Typografi i Norge

Den franske kunstnertypografen Louis Jou

Utfyllingsbokstaver for justeringen

Av Torbjørn Eng

Mens Johan Gutenberg hadde til sin disposisjon smalere bokstavvarianter for å oppnå et kompakt satsbilde med små ordmellomrom, støpte den franske kunstnertypografen Louis Jou breiere bokstavvarianter av sin antikvaskrift.

Med slike utfyllingsbokstaver kunne han unngå uønsket luft mellom ordene i sin typografi, og oppnå et mer kompakt, sluttet satsbilde.

Hans arbeider bør være av en viss interesse for dagens grafiske formgivere og typografer. Mange er opptatt av at satsbildet i blokksats skal være kompakt – med små og mest mulig like ordmellomrom. Til deres disposisjon står dagens avanserte digitale programvare. Den gir mulighet for økte eller reduserte bokstavmellomrom (sperring/kniping – tracking) og digital endring av bokstavbreddene (glyph scaling).

Jeg er negativ til disse teknikkene, som jeg mener forvrenger satsbildet og bokstavbildet (se artikkelen InDesign, hz-programmet og Gutenbergs hemmelighet). Men vi som jobber med grafisk form har en krevende målsetting om små og jevne ordmellomrom, noe som nesten alltid har vært sentralt i faget. Louis Jou hadde sin særpregede metode for å oppnå dette.

Louis Jou hadde ikke digitale verktøy. Dette var i blytypografiens tid. Han støpte en rekke alternative breiere bokstaver til sine egne skrifter. Til sammen skapte han åtte skrifter, i både antikva og kursiv.

Den grunnleggende formen i disse utfyllingsbokstavene ble beholdt, men han ga dem dekorative utløpere. Ved å variere disse med bruken av de normale bokstavene, kunne han redusere ordmellomrommene ved behov. De erstattet de normale typene når ordmellomrommene ble for store.

En av Louis Jous skrifter. De alternative utfyllingsbokstavene er markert med en rød ramme.

Fordelen med disse utfyllingsbokstavene er at bokstavformen i hovedsak er beholdt. Strektykkelser og lufta inni bokstavene, «øyet» (f.eks. inni a) er ikke endret. Deres dekorative form gjør at de skiller seg ut, men de ødelegger ikke det visuelle inntrykket av satsbildet. Dette i motsetning til Adobe InDesigns glyph scaling, som også gjør bokstavene breiere eller smalere enn normalt, men som endrer strektykkelsen og størrelsen på «øyet». Mange lesere vil bevisst eller ubevisst føle at noe er «galt».

Teksten øverst i eksempelet over har ujevn høyrekant. Alle ordmellomrommene er like. Nederst har den samme teksten blokkform, og da må normalt ordmellomrommene variere – i dette tilfelle bli større. For å unngå store ordmellomrom på de korteste linjene er det satt inn utfyllingsbokstaver.

Eksemplet over er fra et av Louis Jous arbeider: Jean de La Fontaines Psyché, utgitt 1930. Her er utfyllingsbokstavene brukt mer sparsomt, og resultatet er tiltalende. Men slike dekorative typer hører ikke hjemme i hverdagstypografien. Dette er bokkunst, der bøkene ikke bare skal leses, men også betraktes og beundres.

Louis Jou (1881–1968) var opprinnelig spansk. Han arbeidet først i Paris, seinere i Les Baux-de-Provence. Sommeren 2014 kom jeg tilfeldigvis over museet etter ham i denne fjellandsbyen. Jou arbeidet både som redaktør, skrifttegner, typograf, trykker og treskjærer. Hans laget bokkunst av et svært eksklusivt slag. Han skydde trolig ingenting for å lage vakre trykksaker.

Bremer Presse

Den tyske «privattrykkeriet» Bremer Presse (1911–1934) forsøkte å forbedre tekstjusteringen på tilsvarende vis som Louis Jou. De laget flere eksklusive skrifter til sine utgivelser. Noen av disse hadde alternative breiere bokstaver (se a, f, i og t i dette eksempelet), men uten dekorative former som i Louis Jous skrifter.

Arbeidene til Louis Jou og Bremer Presse representerer en eksklusiv bokkunst fra en tid da det var stor interesse for å gjenskape kvalitetene fra boktrykkerkunstenes barndom. Arbeidene ble trykt i små opplag og solgt til bokelskere. Prisene var høye – i dag er de skyhøye. Men denne bølgen av «privattrykkerier» som de kalles, særlig i Storbritannia, Tyskland og USA, påvirket også den alminnelige bokproduksjonen for alltid.

Nordisk boktryckarekonst

Det hevdes at denne justeringsteknikken også ble praktisert i boktrykkerkunstens barndom. Hugo Lagerström skrev i Nordisk boktryckarekonst i 1919:

«Anmärkningsvärt i detta sammanhang äro även de utfyllnads- eller slutbokstäver – ett slags bredare typer – som under 1600- og 1700-talen användes i text, för att underlätta utslutningen och göra satsen jämnare, å titelsidor och å rubriker av dekorativa skäl. I regel synes de svenska boktryckarna endast använt dessa typer vid slutet av raderna, ej inuti desamma.» (Utslutning av raden i nr 7 1919, side 222.)

Det er nettopp slik Lagerström skriver i sin siste setning, at vi er vant med å se dekorative bokstavvarianter brukt i typografien: ved slutten av linjer, eller i titler. Også i dag er noen skrifttyper utstyrt med pyntebokstaver (swash på engelsk), og de blir brukt på denne måten. Det spesielle i Louis Jous arbeider er å bruke dem inni linjene, i den løpende teksten, av hensyn til justeringen.

Det er mest vanlig med pyntebokstaver i kursive skriftsnitt. De dekorative formene og utløperne bærer jo preg av pennens strøk, og sporene etter pennen er mer utpreget i kursive enn i rette skriftsnitt. I enkelte kursive skriftsnitt, som Adobe Caslon Pro Italic, har alle de store bokstavene en swash variant.

Illustrasjonen over viser på første linje noen av pyntebokstavene i Adobe Caslon Pro Italic, på neste linje alle pyntebokstavene i Adobe Minion Pro Regular.

Fra L'Atelier de Louis Jou i Les Baux-de-Provence, som huser bl.a. tre Stanhope jernhåndpresser og annet teknisk utstyr, foruten eksempler på Jous arbeider.

Justeringsteknikken med utfyllingsbokstaver påkaller fortsatt en viss interesse. Den kunne trolig vært lettere å realisere i dag enn i «blytida». Det ville neppe være vanskelig å få et dataprogram til å erstatte normale bokstaver med breiere utfyllingsbokstaver når justeringsinnstillingene krever det.

KILDER
På fransk:
Fondation de Louis Jou
Louis Jou på Wikipedia
På tysk:
Bremer Presse på Wikipedia

ENGLISH SUMMARY
The French printer, engraver, typographer and editor Louis Jou created alternative, wider types of some letters for his own exclusive typefaces. These helped him in producing a compact typography with small word spaces.

Publisert første gang 14-10-2014
Sist oppdatert 31.1.2015