Det er sett og notert...
God typografi er begrensningens kunst
Den grafiske designeren Leif Frimann Anisdahl publiserte en artikkel med tittelen «Typografi – estetikk og funksjon» i Bonytt, 1965, nr. 6.
Av Torbjørn Eng
Etter en lengre gjennomgang av skrifthistorien skriver Anisdahl: «Jeg tror ethvert behov kan tilfredsstilles innen trykksakfremstilling med 2–3 gode skriftsnitt, men disse skal boktrykkeren til gjengjeld ha i alle tilgjengelige størrelser. God typografi er begrensningens kunst, idag mer enn noensinne.»
I 1965 var blyteknikken fremdeles helt dominerende i trykkeriene. Hver eneste størrelse av et skriftsnitt måtte kjøpes for seg, enten som løse typer til håndsats, eller som matriser til settemaskinene. Noen trykkerier satset sine begrensede økonomiske ressurser på et bredt og forskjelligartet, heller enn et smalt og velutbygget utvalg skrift. Anisdahl anbefalte det siste alternativet.
Fotosatsen, som avløste blyteknikken, kom til Norge først året før Anisdahls artikkel. Med denne nye teknologien kunne skrift skaleres fra én master (modell) til flere størrelser. Fotosatsteknikken var økonomisk rimelig i tillegg til at den var enklere og ga større frihet. Den fleksible skaleringen ga bedre mulighet for en mer enhetlig skriftbruk i trykksakene.
I dag er skrifttilbudet enda større enn det fotosatsteknikken tilbød. Det er digitale skrifter som gjelder, som kan skaleres helt trinnløst. Enhver PC har installert en mengde skrifter, og markedet tilbyr titusenvis flere.
Anisdahls syn fra 1965 var preget av en annen tid. Teknisk, fordi den gang var skrift en stor kostnad for trykkeriene. Men også estetisk, fordi en nøktern og konsekvent skriftbruk var i tråd med tidas minimalistiske «sveitsertypografi» og den britiske tradisjonalistiske typografien, som begge sto for en behersket bruk av skrifttyper.
I Refleks (1984) var Anisdahl fortsatt måteholden, og anbefalte heller noen få gode enn mange mer eller mindre ubrukelige skrifter, som han skrev. Illustrasjonen over, hentet fra boka, viser eksempler på de skriftene han foretrakk å bruke, igjen og igjen.
Dagens skriftmangfold peker i retning av en mer variert og frodig skriftbruk enn det som gjaldt før. Men i en og samme trykksak er begrensningens kunst en god rettesnor.
(26.02.2021)
ENGLISH SUMMARY
According to the prominent Norwegian graphic designer Leif Frimann Anisdahl in 1964, two og three typefaces in many variants should suffice for all jobs. This was a statement understandable in its time, when metal type was expensive and the dominant thinking in graphic design was a modest, restricted appearance.
Først publisert 26.02.2021
Sist revidert 17.05.2021
FOR ANDRE NOTISER,
se denne oversikten.