Ny fagbok om et nedvurdert århundre i boktrykkhistorien

Norsk typografi fra nyklassisisme til historisme og den frie retning

– En av typografiens verste misforståelser, et sant sammensurium, nedgangsperiode … Dette er blant karakteristikkene som i ettertid er blitt aksidens- og annonsetypografien på slutten av 1800-tallet til del. Men i sin egen tid ble denne dekorative, uttrykksfulle, teknisk kompliserte typografien møtt med stor entusiasme, og til og med karakterisert som kunst.

Av Torbjørn Eng

Typografien har gjennomgått mange stilendringer gjennom tidene, påvirket som den er av tekniske og samfunnsmessige forandringer. Men mens tidligere epoker i boktrykkerkunstens historie – som barokken og jugend – i dag blir sett på som karakteristiske uttrykk for sin tid, har typografien i viktoriatida på slutten av 1800-tallet altfor lenge blitt vurdert nærsynt med vår tids nøkterne briller, og fordømt. Siste del av 1800-tallet var en periode da all formgiving, for eksempel arkitekturen, la sterk vekt på det dekorative. Typografien var naturligvis ikke et unntak, og ble i perioden preget av de to stilretningene historisme og den frie retning.

Ettertidas dom over siste del av 1800-tallet har vært at det var en typografisk nedgangstid. Men den norske faglitteraturen har i liten grad undersøkt det trykte materialet fra denne perioden og boktrykkerfagets stilling. Etter en gjennomgang av fagtidsskrifter, person- og bedriftsarkiver og mye trykt materiale, er Da typografien ville være kunst en helt ny og grundig dokumentasjon av århundret.

Ved å vurdere periodens grafiske materiale på dets egne premisser, hevder boka et annet syn enn det som har vært vanlig i faglitteraturen. Skriftstøperiene hadde et rikt tilbud av skrift og ornamenter i tråd med den rådende smaken, og typografene tok i bruk nye grafiske teknikker og muligheter til å skape virkningsfulle og raffinerte trykksaker på det stadig viktigere annonse- og aksidensområdet. Også konkurransen fra det nye litografifaget var avgjørende for den retningen typografien tok. Dette var ingen nedgangsperiode, men det rådet et annet syn på kvalitet, estetisk og funksjonelt, enn i dag.

To sider fra Da typografien ville være kunst

Til venstre en av tekstsidene i kapittelet «1880–1890». Til høyre kapitteltittelsiden for 1890–1900.

Da typografien ville være kunst inneholder nye fakta om og synspunkter på fagets stilhistorie, skrifthistorie, teknologihistorie og sosialhistorie. Den gir et bilde av de norske fagfolkene og deres ambisjoner om å levere godt, ja det de forsto som kunstnerisk arbeid. Bokas brede innfallsvinkel gjør at den vil være av interesse for typografer, designere, bokhistorisk og kunst- og kulturhistorisk interesserte – for alle med et praktisk eller teoretisk forhold til norsk grafisk kultur og bransje.

For å se typografien i de siste tiåra av århundret i et større perspektiv, utvider boka synsfeltet til hele 1800-tallet. Fra starten av århundret da det norske boktrykkmiljøet var svært lite, da typografien kan beskrives som nøktern og enkel, og fram til neste århundreskifte da bransjen hadde mangedoblet seg på alle måter, og det grafiske uttrykket var blitt særdeles rikt og uttrykksfullt.

To oppslag fra Da typografien ville være kunst

Se fem andre oppslag fra boka som lavoppløselig PDF her. Se en PDF med 30 sider fra boka, deriblant de første 23 sidene fra kapittelet «1890–1900» her (noe redusert billedkvalitet).

Norsk boktrykkhistorie har i liten grad analysert typografien som form. Det har, med enkelte unntak, manglet framstillinger av hvordan det visuelle uttrykket i trykte tekster har endret seg i takt med den samfunnsmessige og tekniske utviklingen, når fagets kommunikasjonsoppgaver skulle løses med en tidsriktig og funksjonell grafisk form. Da typografien ville være kunst er et svar på denne mangelen, og ett av hullene i den norske boktrykkhistorien er tettet.

Salgsannonse

ENGLISH SUMMARY
In the Victorian era the top-end jobbing typography was technically sophisticated, heavily decorated and often extravagantly colour printed. Historicism and artistic printing infused the printing trade with enthusiasm, followed by new periodicals and trade organizations. This movement spread also to Norway, where printers took an active part in international specimen exchanges, and a new trade organization and a trade journal were started, and also several handbooks were published. My book Da typografien ville være kunst (‘When typography strived to be an art form: Norwegian typography 1800–1900 – from neoclassicism to historicism and the free style’) covers the whole century, but concentrates on the last few decades. It considers the development of typography within the framwork of Norway’s economic and technical progress and social and cultural changes. The book was published in March 2021 – hardback, 188 pages, richly illustrated in colour with more than 250 illustrations. It costs 350 Norwegian kroner sent abroad, postage included. Please contact me at ten@typografi.org for details.

Først publisert 12.03.2021
Sist revidert 15.06.2021

Eksempel fra skriftprøve

Torbjørn Eng
DA TYPOGRAFIEN VILLE VÆRE KUNST
Norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning

Da typografien ville være kunst utkom i mars 2021.

Boka selges direkte fra forfatteren, fra Norlis antikvariat i Oslo og i Nasjonalbibliotekets bokhandel, Henrik Ibsens gate 110, Oslo.

Forfatteren selger den for kr 200. Ved postforsendelse er prisen kr 325 i Norge, kr 350 til utlandet. Beløpet må forhåndsbetales ved bestilling fra privatpersoner. Ta kontakt på ten@typografi.org eller telefon 916 00 473.

Da typografien ville være kunst er på 188 sider, innbundet og med over 250 illustrasjoner, nesten alle i farger.

Bokas innhold
Se bokas innholdsfortegnelse her (PDF).