Med ambisjoner om å heve det faglige nivået på slutten av 1800-tallet

Den grafisk-tekniske forening i Christiania

Boktrykkerfaget og typografien i de to siste tiåra av 1800-tallet var preget av optimisme og høy aktivitet. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats». Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper.

Av Torbjørn Eng

«Den grafisk-tekniske forening» i Christiania var det norske uttrykket for denne organisasjonstrangen, som fant sted i flere land. Samme år ble Foreningen for Boghaandværk dannet i København, med lignende formål. Mens den danske foreningen er aktiv også i dag, og utgir med ujevne mellomrom årboka Bogvennen, fikk Den grafisk-tekniske forening bare et kort, men svært aktivt liv.

Typograf og faktor (arbeidsleder) i W. C. Fabritius & Sønner, Hermann Scheibler sto bak dannelsen av foreningen. I desember 1887 tok han de første initiativene til å etablere en «teknisk-typografisk klub» i Christiania, med formål å utbre «fagkundskaber inden standen». I mars 1888 resulterte dette i et bredt opprop med 27 underskrifter – fagfolk i boktrykkerfaget og andre grafiske fag, samt en rekke akademikere.

Invitasjon til dannelsen av Den teknisk-grafiske forening

Disse underskrev oppropet (over) om å danne foreningen: H. Aalrud, Karttrykker ved Den Geografiske Opmaaling; O. Bergenn, Typograf, Form. i Norsk Centralforening f. Bogtr. (Medlem af Komiteen.); Alb. Cammermeyer, Boghandler; Bastian Dahl, cand. philol.; L. Dietrichson, Professor i Kunsthistorie; A. C. Drolsum, Universitets-Bibliothekar; Fr. Eriksen, Kobberstikker ved Den Geogr. Opmaaling; J. J. Aars Fabritius, Bogtrykker; H. Grosch, Kunstindustrimuseets Konservator; A. Grunert, Lithograf, i Firma L. Fehrs lith. Officin; Harald Hagen, Lithograf ved Den Geogr. Opmaaling; J. B. Halvorsen, Amanuensis ved Universitets-Biblioth.; A. J. Hansen, Faktor. (Medlem af Komiteen); H. G. Heggtveit, Redaktør; Axel Holmstrøm, Bogbinder; J. E. Irion, Overtrykker ved Den Geogr. Opmaaling; S. Isaksen, Skriftstøber; Jørgen C. Kanitz, Faktor. (Medlem af Komiteen); A. Kjær, Underbibliothekar ved Universit.-Bibl.; C. A. Luth, Bogbinder.; Dr. Yngvar Nielsen.; Harald Olsen, Arkitekt; R. Emil Pedersen, Kobberstikker ved Den Geogr. Opmaaling; Hjalmar Pettersen, Amanuensis ved Universit.-Biblioth.; H. Scheibler, Faktor (Medlem af Komiteen); J. Sørensen, Illustrationstrykker. (Medlem af Komiteen); J. Sørensen, Xylograf. (Ill.: Nasjonalbiblioteket)

Oppropet startet med å påpeke det man mente var en nedgang i kvalitet og utstyr i industrielt framstilte produkter. Slike oppfatninger ble også fremmet av den såkalte kunstindustrielle bevegelsen. Denne retningen blant kunsthistorikere, museumsfolk og andre krefter som var opptatt av formgiving, sprang ut av verdensutstillingene, og ville reformere håndverk og industri bl.a. ved å starte kunstindustrimuseer og forbedre utdanningsvesenet.

Den forcerede, mest mulig fabriksmæssige Produktion, der i alle Industrigrene har været den fremherskende i den første Halvdel af dette Aarhundrede, har ganske nødvendig medført en Tilsidesættelse af den haandværksmessig omhyggelige og kunstferdige Uddannelse. Efter at Almenhedens Behov for Industriprodukter gjennem mangehaande Opfindelser er blevet foreløbig tilfredsstillet med Hensyn til Gjenstandenes Art, er imidlertid Fordringerne til disse, hva Kvalitet og Udstyr angaar, ogsaa traadt mere og mere tydeligt frem.

Oppropet hevdet videre at dette gjaldt også de grafiske fagene og bokindustrien, og at fagutøverne ikke hadde fått den utdannelsen som behøves for å løse de vanskeligere oppgavene:

Kravet paa smukke, kunstfærdigt og stilfuldt udførte Trykarbeider gjør sig ogsaa hos os i den sidste Tid mere og mere gjældende, paa samme Tid som Udøverne af disse Fag i Almindelighed ikke har faaet en saadan teknisk Uddannelse, at de paa en tilfredsstillende Maade kan løse de vanskeligere Opgaver. Det er ikke mere nok at have udstaaet sin saakaldte Læretid, og heller ikke nok at have lært en vis Maner i Arbejdet; Nutiden kræver, at den dygtige Fagmand stadig følger med i sit Fags tekniske og kunstneriske Udvikling.

Da det ikke fantes en institusjon i Christiania som beskjeftiget seg med grafisk-tekniske spørsmål, der fagutøverne kunne møtes og tilegne seg nye kunnskaper og utveksle meninger, ville man med oppropet bidra til dannelsen av en slik forening.

Den grafisk-tekniske forening ble stiftet i mars 1888. Allerede ved starten var det inntegnet 100 medlemmer, heter det i et referat fra stiftelsen i Jul-Larsens Den typografiske forenings historie 1872–1922. Det ble besluttet at foreningen skulle favne hele bokhåndverket – også f.eks. papirfabrikasjon og bokbind.

Hermann Scheibler ble valgt til foreningens formann, med cand.fil. Bastian Dahl som viseformann. Allerede i mai samme år avholdt foreningen en stor grafisk utstilling. Den besto dels av eldre, sjeldne bøker, av moderne aksidensarbeider fra Fabritius, R. Hviids Enke og A. W. Brøggers boktrykkerier, og av litografiske arbeider fra Norge, Sverige og Danmark. Interessen var stor og utstillingen ble godt besøkt.

Kort tid etter utstillingen arrangerte Den grafisk-tekniske forening et foredrag om xylografi ved Joh. Sørensen. I juli ble det annonsert en konkurranse, der oppgaven var et adressekort, enten i boktrykk eller litografisk teknikk. Det ble vunnet av L. Behrmann i Fabritius, som arbeidet i boktrykkteknikken.

Innen sommeren hadde foreningen fått 145 medlemmer, derav 81 fra boktrykkeriene, ifølge de fagorganiserte typografenes blad Typografiske Meddelelser. Bladet mente likevel dette ikke var godt nok, når det fantes over 300 «udøvere av Gutenbergs kunst» i Kristiania. Denne og andre kommentarer i bladet viser at Den typografiske forening gikk fullt inn for Den grafisk-tekniske forening. Noen måneder tidligere hadde enkelte i foreningen stilt seg negative til en faglig sammenslutning som ikke var basert på de fagorganiserte svennene alene. Dette trass i at Olav Bergenn, formann for Norsk Centralforening for Bogtrykkere, svennenes landsomfattende fagforbund, var en av initiativtakerne. Det ser ut til at enkelte fryktet at Den grafisk-tekniske forening kunne svekke fagforeningen.

Meddelelse fra Den teknisk-grafiske forening

Invitasjonen til medlemskap i Den teknisk-grafiske forening fra juli 1888. (Ill.: Stiftelsen Scheibler)

I et skriv datert juli 1888 inviteres det til ytterligere tilslutning til foreningen. «Oprettelsen af en Fagskole og en Avis for faglig-tekniske Spørgsmaal» nevnes blant foreningens viktigste arbeidsoppgaver. Dens formål beskrives slik:

Denne forening har sat sig det Formaal at befordre Udviklingen af den grafiske Kunstindustri ved Udbredelsen af Fagkundskaber blandt dens Udøvere og ved at danne et Bindeled mellem de forskjellige Grupper inden samme samt mellem de egentlige Fagmænd og andre, der ved sin Livsstilling eller sine Interesser er knyttede til disse Kunsters Udøvelse.

Dette skrivet inkluderte en trykt oversikt over de nå 161 medlemmene. Den viser at i tillegg til settere, faktorer, maskinmestre (trykkere) og tre principaler fra boktrykkeriene, talte foreningen også blant annet bokbindere, litografer, universitetsansatte og bokhandlere.

Foreningen så et behov for å etablere noen faste retningslinjer for typografien, og inviterte derfor til et diskusjonsmøte «for typografer angaaende fastsættelsen af en del typografiske regler». Dette arbeidet resulterte i utgivelsen av heftet Om bogtryk og korrekturlæsning (1888).

Utgivelsen skulle lette samarbeidet mellom forfatterne, korrekturleserne og boktrykkerne og setterne, «og derigjennem vække sansen for kunstmæssige frembringelser paa dette felt». Det ganske elementære stoffet var nok mest nyttig for boktrykkerienes kunder, blant annet for forfattere. Men ti sider som inneholdt «Nogle almindelige regler for sætning, vedtagne af Den grafisk-tekniske forening» var henvendt til setterne. Her ble orddeling, bruk av interpunksjonstegn og andre spesielle tegn behandlet, samt regler for setting og ombrekking. Dette var de første norske retningslinjene for typografien siden Edvard Bernhard Devolds Haandbog i Bogtrykkerkonsten fra 1863.

Om bogtryk og korrekturlæsning omslag

Den grafisk-tekniske forening utga Om Bogtryk og Korrekturlæsning i 1889. Heftet er utgitt uten forfatterangivelse, men kildematerialet forteller at det ble utarbeidet av Hermann Scheibler og språkforskeren Bastian Dahl. Publikasjonen fikk god mottakelse. (Ill.: Privat)

Foreningen hadde høy aktivitet også høsten 1888. Det ble arrangert et møte der den britisk-baserte bytteordningen for mønsterarbeider, Printers' International Specimen Exchange ble presentert, sammen med et foredrag om litografien. Aksidenssetteren L. Behrmann i Fabritius demonstrerte på et annet møte «Friebel’s akcidents-høvl», et verktøy som var nødvendig i arbeidet med mange av de kunstferdige trykksakene. Det ble også utstilt utenlandske aksidensarbeider i regi av foreningen.

Den grafisk-tekniske forening var et uttrykk for tidas ønske om å levere arbeid av høy faglig verdi. Aksidensarbeider – leilighetstrykk – var et voksende produktområde der typografene fikk større mulighet til å skape noe selvstendig. En stor del av foreningens virksomhet var derfor naturlig nok rettet mot aksidensområdet. Bokproduksjonen ble ivaretatt gjennom den store utstillingen og utgivelsen av heftet nevnt over. At minst en fjerdedel av byens typografer var medlemmer, viser at ønsket om å heve nivået på faget var utbredt. Foreningen var en suksess – for en kort stund.

Annonse for møte i Den grafisk-tekniske forening

Annonse for møte i Den grafisk tekniske forening, hentet fra Morgenbladet 2.9.1888.

I januar 1889 overtok typografen og principalen (boktrykkereieren) Morten Johansen som Den grafisk-tekniske forenings formann. Han var, som Scheibler, en forkjemper for faget, for fagkunnskapen og den kunstferdige typografien. Men de organiserte svennene mislikte dette valget. En av årsakene til dette var at Morten Johansen i november 1888 som nyslått principal hadde vært i konflikt med Den typografiske forening på bakgrunn av sin behandling av noen av de fagorganiserte i R. Hviids Enkes bogtrykkeris aksidensavdeling, som han ledet. Trykkeriet ble som følge dette en kort tid blokkert av fagforeningen, og etter at blokaden ble hevet utga Johansen et trykt sirkulære med sin versjon av konflikten. Noe senere skjelte han i en episode ut Olav Bergenn, forretningsføreren i Den typografiske forening, ifølge Typografiske Meddelelser. Han ble sett på som en motstander av fagforeningen. Bladet kondolerte i februar 1889 Den grafisk-tekniske forening «i anledning af det store tab af ‘typo’-grafiske medlemmer denne efter al sandsynlighed vil lide paa grund af dette formandsvalg».

Men hovedårsaken til svennenes reduserte engasjement for felles faglige interesser med principalene var at motsetningene mellom dem var høynet, og snart skulle slå ut i åpen konflikt. Mot slutten av 1888 var det en økende oppslutning i Den typografiske forening rundt kravet om en revisjon av tariffavtalen, som hadde vært uforandret siden 1873. Foreningen var godt rustet for en mulig konflikt: «Foreningen tæller saaatsige hver eneste typograf i Kristiania som medlem», skrev Typografiske Meddelelser. Typografene hadde opparbeidet en betydelig streikekasse og fått løfter om støtte fra utenlandske kollegaer.

Streiken var et faktum fra mars måned. En uforsonlig holdning fra toneangivende principalers side førte til en atten uker lang bitter streik, den hittil alvorligste i Norge, uansett fagområde. Streiken endte i nederlag for typografene. Det var særlig kravet om en regulering og begrensning av antallet lærlinger som mange av boktrykkerne ikke ville akseptere. Boktrykkerforeningens formann, Carl Grøndahl, så dette som et inngrep i principalenes rettigheter, og mante alle arbeidsgivere, også utenfor boktrykkeriene, til forsvar.

Fabritius' bidrag i Printers International Specimen Exchange 1888 Vol 9

For de kreftene som ville heve boktrykkerfaget til en kunst, som de ledende kreftene bak Den grafisk-tekniske forening, sto en dekorativ typografisk stil høyt i kurs. Dette er Fabritius’ bidrag i 1888-utgaven av den britiske bytteordningen for mønsterarbeider, Printers International Specimen Exhange, og er en side fra trykkeriets skriftprøve. Dette arbeidet ble trolig vist fram for foreningen, og kan tjene som eksempel på denne kunstferdige, historistiske typografien. (Ill.: Privat)

Morten Johansen ville under streiken strekke seg som Den grafisk-tekniske forenings formann. Det ble avholdt ny generalforsamling i april, der få medlemmer møtte fram og Johansen godtok å «indtil videre at forblive paa formandspladsen. Opfordringen [om at han skulle fortsette] begrundedes med, at foreningen først vilde kunne hæve sig til, hvad den burde være, naar den inden den typografiske stand udbrudte konflikt var bilagt». Selv om bestyrelsen opplyste i Typografiske Meddelelser at foreningen hadde fast møtedag på torsdager, er inntrykket at Den grafisk-tekniske forening lå nede under streiken.

Høsten 1889 ble det forsøkt blåst liv i den på nytt, og man ba om ny tilslutning til arbeidet, fordi: «Den herværende ‘Grafisk-tekniske forening’ har ved den nu forløbne arbejdsstansning lidt et stort tab af medlemmer ...» Etter dette oppropet er det taust om Den grafisk-tekniske forening i Typografiske Meddelelser, og den må betraktes som opphørt samme år. En viktig årsak til dette må være at streiken hadde skapt store motsetninger i bransjen, noe som skulle vare ved i flere år framover. Samarbeid til fagets beste var blitt vanskelig.

Hermann Scheibler omtalte Den grafisk-tekniske forening i sin selvbiografi fra 1919, Femti aar i boktrykkerkunstens tjeneste. Han skrev ingenting om streikens innvirkning på foreningens aktivitet, men at den etter hans formannstid «vegeterte endnu i nogen aar under ledelse av forskjellige formænd, for saa av mangel paa interesse og deltagelse at sovne stille hen». Også Jul-Larsen, i sin Den typografiske forenings historie 1872–1922, skrev at foreningen «holdt sig dog endda i noen aar, saa at den i 1893 kunde aapne sin 2. utstilling». Det går imidlertid fram av invitasjonen til denne utstillingen at den ble organisert av Hermann Scheibler alene. Jeg velger å være kritisk til begge disse erindringene om skjebnen til Den grafisk-tekniske forening etter streiken, og holder det for sannsynlig at den i praksis opphørte etter streiken.

ENGLISH SUMMARY
In March 1888 an organization for the advancement of the printing arts («The Graphical-Technical Association») was established in Christiania (Oslo). It was one of many initatives at the time, meant to raise the level of quality of printed products. This was the time for decorative artistic printing in Norway and many other countries. The organization had a large membership throughout its first year, and the activity was high: exhibitions, talks, demonstration of machinery, competitions, establishment of typographic standards, printed in a booklet. The foreman Hermann Scheibler of the prominent book and jobbing printer Fabritius & Sons was the driving force. When the compositors and printers’ union in Christiania went on strike in March 1889 for eighteen weeks, the activity was halted, and not resumed after the strike. This probably because of too strong antagonisms in the printing trade after the dramatic strike and the defeat of the strikers.

Først publisert 28.05.2020
Sist revidert 26.06.2020

Eksempel fra skriftprøve

PLANLAGT BOKUTGIVELSE 2020
Denne artikkelen er et bearbeidet utdrag av et manuskript med tittelen Da typografien ville være kunst. Norsk typografi 1800–1900: fra klassisisme til historisme og den frie retning, som jeg har under utarbeidelse til bok.
Norsk typografihistorie er i liten grad blitt dokumentert. Dette gjelder ikke minst 1800-tallets typografi, og især siste halvdel av dette århundret. Aksidenstrykksakene – forretningstrykksaker, plakater, invitasjoner og mye annet – ble da en viktig del av boktrykkernes produksjon, og var preget av dekorative utsmykninger, utradisjonelle skrifter og nye satsløsninger. I ettertid er stilen blitt karakterisert som grell og kaotisk. Min bok tilbyr en alternativ forståelse, og vil vise at denne typografien samsvarer med tidas øvrige formgiving.
Den grafisk-tekniske forening vil få sin rettmessige plass i den planlagte bokutgivelsen.