staae til Regnskab».

Men «En bogtrykker» hadde også mer vidtrekkende planer for feiringen: den kunne føre fram til «en fælleds Pensions- og Understøttelseskasse for Principaler og Svende», dessuten «en norsk Bogtrykker- og Boghandlerforening» og «oprettelse af Skoler for de antagne læredrenge». De to første sakene ble da også diskutert under forberedelsene til «den fjerde sekulærfesten», som Gutenberg-jubileet i 1840 ble kalt, og ble virkeliggjort ikke lenge etter.

Sekulærfesten 1840 ble grundig dokumentert i samtida. Til venstre boktrykker C. A. Guldbergs «Historisk Udsigt over Bogtrykkerkonsten fra dens Begyndelse til nærværende Tid. Et Indbydelsesskrift til Sekularfesten i Christiania d. 24 Juni 1840». Alt taler for at Guldberg er identisk med den anonyme «En bogtrykker» i Morgenbladet 12. mai 1840. – Til høyre «Beretning om Sekularfesten i Christiania den 24. Juni 1840 i Anledning af Bogtrykkerkunstens Opfindelse». Festens bakgrunn og dens forløp blir her beskrevet over 40 sider.

Henrik Wergeland ble valgt inn i komiteen som forberedte festen. Han satte kort tid etter inn et avertissement i Morgenbladet, der det het: «Det er min Hensigt, inden Festen for Bogtrykkerkunsten, at see tvende særskilte Digte udgivne, saaledes at de tillige kunne opvise al den typografiske Fuldkommenhed, som vor Presse kan præstere.» Disse to diktene var «Spaniolen» og «Jan van Huysums Blomsterstykke».

Ved å studere disse utgivelsene og sammenligne dem med førsteutgaven av «Spaniolen» fra 1833, får man et bilde av Wergelands og samtidas syn på hva som var ei vakker bok.

En stor begivenhet
Sekulærfesten onsdag 24. juni 1840 ble en stor begivenhet i Christiania. Alle aviser, boktrykkerier og bokhandlere holdt stengt. Først møttes boktrykkerne for å diskutere et forslag til lover for en ny pensjonskasse. Deretter toget de sammen med øvrige festdeltakere til Oslo domkirke, som allerede var fullsatt. Wergelands kantate «Vord Lys», som lovpriste Gutenberg og boktrykker­kunsten, ble framført av et sangkor til orgelspill. Biskop Sørenssen holdt en preken der han priste «den store Guddomsgave, Bogtrykkerkunsten, der ogsaa for vor Religion var saa særdeles vigtig, da den indførtes kort før Luther fremtraadte…»

Så fulgte den store festmiddagen med 170 deltakere i Grünnings hage, som lå mellom dagens Stortingsgate og sjøen, omtrent mellom Rosenkrantzgaten og Tordenskiolds gate. Under middagen ble det skålt fem ganger: for Kongen, for boktrykkerkunsten og dens oppfinner, for fedrelandet, for den norske litteratur, og til slutt for trykkefriheten. Henrik Wergeland bidro med sanger, dikt eller tale til nesten alle skålene. Til slutt lot man «afbrænde et smukt Transparent, forestillende Gutenberg i hans Værksted, den første Udøvelse af Bogtrykkerkunsten».

Sekulærfesten 24. juni 1840 har fått en plass i norsk litteraturhistorie som følge av Henrik Wergelands litterære bidrag. For boktrykkerfaget var den viktig også fordi den førte til økt sammenslutning av fagets utøvere.

Spaniolen ble utgitt første gang i 1833 (til venstre). Til sekulærfesten 1840 ga Wergeland den ut på ny, med «al den typografiske Fuldkommenhed, som vor Presse kan præstere» (til høyre). 1840-utgaven tok i større utstrekning i bruk dekorative elementer for å pryde sidene. Guldberg & Dzwonkowski trykte boka, fordi kun dette trykkeriet hadde de forsiringene Wergeland ønsket. Det er interessant at Hermann Scheibler i 1924 kommenterte 1840-utgavens tittelside slik: «Tittel fra boktrykkets forfallstid.» Det var bl.a. konkurranse fra litografisk trykk som gjorde at bruk av ornamenter og pyntete skrifter grep om seg i boktrykket. (Tilhører Nasjonalbiblioteket.)

Jan van Huysums Blomsterstykke var den andre boka Wergeland ga ut til sekulærfesten 1840. Til venstre omslaget, til høyre tittelsida. (Tilhører Nasjonalbiblioteket.)

KILDER
– Seip, Didrik Arup og Amundsen, Leiv: Henrik Wergeland og boktrykkerne. 1958.
– Øverland, O. A.: Den norske bogtrykkerforening 1884–1909.
– Hegna, Trond: Oslo typografiske forening 100 år. 1972.
– Ording, Arne: Norsk Centralforening for Boktrykkere 1882–1932.
(Samt de to utgivelsene nevnt over.)

ENGLISH SUMMARY
The Norwegian Henrik Wergeland (1808-1845) poet and political and social activist, fought for tolerance and freedom. He regarded Gutenberg and the art of printing with reverence, and was himself highly respected by Norwegian printers. His great literary production also gave them considerable amounts of work. – He played an important part in the celebration of the 400th anniversary of the invention of printing in Oslo (Christiania) in 1840: he was a member of the committee for the festivities, and produced a cantata, «Let there be light» (suggesting that the art of printing was letting light on mankind). He also published a poem (Jan van Huysums Blomsterstykke) and a play (Spaniolen) in time for the celebration, in what he wanted to be of typographic superior quality.

Publisert første gang 2008-10-04.
Sist oppdatert 2008-10-05.

Til hovedsida