Norsk deltakelse i Printers’ International Specimens Exchange (England) og Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins (Tyskland)

Norske boktrykkere og 1800-tallets internasjonale bytter av arbeidsprøver

De grafiske fagene gjennomgikk i de to siste tiåra av 1800-tallet store tekniske og estetiske endringer. Det ble stilt kresne krav til trykksakenes utseende, og nye tekniske muligheter kom på løpende bånd. For å følge med i tida, byttet de beste trykkeriene i Europa og USA sine ypperste frambringelser seg imellom.

Av Torbjørn Eng

Årsaken til disse bytteordningene ligger likevel på mange måter paradoksalt nok i teknikkens begrensninger. Det var et behov for å studere andre trykkeres arbeid, men dette ønsket kunne ennå ikke oppfylles gjennom reproduksjoner i fagtidsskriftene og fagbøkene. Teknologiene som skulle gjøre tro gjengivelse av originaler på trykk mulig var fortsatt ikke oppfunnet, eller mangelfulle. Dette ikke minst for gjengivelsen av fargene, som var viktige i den typen trykksaker som sto i fokus som et vekstområde i denne perioden: forretningstrykksaker – såkalte aksidenser. Derfor måtte faglig interesserte utveksle sine originale arbeider seg imellom.

Norske trykkerier, samt deres settere og trykkere, var ivrige deltakere i dette mønsterbyttet. Og enkelte av våre trykkerier var helt på høyden med det som de store landene USA, England og Tyskland presterte, både teknisk og estetisk. Historien om de hittil ukjente norske mønsterbyttene blir her fortalt for første gang.

Betydningen av aksidenstrykkene
Siste halvdel av 1800-tallet var en periode da den grafiske industrien gjennomgikk store endringer og hadde sterk vekst. Litografien, der trykkbildet formgis for hånd med fettholdig farge på kalkstein, som det trykkes fra, uten det typografiske materiellets begrensninger, hadde tatt størstedelen av det voksende markedet for forretningstrykksaker. Men boktrykkerne kunne etter hvert ta opp konkurransen, som følge av mer nøyaktige trykkpresser, mer sofistikert typemateriell og bedre trykkfarger. Aksidenser – brevark, fakturaer, forretningskort o.l. – ble nå preget av svært komplekse satskomposisjoner, trykt i mange farger. Utøverne var entusiastiske over å kunne heve boktrykkerfaget til nye kunstneriske og tekniske høyder, og betegnet seg gjerne som «artistic printers». Innen århundreskiftet var den kjemigrafiske teknologien på plass, slik at man også kunne gjengi svart-hvitt illustrasjoner og fotografier, til og med i farger, på trykk. Den litografiske teknikken utviklet seg også, og oppnådde fremragende fargetrykk med chromolitografien.

Bidrag til Printers’ International Specimens Exchange fra USA og Skottland.

 

Printers’ International Specimens Exchange bandt inn bidragene som en bok, her avbildet volum III. Øverst til høyre bidraget fra Cramer, Aikins & Cramer, Milwaukee, USA i volum VII. Under bidraget i volum IV fra Baxter, John & Son, Edinburgh i Skottland. Hentet fra The Rise and Fall of the Printers’ International Specimen Exchange. Klikk på bildet for større visning.

Det første mønsterbyttet ble startet i 1880 under navnet Printers’ International Specimens Exchange, og var opprinnelig en britisk-amerikansk idé. Noe av motivasjonen for bytteordningen var at de britiske trykkerne så at de amerikanske trykkeriene lå foran dem i kvalitet. Britene tok derfor initiativet, og mønsterbyttet ble organisert fra firmaet Field & Tuer i London, der Andrew Tuer også ga ut fagbladet Paper & Printing Trades Journal.

Medlemmene av mønsterbyttet sendte inn et større antall av et trykk de var stolte av og ville dele med andre, sammen med medlemsavgiften. I retur fikk de en innbundet samling av de innsendte bidragene. På denne måten fikk de se de ypperste frambringelsene fra store deler av den vestlige verden, og kunne inspirere hverandre. Å få et internasjonalt publikum for sine trykkarbeider må trolig ha sporet til fortsatt innsats.

Den første utgaven av mønsterbyttet, volum I, hadde 178 bidrag. Det skulle vokse til ca. 400 på det meste, og med økende utenlandsk deltakelse. I volum VIII var det til sammen 128 bidrag fra 17 land utenfor Storbritannia.

Norske deltakere i bytteordningene
To norske firmaer hadde bidrag i Printers’ International Specimens Exchange, nemlig Oslo-trykkeriene W. C. Fabritius og R. Hviids Enkes Bogtrykkeri. Fabritius deltok i sju utgaver, fra den femte (1884) til den sekstende og siste (1898), R. Hviids Enkes deltok i kun én, nemlig den sjette (1885).

To norske bidrag til Printers’ International Specimens Exchange.

To av de norske bidragene i Printers’ International Specimens Exchange. Til venstre R. Hviids Enkes Bogtrykkeris bidrag i Vol. VI (1885), til høyre W. C. Fabritius’ bidrag i Vol. VIII (1887). Klikk på bildet for større visning.

Fabritius-bidragene var nok initiert av Hermann Scheibler, men det var ikke bare han som sto for dem. Trykkerne J. Moe og Aksel Olsen og setter L. Behrmann er også nevnt som medvirkende til de fire bidragene jeg har sett. Men tyske Hermann Scheibler var i alt sitt virke en drivende kraft for kvalitet i norsk boktrykk. Han ble ansatt i bedriften i 1879 etter å ha fått et solid faglig grunnlag gjennom flere vandringsår som håndverkersvenn på kontinentet. Scheibler hadde en umettelig faglig interesse, og skulle sette et sterkt preg på norsk boktrykk framover. I 1885 ble han faktor i Fabritius, og i 1897 prinsipal (medeier og leder).

R. Hviids Enkes Bogtrykkeris bidrag er signert setteren M. A. Johansen og trykkeren S. Sørensen. Denne Johansen er Morten Johansen, som hadde vandret og arbeidet i Tyskland fra 1873 til 1877. I Dresden traff han den ovenfor nevnte Hermann Scheibler, og det var Johansens fortellinger om Norge som hadde vakt Scheiblers lyst til å reise hit. Morten Johansen ble ansatt som faktor i R. Hviids Enkes Bogtrykkeris aksidensavdeling i 1879. Han overtok bedriften i 1889, nå under navnet Morten Johansens boktrykkeri. Noen år seinere tok han de viktige initiativene som førte til innføringen av tvungne svenneprøver og fagskole i boktrykkerfaget.

De norske bidragene jeg har sett har et historisk preg, jfr. Fabritius’ bidrag avbildet over. De benytter skriftstøperienes rammer og flatestykker med renessansemotiver, gjerne arrangert i en arkitektonisk preget løsning. Bidragene i Printers’ International Specimens Exchange spente på sett og vis mellom to ytterpunkter. Det ene med en viss tilknytning til boktrykkets tradisjoner, manifestert gjennom en tradisjonell symmetri og bruk av stilhistoriske dekorative elementer. Det andre ytterpunktet var friere, løsrevet fra tradisjonen, ofte regelbrytende, der elementer f.eks. kunne være skråstilt og plassert asymmetrisk: det man kalte «artistic printing». Mitt inntrykk er at denne sistnevnte retningen, som man i Norge kalte «den frie retning», ikke fikk betydning hos oss før på slutten av 1890-tallet.

Fellesnevneren for begge kategorier arbeider var en rik fargebruk, pynting med dekorative elementer og gjerne en fri skriftblanding, ofte med spjåkete reklameskrifter. Sett med ettertidas øyne er totalinntrykket overlesset.

Utgavene av Printers’ International Specimens Exchange er svært sjeldne. Opplagene var små fordi de kun var ment for medlemmene. De finnes ikke i noe norsk bibliotek. Jeg har fått hjelp av amerikanske kontakter til å hente ut noen av de norske bidragene.

En sterk tysk konkurrent
Det ble startet konkurrenter til Printers’ International Specimens Exchange i flere land, som i USA, Frankrike og Tyskland. I sistnevnte land ble Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins startet i 1889, og denne fikk stor oppslutning fram til siste utgave i 1899. Dette mønsterbyttet bandt ikke inn bidragene til en bok, slik som Printers’ International Specimens Exchange. De ble istedet samlet løst i en nydelig boks, formet som en tjukk, gammeldags bok med metallspenne.

Også til Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins var norske boktrykkere aktive bidragsytere. I 1893 var det seks norske bidrag, i 1894 tre, i 1895 igjen seks. I 1897 ble det sendt inn hele 24 bidrag fra Norge, mens fem ble refusert, heter det i Nordisk Trykkeri-Tidende nr. 3 1898. Jeg eier 1897-utgaven, men alle de 19 norske arbeidene må dessverre ha blitt fjernet.

Det er interessant at den fremste talsmannen for funksjonalismen i typografien, Jan Tschichold, i sin bok Die neue Typographie (1928), bruker eksempler fra Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins for å illustrere sin kritikk av typografien på slutten av 1800-tallet. Les Tschicholds kritikk i norsk oversettelse her.

Innen århundreskiftet hadde disse mønsterbytteordningene gått inn. Utviklingen av reproduksjonsteknikkene hadde gjort det mulig å presentere trykkarbeider i faglitteraturen, i form av kjemigrafiske halvtonebilder etter fotografiske opptak. Mønsterarbeidene kunne slik spres i ikke hundrevis, men tusenvis av eksemplarer.

Eksempler fra Muster-Austausch 1897.

Tre eksempler fra Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins 1897. Fra venstre: Alexander Grosset, i firma F. Deutsch, Riga (Lithographische Anstalt) – Müller & Trüb, Aarau, Schweiz – Schriftgiesserei Meyer & Schleicher, Wien. Gedruckt in der k. und k. Hof-Buchdruckerei Carl Fromme, Wien. Setzer: K. Zörer. Drucker: A. Popelka. Klikk på bildet for større visning.

Heller ikke Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins er katalogisert i norske biblioteker. Men enkelte utgaver er trolig i privat eie, etter den store norske deltakelsen å dømme.

Det ville være svært interessant å se de norske bidragene til denne bytteordningen. Fabritius var helt sikkert representert, men også andre. F.eks. heter det i en nekrolog over August Mortensen i Norsk boktrykk kalender 1930 at han deltok i dette mønsterbyttet, trolig mens han arbeidet som aksidenssetter i Oscar Andersens boktrykkeri.

For å kartlegge norsk typografi i denne perioden, er jeg svært interessert i å dokumentere flere av de norske bidragene til disse to bytteordningene. Jeg er takknemlig for all kontakt med dem som måtte ha tilgang til utgaver av den britiske eller den tyske mønsterbytteordningen, slik at jeg kan fotografere de norske bidragene.

LITTERATUR
Hudson, Graham: The design and printing of ephemera in Britain and America 1720–1920, London og New Castle 2008.
Young, Matthew McLennan: The Rise and Fall of the Printers’ International Specimen Exchange, New Castle 2012.

ENGLISH SUMMARY
Norwegian printers took an active part in the international exchanges of printed specimens in the last two decades of the 19th century: the British Printers’ International Specimens Exchange and the German Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. The printers W. C. Fabritius and R. Hviids Enkes Bogtrykkeri, both in Christiania (today’s Oslo), contributed specimens in the former – two of them are displayed above. Concerning the German one, I have so far not seen any of the much larger number of Norwegian contributions to this exchange. – The Norwegian printers’ specimens I have seen were on the same high technical level as the ones from abroad, though in a more modest style with historical references. «Artistic printing» with free, rule-breaking compositions, came to Norway only later in the 1890s. – I would be grateful if I could be supplied with photos or scans of the Norwegian contributions to the Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Concerning the Printers’ International Specimens Exchange, I lack the Norwegian specimens in volume 5, 15 and 16.


Først publisert 17.10.2016
Sist revidert 30.10.2016



KVALITET FRA NORSKE BOKTRYKKERE
De norske bidragene til de internasjonale grafiske bytteordningene av aksidenser (det vil si forretningstrykksaker) i de siste tjue åra av 1800-tallet, viser at flere norske trykkerier var fullt på høyde med de beste utenlandske trykkeriene, både teknisk og estetisk. Aksidenstrykk fra denne perioden har ikke blitt verdsatt høyt sett med ettertidas estetiske øyne, men omfattes i dag av en økende interesse. Med datidas tekniske muligheter i mente avkrever de utvilsomt beundring. Som uttrykk for hva bidragsyterne anså som sitt ypperste arbeid, er de av stor interesse for den grafiske historien. Jeg er derfor interessert i kontakt med alle som har tilgang til utgaver av den britiske eller den tyske mønsterbytteordningen – dette for å kunne fotografere de norske bidragene. (Avbildet over er boksen som inneholder bidragene til 1897-utgaven av Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins.)

5