Typografi i Norge

Strid om «en av bokens viktigaste prydnader»

Typografisk formgiving av initialer

Initialer har vært anvendt i bøker lenge før Gutenberg og boktrykkerkunsten. De var ofte små malte kunstverk i de håndskrevne bøkene. Også i de første trykte bøkene ble disse utført for hånd av egne kunstnere eller håndverkere. Etter hvert ble det brukt typemateriell til initialer. Da oppsto det tvil om hvordan initial og tekst skulle knyttes sammen på en funksjonell og estetisk god måte.

Av Torbjørn Eng

Denne artikkelen vil ikke drøfte alle de vurderingene man kan gjøre seg om den typografiske formgivingen av initialer – også kalt begynnelsesbokstaver. Jeg har interessert meg for ett snevert forhold: hvordan initialen skal knyttes til resten av ordet/teksten som den tilhører. Skal den første linja trekkes nærmere initialen enn de etterfølgende? Jeg vil ta utgangspunkt i en strid i svensk boktrykkermiljø om dette omkring år 1920, der også praksisen i norsk boktrykk ble brakt inn i debatten.

Betydningen av dette spørsmålet vil noen avfeie som lite viktig, som «strunt» som noen uttrykte det i den svenske debatten. Og det er da lenge siden 1920? Men fortsatt er det ulike syn og ulik praksis vedrørende denne detaljen. Spørsmålet om plasseringen av initialer illustrerer hvilke hensyn man bør ta for å oppnå god leselighet og form, og hvilke virkemidler typografien har til rådighet. Temaet er dessuten aktualisert av de automatiske løsningene for å generere initialer i dagens grafiske produksjonsprogrammer: er de gode nok, og kan de brukes? – Men ja: det er andre, mer irriterende problemstillinger ved dagens bruk av initialer enn dette, og noen av disse vil jeg nevne til slutt.

Boktrykkets barndom
De første boktrykkerne satte av et tomt, firkantet område for initialen i satsen. Her skulle den påføres for hånd, ved maling eller kalligrafi. Etter hvert begynte boktrykkerne å bruke typemateriell som initial, og denne var en integrert del av satsen. De fortsatte å la initialen fylle et firkantet felt, slik at det var lik avstand til initialen for alle linjene på høyre side av initialen. Typemateriellet var i denne perioden ofte en spesielt utformet initialtype, en bokstav på en firkantet dekorert bunn.

Det var vanlig at det første ordet etter initialen (eller de første ordene) på den etterfølgende linja var satt med versaler (store bokstaver) eller med kapitéler (versaler på høyden til små bokstaver av typen n og x). Trolig var hensikten med dette å knytte initialen gjennom dens versalform til versalbokstaver i den første linja.

Dekorert initial med etterfølgende ord satt med store bokstaver, uten sammenbinding til initial. Euclids Elementorum liber decimus trykt av Michel de Vascosan i Paris 1551.

På et tidspunkt må noen ha begynt å tenke at initialen bør knyttes enda tydeligere til det ordet den tilhører, altså til den første linja. Enkelte boktrykkere lot derfor de etterfølgende linjene rykke lenger fra initialen, slik at den første linja fikk en nærmere tilknytning enn de øvrige linjene.

Det var om dette initialstriden sto i Sverige 1919–1921. Boktrykker Waldemar Zachrisson i Göteborg, utgiver av fagbokserien Boktryckeri-kalender, mente at nærheten mellom initial og første linje var «så axiomatisk riktig att därom icke behövde diskuteras». Men boktrykker Hugo Lagerström i Stockholm, utgiver av fagbladet Nordisk boktryckarekonst, hadde fått et annet syn på saken. Initialens dekorative funksjon var viktigst, mente han, det var derfor den ble brukt, så lesbarheten var nødvendigvis underordnet. En lik avstand til teksten både under og til høyre for initialen var det estetisk beste for initialens dekorative hensikt.

Temperaturen i diskusjonen var høy, og også andre debattanter lot sin mening høre i Nordisk boktryckarekonsts spalter. Det var 15 innlegg om temaet i 1920-årgangen.

Autoritetenes syn
Begge sider påberopte seg støtte i historien og hos autoriteter. Lagerström viste til at hans syn var helt dominerende i boktrykkerkunstens første århundrer, hos de beundrede boktrykkerne Ratdolt, Manutius, Plantin og andre. Han argumenterte med at ved å ha lik avstand mellom initialen og teksten blir satsen mer rolig, fast og regelmessig. Han mente at praksisen der den første linja sammenbindes med initialen kom med boktrykkets nedgangsperiode på 1800-tallet.

Zachrisson derimot støttet seg på en lang rekke fagbokforfattere, som svenske Nordin, amerikanske de Vinne og danske Selmar. Disse var samstemte i å anbefale at den første linja skulle sammenbindes med initialen. Zachrisson mente at luften som oppsto rundt initialen var uheldig, og sammenlignet den med de beryktede «flodene» som kan oppstå i brødtekst når store ordmellomrom kommer nær hverandre i flere påfølgende linjer. Ved at den første linja sto nærmere initialen ble denne «floden» lukket, mente han.

Et oppslag fra Zachrissons artikkel i Nordisk boktryckarekonst, fjärde häftet, april 1920. Han hadde til sammen 44 illustrasjoner i sin artikkel.

Men for Zachrisson var likevel hensynet til leseligheten viktigst. Han mente at de første boktrykkerne ikke alltid hadde lagt vekt på dette, mens det i våre dager var essensielt. «En initial skall och måste för läslighetens skull alltid bindas vid det ord den tillhör», skrev han. Lagerström besvarte dette med at initialens funksjon var dekorativ, og ved å bruke initialer hadde man uansett «offrat tydligheten för prydligheten». Og leseligheten ble minst forstyrret når initialen «placeras så att den lugnt och fast inställes i det kvadratiske utrymmet med lika, symmetriskt, ljusrum framtill som nedtill.».

Debatten mellom de to høvdingene i svensk boktrykkmiljø antok etter hvert en personlig karakter. Zachrisson gikk hardest til verks ved å innta en skolemesteraktig holdning og krevde enighet – noe annet var skadelig i et lite land som Sverige, mente han. Lagerström var mer åpen for at en ulik praksis blant fagets utøvere var mulig. Det virker som at den faglige praksisen i debattantenes hjembyer sto mot hverandre – Stockholm sto mot Göteborg. Temaet ble nemlig undervist forskjellig i fagskolene i de to byene.

Zachrisson støttet seg også på at hans syn var rådende i Norge: «I Norge är man enligt deres ‘Trykkeri-Tidende’ och efter många vackra bokarbeten att döma av fullständigt samma åsikt som jag.» Nordisk Trykkeri Tidende konkluderte nemlig slik i nr. 12, 1920, etter at Zachrisson hadde sendt redaksjonen i Kristiania et separatavtrykk av en av hans artikler i initialfrågan i Nordisk boktryckarekonst.

Oppslag fra Hugo Lagerströms artikkel i Nordisk boktryckarekonst, sjunde häftet, juli 1920.

Zachrissons 60-årsjubileum
Waldemar Zachrisson fylte 60 år i 1921, og Svenska Boktryckareföreningen (som Zachrisson hadde vært initiativtaker til) ville hedre ham med en bok fylt med hans faglige artikler gjennom åra. Lagerström insisterte på å trykke denne boka, som fikk tittelen Om vårt yrke. Den er et flott arbeid trykt i 250 nummererte eksemplarer. Alle artiklene er forsynt med store, vakre initialer over seks linjer. Tre artikler av Zachrisson om initialenes plassering er med i boka.

Ifølge Zachrissons biograf Gustaf Bondeson ble denne boka trykt i to versjoner. Den nummererte versjonen, som Zachrisson og subskribentene fikk, hadde initialer etter Zachrissons hjerte. Men det ble også trykt en piratutgave, der initialene var formgitt slik Lagerström ville ha dem, med lik avstand fra initialen til alle linjene på høyre side. (Jeg har et nummerert eksemplar av boka, som er trykt i Lagerströms ånd, og kan derfor ikke bekrefte Bondesons historie om to utgaver. Men Zachrissons jubileumsbok ble altså trykt i en stil han var sterkt imot.)

Lagerström hadde kort tid før jubileumsfeiringen gitt ut et nummer av Nordisk boktryckarekonst som både hyllet Zachrisson i anledning 60-årsdagen, men også på nytt kritiserte hans synspunkter i «initialfrågan». Zachrisson var sterkt preget av dette nye angrepet under sin 60-årsfeiring, skriver Bondeson i Waldemar Zachrisson: Boktryckare.

Waldemar Zachrisson (t.h.) om Hugo Lagerström (t.v.) i initialfrågan: «Jag förstår mycket väl, att om en redaktör i 20 års tid kanske alldeles oemotsagd skrivit artiklar i fackfrågor och därtill för sina arbeten fått beröm av kritiken (...) så kan han slutligen komma att tro, att allt vad han säger och gör är det enda riktiga.»

Initialer i faglitteraturen
Spørsmålet om initialenes plassering fikk altså en svært grundig, men temmelig drøy behandling i Sverige i disse åra. Hva har skjedd i dette spørsmålet, i Norge og internasjonalt, i åra etter?

Det er riktig som Zachrisson hevdet, at i Norge sto prinsippet om sammenbinding mellom initial og tekst sterkt. I Hermann Scheiblers Lære- og mønsterbog for typografer (1896) heter det: «Hvis Initialen ikke udgjør et Ord for sig, sættes de paafølgende Bogstaver tæt ind til Initialen.» Etter 2. verdenskrig ble dette igjen formalisert i Harald Clausens (1952) og M. R. Kirstes (1965) lærebøker i typografi. Kirstes lærebok hadde høy status som faglig rettesnor i Norge fram til ca. 1990. (Det er bemerkelsesverdig at Kirstes Yrkeslære for settere, 1. utgave i 1938 overhodet ikke omtaler initialer, og at 2. utgave i 1947 viser en illustrasjon av initialer som kan tolkes som at initialen og første linje ikke skal sammenbindes. 3. utgave i 1965 var omarbeidet etter Kirstes død av Torgrim Andersen og Kjell Anderberg.)

I det norske faglærte grafiske miljøet har hevdvunnen praksis vært slik det heter i Kirstes Yrkeslære for settere (1965): «Første innfelte linje settes helt inntil initialen, mens de resterende innfelte linjer settes så langt fra initialen at luftrommet fra initialen til disse linjer blir lik den optiske luft mellom linjene i teksten.»

Internasjonalt var bildet gjennom 1900-tallet mer sammensatt. Noen fagforfattere hevdet «Zachrissons løsning», som amerikanske Samuel Barthels (1926) danske Charles Moegreen (1958). Andre fagbokforfattere omtaler ikke de to forskjellige løsningene eksplisitt. Men ved de eksemplene de viser kan man se at bl.a. britiske Geoffrey Dowding (1966), sveitsiske Jost Hochuli (1987) og danske Erik Ellegaard Fredriksen (1955) ikke (i hvert fall ikke alltid) praktiserte sammenbinding av initial og den første linja.

Også i vårt årtusen er meningene blant fagforfatterne delte. Norske Øyvin Rannems Typografi og skrift (2005) og svenske Christer Hellmarks Typografisk håndbok (norsk versjon 2000) hevder prinsippet om sammenbinding av initial og første linje, men begge bruker ordet bør om nødvendigheten av dette. Danske Henrik Birkvig derimot, bruker ordet skal i sin Birkvigs typografiske mosaik (2007). Blant nyere fagbøker som viser den motsatte løsningen, kan nevnes tyske Detailtypografie av Friedrich Forssman og Ralf de Jong (2002) og amerikanske Ari Rafaeli i Book Typography (2005).

Rannems og Hellmarks bør er trolig knyttet til de tekniske vanskelighetene med dagens grafiske programvare i å plassere både initialen og den tilhørende teksten i tråd med prinsippet om sammenbinding av initial og tekst. Det kreves høy effektivitet i produksjonen, og tidkrevende manuelle inngrep er derfor ikke ønsket. (Men det var nok enda vanskeligere i blytida, da man ofte måtte angripe initialens typelegeme fysisk med en fil for å kunne plassere teksten nær nok.)

Initialer og dagens grafiske programvare
Den dominerende programvaren for grafisk formframstilling er i dag Adobe InDesign. Programmet har en funksjon for automatisk generering av initialer, der man kan bestemme hvor mange linjers høyde den skal fylle og hvor mange tegn initialen skal utgjøre (selv om det normale jo er ett). Denne funksjonen gir et resultat der alle linjene til høyre for initialen har lik avstand til initialen. Skal man endre dette resultatet, må man gjøre tungvinte manuelle grep, noe Rannem kommenterer i sin lærebok: «Det sier seg selv at slike løsninger blir for omstendelige.» Dette taler for å bruke den andre løsningen, la oss kalle den «Lagerströms».

Det finnes bedre programvare på dette feltet enn Adobe InDesign. Det danske grafiske produksjonssystemet CCI kan regulere avstanden til initialen adskilt for den første og for de øvrige linjene som står til høyre for initialen. Med CCI kan man også regulere plasseringen av initialens avstand til spaltens venstre kant, noe som bør gjøres for å oppnå en jevn venstrekant på satsen.

Adobe InDesigns initialer er ikke alltid tilfredsstillende. Her kolliderer beinet i R med tredje linje. Finjustering må til (eksemplet til høyre). (Skrifttype: Adobe Caslon Pro. Teksten er hentet fra Øyvin Rannems Typografi og skrift.)

Adobe InDesigns automatiske initialer gir ofte heller ikke den mest harmoniske avstanden fra initial til tekst – noen ganger blir det for trangt, slik at en finjustering må til. Og noen ganger bør initialens størrelse fininnstilles, fordi den er lavere enn overlengdene i første tekstlinje.

Inntil standard programvare for print får bedre løsninger på dette feltet vil vi nok i stor grad fortsette å se initialer i «Lagerströms» ånd, og initialer der detaljene ikke alltid er optimale. Vi ser at dette nå dominerer i norske aviser, magasiner og bøker.

Typografien på internett er i dag er vel så viktig som på papir. Så vidt jeg kan se gir HTML i praksis kun mulighet for løsninger à la Lagerström (se initialen på begynnelsen av denne artikkelen). Med forflytting av lesing fra papir til skjerm vil dette, sammen med InDesigns løsning, prege vår oppfatning av hvordan initialer bør formgis.

En slags konklusjon
Jeg tror at status i typografien nasjonalt og internasjonalt er at sammenbinding mellom initial og første tekstlinje er en mindretalls-løsning. Dette både fordi det er for tungvint, og fordi man anser «Lagerström»-løsningen som god nok.

Jeg ser liten grunn til å sørge over dette. Betydningen av sammenbinding mellom initial og første tekstlinje for leselighetens skyld er overdrevet. Jeg tror leseren uten å nøle knytter initialen til første linje, selv om den ikke er trukket nærmere initialen. I mine øyne er det også estetisk tilfredsstillende at alle linjene til høyre for initialen har lik avstand til den. Når man betrakter den rekken av navn på framstående fagmenn som anvender og har anvendt denne løsningen, blant andre det sveitsiske design-ikonet Jan Tschichold (1902–1974), så vet vi at den er godt «innafor».

Men det er to problembokstaver der jeg mener at første tekstlinje absolutt bør knyttes nærmere initialen. Det er ved A/Å og L, fordi luften til høyre i disse bokstavene er så stor og iøynefallende at den bør reduseres. Det er også grunn til å minne om at det er elegant når initialen etterfølges av versaler (store bokstaver) eller kapitéler.

I finere arbeider bør man ta seg tid til å flikke litt ved initialen A/Å og L. Disse bokstavene er så åpne at det tomme luftrommet bør lukkes ved å trekke første tekstlinje nærmere initialen (eksemplet til høyre). Jeg har satt de første påfølgende ordene i mitt eksempel med svakt sperrede kapitéler, noe som gir et vakkert resultat. (Skrifttype: Minion Pro. Teksten er hentet fra Øyvin Rannems Typografi og skrift.)

Zachrissons synspunkt, altså den tradisjonelle norske løsningen, er også helt utmerket. Men jeg tror at vi lever godt med begge i norsk typografi. Brukere av Zachrissons løsning må vel å merke følge dens logikk, noe det syndes mot. Som følge av bokstavenes form skal det nemlig ikke være ekstra avstand for etterfølgende linjer ved T, V, W og Y, og som regel ikke ved F og P. Heller ikke når initialen er et selvstendig ord, dvs. I eller Å, er det riktig å knytte første linje nærmere initialen.

Uten å underskrive på hele hans oppfatning, vil jeg avslutte med den tyske skriftdesigneren og formgiveren Paul Renner i Die Kunst der Typographie (1948): «Mange rykker den første linja ved siden av initialen litt mindre inn enn de følgende (han mener med dette nærmere initialen; min kommentar), for å gjøre tilhørigheten til initialen tydelig. Men dette er unødvendig pedanteri og ser dessuten stygt ut. Denne tilhørigheten har man tidligere kommunisert ved at noen av de første bokstavene i den tilhørende brødskriften er blitt satt med kapiteler eller med store bokstaver, enten de tre første bokstavene eller også hele første linje.»

ENGLISH SUMMARY
The practice of inserting drop caps (initials) in text has been subject to two different solutions, concerning how to link the initial to the word it belongs to. In Sweden the two major printers Hugo Lagerström and Waldemar Zachrisson in 1920 fiercely discussed whether the inital should stand separately from the following word, or if this word should stand closer to the initial than the following lines. Today’s typographic practice is in favour of the first solution, probably partly because publishing applications favour this.

DÅRLIGE LØSNINGER – OG MINE ALTERNATIVER

IRRITERENDE nr. 1: Initialer av mer enn ett tegn er estetisk uheldig, og har ingen tradisjon i faget. Initialer skal være én bokstav. Og fjerner man anførselstegnet eller sitatstreken, skjønner leseren likevel at dette er et sitat, når han lenger ned kommer til «anførselstegn slutt» eller til «sier ...». (Eksemplet til venstre er fra Prosa nr. 3, 2016, til høyre fra Dagens Næringsliv 13. juli 2016. Mine alternativer under.)

I eldre faglitteratur ble også en annen løsning anbefalt, nemlig å sette anførselstegnet (eller sitatstreken) i brødskriftstørrelse foran initialen. Dette er omstendelig å utføre. Men det kan være nødvendig, hvis teksten må gjengis nøyaktig slik den er skrevet, f.eks. av historiske årsaker, som her. Anførselstegnet plasseres i margen – noe også ble gjort i eksemplet til venstre, men det er unødvendig stort og skjemmende. (Eksemplet er hentet fra Mari Lending og Mari Hvattum (red.): «Vor tids fordringer»: Norske arkitekturdebatter 1818–1919. (2012). Min løsning til høyre.)

IRRITERENDE nr. 2: Hvis teksten begynner med et tall skal det med fordel skrives med bokstaver, slik at initialen blir en bokstav. Leseren vil lett oppfatte tallet som et enkeltstående tall, at den etterfølgende teksten er et nummer i en rekke. Det er ingen faglig tradisjon for å bruke annet enn bokstaver som initialer. (Eksemplet er fra Filmmagasinet nr. 4, 2016. Mitt alternativ til høyre.)

Først publisert 12-08-2016
Sist revidert 29-10-2016

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff. THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end. ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!