Typografi i Norge

Kunsthøgskolen i Oslo skaper økt interesse for den grafiske historien

Typografiarkiv fram i lyset

Av Torbjørn Eng

En bortglemt samling av designtidsskrifter, skrifttyper i metall og tre samt sjeldne skriftkataloger på Kunsthøgskolen i Oslo har fått nytt liv. Skolen tar i bruk gammel boktrykkteknikk og har skapt økt interesse for historien til norsk grafisk design. Deler av denne samlingen stilles ut fram til 31. desember 2013.

En gang på 1960-tallet ble dette materialet stuet bort på loftet i skolens lokaler i Ullevålsveien. For noen år tilbake ble det hentet fram igjen og tatt i bruk av studenter og andre. Nå er det på plass i de nye lokalene i Seilduksfabrikken på Grünerløkka, og det brukes aktivt i skolens undervisning.

Det var stort frammøte på vernissagen til utstillingen av KHiOs typografiarkiv.

Det er internasjonalt en økende interesse for den gamle boktrykkteknikken med løse typer og høytrykk. På Kunsthøgskolen i Oslo er det førsteamanuensis Maziar Raein som har mye av æren for å ha satt i stand utstyret og fått det inn i undervisningen.

Utstillingen har tittelen «En form for historie». I den gratis katalogen man kan ta med seg heter det:

For gjennom historien kan vi se oss selv i et kontinuum. Man kan posisjonere seg, ta stilling til egen praksis og sine egne valg som utøver. Slik skapes en kritikalitet. Vi oppfatter kritikaliteten som en måte å beskrive og kontekstualisere, det handler om å forstå og å tilegne seg kunnskap – noe som er en vesentlig del av en konstruktiv grafisk design-praksis. Historien blir slik viktig som en måte å begripe feltet og oppnå innovasjon.

Katalogen inneholder artikler og intervjuer med norske og internasjonale designere som har et aktivt forhold til fagets historie. Her problematiseres betydningen av den grafiske designhistorien. En gjennomgående innfallsvinkel i artiklene er at kunnskap om historien skal brukes til å skape noe nytt i dag, ikke til kopiering.

Nær hundre mennesker var til stede ved utstillingsåpningen 14. november i Grafills lokaler i Rosenkrantz gate 21 i Oslo. En del objekter fra samlingen er utstilt, sammen med mange interessante sitater fra den grafiske bransjens aktører, organisert i en kronologisk rekkefølge. I et bakrom kjøres en kontinuerlig video der man ser det blir bladd i de mest verdifulle skriftkatalogene i typografiarkivets eie.

Et av premissene for utstillingen er at norsk grafisk designhistorie er svak, at den i liten grad er blitt avdekket, og derfor i liten grad er kjent. - Norge har hatt en treg utvikling på dette feltet, og jeg innså at jeg vet mye om hva som har skjedd internasjonalt, men ingenting om hva som har skjedd her til lands, sier den prisbelønte norske grafiske designeren Aslak Gurholt Rønsen i materialet til utstillingen. Da Maziar Raein kom til Norge ble han møtt av oppfatningen om at landet har ingen grafisk historie.

Det er riktig at Norge kom seint i gang med boktrykking. De neste 150 åra var Norge underlagt Danmark og veksten i antall trykkerier og fagutøvere var derfor svak. Men etter min mening har bransjen fra 1820-tallet til i dag fulgt utviklingen i Europa både teknisk og estetisk på de fleste felt. Vi har gjennomgått de sentrale stilperiodene som f.eks. jugend og funksjonalisme, og våre beste trykkerier har investert i det siste tekniske utstyret. Grafiske kunstnere, tegnere og reklamefolk, som etter hvert kalte seg designere, har laget verdifulle arbeider etter cirka år 1900. Blant disse kan nevnes Thorolf Holmboe, Harald Damsleth og Peter Haars, som favner hele det forrige århundret.

Mye av denne historien er blitt dokumentert og analysert. Som eksempler kan nevnes Samlagets mange små bøker om norsk grafisk design, utgitt på 1980-tallet; Veitebergs bok Den norske plakaten (1998); Bokens ansikt (2002); og mine artikler om norsk boktrykkhistorie, samlet her på nettstedet Typografi i Norge. Men fortsatt er mye ugjort.

Kanskje problemet heller har vært at våre undervisningsinstitusjoner lenge i for liten grad har benyttet seg av den norske designhistorien. Fokus har vært på de (for interesserte studenter og utøvere) velkjente internasjonale milepælene og på sentrale aktører som bl.a. Morris, Tschichold og Morison. (Jeg vet at unntak finnes.)

Nå er det tydeligvis en endring på gang, og typografiarkivet på KHiO og utstillingen «En form for historie» bidrar til økt interesse for historien.

ENGLISH SUMMARY
The exhibition “A Form of History” exhibits typographic material from the forgotten collection of the Oslo National Academy Of The Arts Typographic Archive, and is open in November and December 2013. The establishment of the archive and the present exhibition is a manifestation of an increasing interest in letterpress technique and the history of graphic design in Norway. This article argues that the history of graphic design in Norway is rich, and that many parts of it are covered in the literature.

Publisert første gang 2013-11-16
Sist oppdatert 2014-02-10