Historien om Årets vakreste bøker 1933

Initiativtakeren og det steile nei

Det er usikkert om boktrykker Arthur Nelson og forlagsdirektør Harald Grieg noen gang møttes. Men deres veier krysset hverandre i 1933 da den ene tok initiativ til konkurransen Årets vakreste bøker, og den andre nektet å støtte opp om arrangementet. Gyldendal-sjefens nei la paradoksalt nok grunnlaget for at konkurransen ble en fast foreteelse i norsk bokverden, slik at den i år kan feire sitt 80-års jubileum.

Av Torbjørn Eng

I hittil lite kjente dokumenter har Arthur Nelson, i egenskap av konkurransens sekretær, referert hvordan Griegs motvilje førte Årets vakreste bøker inn i et samarbeid med Aftenposten. Dermed fikk arrangementet en breiere basis og et sikkert økonomisk fundament.

Bladet Norsk Trykk
Det første skrittet som ble tatt for å virkeliggjøre Årets vakreste bøker 1933 var en kunngjøring i fagtidsskriftet Norsk Trykk, nr. 5, oktober 1933. Tittelen lød: «Konkurranse om årets 5 peneste bøker». Innbyder var Norsk Trykk selv. En kort innledning viste til tilsvarende konkurranser i utlandet og deres positive innvirkning på forlagenes arbeid og på publikums interesse. Deretter fulgte konkurransereglene, og til slutt ble dommerkomiteens sju medlemmer listet opp.

Norsk Trykk, med undertittelen Magasin for Grafisk Kunst og Håndverk, ble utgitt av boktrykker Arthur Nelson i perioden 1927 til 1935. Nelson har i ettertida vært lite kjent utover at han var knyttet til oppstarten av Årets vakreste bøker. Men han var en mann med stor fagkunnskap, stort initiativ og stor tro på seg selv. I mine øyne er han en av de mest betydningsfulle norske boktrykkere i moderne tid.

En kortversjon av hans faglige biografi fram til 1933 lyder: utlært typograf ved Fabritius i Oslo i 1897, under vingene til den legendariske boktrykkeren, fagbokforfatteren og organisasjonsmannen Hermann Scheibler. Nelson arbeidet nesten tjue år i USA, bl.a. som bestyrer i Oswald Publishing Company, og var engasjert i utgivelsen av forlagets fagtidsskrift American Printer. Han reiste tilbake til Norge 1920, jobbet først i reklamebransjen, startet eget trykkeri i 1923 – og altså Norsk Trykk i 1927.

Med Norsk Trykk ville Arthur Nelson medvirke til en utvikling av norsk boktrykk mot en mer klassisk, stilren retning. Den rådende stilen her til lands på 1920-tallet karakteriserte han som den «tunge, tyske skole». Riktignok var gotisk trykkskrift på dette tidspunkt stort sett ute av bruk, men tyske skrifter og tyske formidealer sto sterkt.

«Den nye typografien»
Men på samme tid som han startet Norsk Trykk var en helt annen og ny stilretning i ferd med å bryte gjennom: funksjonalismen, og dens grafiske utgave: «den nye typografien». I stedet for antikvaskrifter som f.eks. Caslon, ble groteskskrifter høyeste mote. Og i stedet for klassisismens symmetri og harmoni, eller «den frie retnings» overlessete dekorasjoner, hevdet modernistene asymmetri og kontraster – en naken stil der kun elementære geometriske figurer som kvadrater og sirkler kunne benyttes som blikkfang.

Nelson ble den første og en av de viktigste talsmennene for disse prinsippene i Norge. Dette kan synes overraskende, sett i forhold til hans utgangspunkt. Men Nelson var lydhør for nye tanker, og etter mange år i USA så han behovet for en ny typografisk stil i tråd med moderne samfunnsforhold. Som orientert mot reklamen erkjente han dessuten de gode uttrykksmulighetene som lå i den nye typografiens kontrastrike skrifter og design. Og selv om veien fra en gammelmodig Caslon-typografi til modernisme synes lang, er det også likhetstrekk mellom klassisismen og funksjonalismen, nemlig i et ønske om enkelhet og orden.

Fra begynnelsen av 1928 endret Nelson gradvis sine typografiske idealer, noe som kommer til uttrykk i Norsk Trykk. Bladet ble Nelsons talerør for de nye ideene. Norsk Trykk fikk en stor leserskare, og nådde utenfor håndverkernes rekker. Nelson utga også noen fagbøker, og ble mye brukt som foredragsholder. Foredragene og artiklene han skrev om den nye stilretningen hadde som regel overskriften «Moderne typografi».

Mange i det norske fagmiljøet – såvel boktrykkermestre og svenner, som reklamefolk og illustratører – møtte «den nye typografien» med stor interesse. Den skapte nytt faglig engasjement – f.eks. en ny faglig organisasjon (Det grafiske selskap) og et nytt tidsskrift (det fellesnordiske Grafisk Revy).

En etterfølgende reaksjon
Den funksjonalistiske nye typografien ville avløse «den gamle typografien» fullt og helt, ifølge tyske Jan Tschichold, foregangsmannen for den nye retningen. Gjennom sin bok Die Neue Typographie i 1928 hadde han lagt det teoretiske grunnlaget. Det nye grafiske uttrykket skulle gjenspeile moderne samfunnsforhold og legge 500 års boktrykkhistorie bak seg, mente han.

Bladet Norsk Trykk var Nelsons talerør for en funksjonalistisk stilretning i typografien – «den nye typografien», som den ble kalt. Denne retningen fikk i stor grad innpass i reklamen. Men Nelson var også opptatt av den tradisjonelle boktypografien. Norsk Trykk nr. 5 1933 (til venstre) var et «Bokkunstnummer», og her ble Årets vakreste bøker-konkurransen første gang presentert, under navnet Årets 5 peneste bøker. – Til høyre: Juryens bedømmelse ble offentliggjort i Aftenpostens aftennummer 6. januar 1934, og seinere i Norsk Trykk nr. 1 1934.

Vår norske Arthur Nelson var aldri en slik ytterliggående og konsekvent modernist. Men akkurat som Tschichold etter hvert innså at den tradisjonelle, klassiske typografien egnet seg godt og kanskje best til mange oppgaver, modererte også Nelson sin entusiasme for den nye retningen etter høydepunktet rundt 1930. I artikkelen «Moderne typografi» i Norsk Trykk, nr. 4 1933 skrev han at bransjen hadde gått til overdrivelser da de nye formprinsippene ble tatt i bruk. I samme utgave viser bladets egne mønstereksempler på moderne typografi hvordan stilen kunne utarte til temmelig kunstige løsninger og en overdreven bruk av streker og annen typografisk pynt.

Norsk Trykk beholdt hele tida en hovedsaklig tradisjonell klassisk form. Selv om bladet var orientert mot reklamen, der den nye typografien fant stor anvendelse, dekket bladet hele tida også bokkunsten, som i liten grad ble påvirket av modernismen. Det var derfor ikke uventet at Norsk Trykk tok initiativ til Årets vakreste bøker.

Harald Grieg i Gyldendal sier nei
Da komiteen som Nelson hadde satt sammen møttes første gang, ble det opplyst at direktør Harald Grieg i Gyldendal «nektet aa la sine bøker være med i konkurransen». Det ble tatt ny kontakt med ham, men journalist Henry Røsoch, et av komitemedlemmene, «meddelte at Grieg nektet bestemt aa være med». Det heter videre i Nelsons referat at «interessen for konkurransen var stor, men paa grunn av Griegs steile holdning, blev det bestemt at man skulde søke Aftenpostens bistann (sic) til aa faa bragt konkurransen i havn. Konkurransen skulde da faa navn av ‘Aftenposten og Norsk Trykks konkurranse om aarets vakreste bøker’».

Det er uvisst hva som lå bak Griegs negative holdning. Men også i Danmark var det et større forlag som nektet å støtte arrangementet da «Årets Bedste Bogarbejde» startet opp samme år som norske Årets vakreste bøker.

Man kan spekulere i om årsaken til avvisningen var Harald Griegs store litterære interesse, som gjorde at hans fokus ensidig var på bøkenes innhold. Men kanskje forteller Griegs nei først og fremst at bøkers form og funksjon ofte ble lite vektlagt på denne tida.

Riktignok hadde norske kunstnere og håndverkere levert enkeltstående gode bind, omslag og illustrasjoner såvel som typografi og trykk siden slutten av 1800-tallet. Men sjelden ble bøkene gjenstand for en helhetlig planlegging, der alle elementene fra typografi og illustrasjon til papir og bind ble tatt hånd om. Det kunne gjøres av en og samme bokkunstner, eller i et samarbeid mellom en kunstner og en fagmann. I bladet Brukskunst, nr. 9/10 1932 uttalte Bokkunstforeningens formann, Thor Kielland at det som manglet er det omhyggelig gjennomførte samarbeide: «Det er ikke nok at typograf og kunstner hver for sig er dyktige. Skal resultatet bli ypperlig, må der et intimt samarbeide til.»

De som tok de formmessige og tekniske valgene var nesten alltid anonyme. De kan ha vært ansatte i forlagenes produksjonsavdelinger, eller de kan ha tilhørt trykkeriene. Først i Årets vakreste bøker-konkurransen for åra 1945/1946 gjorde juryen det til regel å navngi dem som sto for den typografiske utførelsen. Før dette ble bare enkeltpersoner som sto for illustrasjoner, dekorative elementer, bind eller omslag nevnt ved navn. «Typografisk utførelse» betydde trolig den helhetlige utformingen.

Aftenposten blir med
Aftenposten svarte positivt på invitten fra Norsk Trykks dommerkomité, og neste møte ble holdt på redaktør Huitfeldts kontor. Det ble «diskutert om man skulde igangsette konkurransen paa grunn av et enkelt forlags motstand. Det ble bestemt aa fortsette», skriver Nelson. Løsningen var å ta i betraktning alle bøker i det åpne marked – også Gyldendals. Da juryens dom til slutt falt, skulle det vise seg at hele sju av de ti utvalgte bøkene kom fra dette forlaget.

Ved Aftenpostens inntreden fikk arrangementet et økonomisk og praktisk fundament som Norsk Trykk ikke hadde hatt mulighet for alene. Etter 1934-konkurransen skrev Nelson i Norsk Trykk at Aftenposten «har vist komiteen en enestående generøsitet og hjelpsomhet, og redaktør Carl Huitfeldt bærer den største del av æren for at de to første norske bokbedømmelser blev så lykkelig gjennemført». Samarbeidet med Aftenposten varte fram til og med 1939-konkurransen, da avisa trakk seg ut.

Til Årets vakreste bøker 1933 valgte juryen ut ti bøker. Av juryens begrunnelse ser man at Hans Henrik Holms Jonsoknatt, illustrert og formgitt av Frøydis Haavardsholm, ble ansett som et spesielt flott arbeid. (Bilde hentet fra Norsk Trykk nr. 1 1934)

Samtidig med at Årets vakreste bøker inngikk kompaniskap med Aftenposten i 1933 ble arrangementet knyttet sterkere til norsk bokverdens mer akademiske og høykulturelle krefter. Overbibliotekar Wilhelm Munthe ved Universitetsbiblioteket gikk nå inn som juryens formann. Han var aktiv i Norsk forening for bokkunst og i Bibliofilklubben. Med Munthe fikk konkurransen et kvalitetsstempel, noe som også vises ved at konge og dronning var til stede ved åpningen av utstillingen av de ti utvalgte arbeidene i Universitetsbiblioteket 20. mars 1934.

Arthur Nelson var en varm tilhenger av faglige konkurranser. Han hadde gode erfaringer med slike i USA, der han selv hadde kommet seg opp og fram i bransjen gjennom å bli premiert i en konkurranse om utformingen av et forretningskort. Gjennom Norsk Trykk hadde han arrangert flere egne, og støttet opp om mange andres konkurranser. Men det er lite sannsynlig at den konkurransen han annonserte i Norsk Trykk om årets fem peneste bøker ville blitt gjentatt årvisst fram til 2013 uten Aftenpostens støtte og Wilhelm Munthes formannsskap det første året.

Dette bildet av bedømmelseskomiteen er hentet fra Norsk Trykk nr. 1 1934. Billedteksten lyder: «Komiteen i sitt arbeidsrum i Cammermeyers boklade. Fra venstre sekretæren, boktrykker Arthur Nelson, redaktør Olav Myre, redaktør Carl Huitfeldt, formannen, overbibliotekar Wilhelm Munthe, konservator Eli Ingebretsen, journalist Henry Røsoch, bokhandler Gustav E. Raabe, bibliotekar Henrik Harboe.»

Nelson, Huitfeldt og Munthe var blant dem som positivt bidro til å skape Årets vakreste bøker. Harald Griegs negative holdning hadde en utilsiktet positiv effekt. Men enda én person må nå omsider få sin fortjente heder – nemlig forlagssjef Sverre Scheen i Nasjonalforlaget:

I Nelsons referat fra komiteens møte på redaktør Huitfeldts kontor 15. desember 1933 heter det at «herr Harboe nevnte at Scheen burde faa sin plass i historien idet han ved en enquete i Brukskunst-magasinet hadde anbefalt en konkurranse som denne. Likeledes hadde Nelson tidligere oplyst at Scheen for ca. 1 aar siden anbefalte Norsk Trykk å foranstalte en slik konkurranse.»

Scheen uttalte nemlig til Brukskunst, nr. 9/10 1932: «Kunde det ikke tenkes at Brukskunst tok initiativet til at der hvert år velges ut f.eks. 10 av årets bøker, og som kan finnes verdige til betegnelsen ‘årets 10 stiligste bøker’? (...) Kanskje kunde den første konkurranse næste år bringe oss alle på den riktige vei og gi støtet til en virkelig bokkultur her i Norge også.»

Dermed har de fleste fått sin fortjente heder, og flere brikker har falt på plass i historien om Årets vakreste bøker 1933.

Jeg har publisert to artikler om Arthur Nelson i Norsk Grafia, nr. 5 og 6 2005. De er tilgjengelige her. Nelsons referater fra de tre første møtene i komiteen for Årets vakreste bøker 1933 ligger som kopi i mitt private arkiv.

ENGLISH SUMMARY
The Norwegian book design competition Årets vakreste Bøker was started in 1933. The printer Arthur Nelson took the initiative through his trade magazine Norsk Trykk. Harald Grieg, the head of one of the main Norwegian publishing houses, Gyldendal, did not want to contribute to the competition. By involving the major newspaper Aftenposten and the National librarian Wilhelm Munthe the competition went ahead, and is 80 years after still a yearly event in the Norwegian book trade.

Publisert første gang 2013_05_04.
Sist oppdatert 2013_05_04.

Til hovedsida