Dekorasjoner med franske forbilder

Rokokkoen i norsk typografi

Rokokkoen gjorde seg gjeldende i norsk typografi i form av sjarmerende arrangementer av typografiske ornamenter. Boktrykkerne i Christiania, Bergen og Trondhjem fulgte den kontinentale stilutviklingen.

Av Torbjørn Eng

Rokokkostilen fant veien til norsk boktrykk i perioden 1750–1780. Boktrykkerne satte sammen små typografiske ornamenter til elegante arrangementer, indirekte inspirert av franske trykk.

Slike støpte ornamenter ble den gang i norsk og dansk typografi kalt røskener, fra tysk röschen (liten rose).1 De fleste er stiliserte motiver fra naturen, som eikenøtter, blomster, greiner og blader, andre er mytologiske figurer og symboler, eller har ikke-figurative og geometriske former.

Det første norske rokokkoarrangement jeg har funnet

Røskenarrangementet i Extract af det Kongel. Svenske Videnskabs Academiets Afhandlinger, trykt av Schwach i Christiania 1750, består av tre forskjellige røskener, som alle er vist i prøvearket til den danske kriftstøperen Pöetzsch. Dette er det tidligste arrangementet av røskener i rokokkostil som jeg har funnet i norsk boktrykk (Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket)

Under den forutgående barokken ble røskener brukt til kraftige rammer rundt tekstsidene og til horisontale ­border, som markerte skiller i teksten. Da rokokkoen avløste den tunge barokken ble typografenes kunstneriske og tekniske evner stimulert til å sette sammen lyse og lette byggverk av røskener. Disse ble brukt som friser øverst på innledende sider, for innramming av begynnelsesbokstaver (initialer), som finaler (avsluttende ornamenter) eller rett og slett for å fylle tomrom på sidene.

Rokokkoen i typografien er nært knyttet til skriftstøperen Pierre-Simon Fournier – den mest kjente av flere berømte medlemmer av en stor boktrykkerslekt i Paris. For å skille ham fra de øvrige, kalles han også Fournier le jeune (den unge). I sin skriftprøve fra 1742, Modèles des caractères de l’imprimerie, viser han i tillegg til sine skrifttyper også «vignetter eller ornamenter i en ny stil, som ikke bare kan brukes alene, men som satt sammen til arrangementer [fr. desseins] kan utvides i det uendelige», som han skriver i den innledende teksten. I to plansjer viser han over hundre eksempler på dette.

Tidlige danske modernistiske trykk

En av de to plansjene med Simon-Pierre Fourniers arrangementer av røskener i Modèles des caractères de l’imprimerie, 1742. Han vekslet ofte om på sitt fornavn, og er i dag mest kjent som Pierre-Simon. (Illustrasjon: Fournier 1742)

Fourniers eksempler på anvendelse av røskener i dekorative arrangementer ble ofte etterlignet i rokokko­perioden her til lands. De norske boktrykkerne fulgte den kontinentale stilutviklingen, selv om den tunge og mørke frakturskriften som dominerte her til lands ikke harmonerte like godt med rokokkoens lette eleganse, som antikvaskrifter gjorde.

Fournier skar også antikvaskrifter i rokokkostil, vist i hans seinere Manuel typographique fra 1764. Dette var blant de første forsirede skrifttyper noen sinne. Men disse kom ikke til Skandinavia før på 1800-tallet.

Det ser ikke ut til at Fourniers røskener, vist i hans 1742-prøve, havnet i norske settekasser. Dette var heller ikke nødvendig for å etterligne hans bruk av dem, for lignende røskener fantes i boktrykkeriene fra tidligere, og ble støpt av alle skriftstøperier. Men ved å støpe ornamentene på kegelstørrelser innenfor et helhetlig typografisk målesystem, var Fourniers røskener enklere å kombinere og ga bedre resultater, skriver skrifthistorikeren John Dreyfus.2

Det virkelig nye var rokokkoens anvendelse av røskener. Om ikke inspirert direkte av eksemplene i Fourniers skriftprøvebok, så har norske boktrykkere og deres kunder sikkert sett slike dekorative arrangementer av røskener i annen utenlandsk litteratur.

Prøvearket til skriftstøper Poëtzsch i København.

Skriftstøper Pöetzsch’ prøveark med røskener, ca. 1760. (Illustrasjon: Axel-Nilsson 1983)

Skriftstøperen Johann Gottfried Pöetzsch i København var leverandør av typer og ornamenter til norske boktrykkere i denne perioden; han hadde i praksis monopol på skriftstøping i tvillingriket Danmark-Norge midt på 1700-tallet.3 Han utga ca. 1760 tre prøveark; et av sine antikva- og kursivskrifter, et av sine fraktur- og schwabacherskrifter, og et av sine røskener. Ved å sammenligne sistnevnte med de norske boktrykkernes rokokkoarrangementer, ser man at mange av røskenene i disse med sikkerhet ble solgt av Pöetzsch.

Disse røskenene var neppe originale arbeider fra Pöetzsch’ side. Skriftstøperne og deres gravører solgte matriser (støpeformene) av sine typer og ornamenter til andre, som ikke sto i et konkurranseforhold til dem selv – altså utenfor nærområdet. Pöetzsch kjøpte matriser bl.a. fra Breitkopf i Leipzig. Boktrykker Johann Gottlob Immanuel Breitkopf kjente derfor til forholdene i København, og skrev i et brev til Pierre-Simon Fournier i 1763 at «Danmark har ingen gravør». Dette stemte riktignok ikke helt, for en liten del av Pöetzsch’ skrifter og ornamenter ble gravert i København.4

Det tidligste eksemplet jeg har funnet på et fullendt norsk rokokkoarrangement, er i Extract af det Kongel. Svenske Videnskabs Academiets Afhandlinger, trykt av Samuel Conrad Schwach i Christiania 1750. I de etterfølgende åra setter slike røskenarrangementer sitt preg på mange norske bøker, trolig der et elegant utseende var ønsket av utgiveren.

Røskenarrangement og dekorert initial.

Røskenarrangement og dekorert initial i Hammer: Norsk Huusholdings-Kalender, trykt av Schwach i Christiania 1772.

Røskenarrangement bestående av ti ulike elementer.

Røskenarrangementet i Arentz: Et lyksaligt Folk, trykt av ­Kothert i Bergen 1760, består av ti forskjellige elementer, hvorav fire er vist i Pöetzsch’ prøveark. Initialen er rammet inn av seks like røskener, også vist hos Pöetzsch.

Flora Norvegica, trykt av Winding 1776.

Røskenarrangement og dekorert initial i Gunnerus: Flora Norvegica, trykt av Winding i Trondhjem 1766. (Illustrasjon: NTNU Universitetsbiblioteket)

Røskenarrangement trykt av Dedechen i Bergen, 1771.

Røskenarrangementer i Bergen Byes Klagebrev, trykt av Dedechen i Bergen 1771.

Det må ha vært en kreativ utfordring og glede for setterne å få til et smakfullt resultat av å sette sammen disse ornamentene. Teknisk sett må det ha kostet ekstra bry, særlig når røskenene ble satt på skrå, noe som forekommer. Dette var i strid med det typografiske materiellets firkantede natur, og da måtte kanskje røskenene og blindmateriellet files til for å slutte ut satsen til en trykkform.

Etter 1780 forekommer slike røskenarrangementer sjeldent. En enkel, nøktern klassisisme overtok etter den aristokratiske rokokkostilen, og typografisk dekor gikk for en tid nesten ut av bruk.

Imprimatur i et røskenarrangement.

Biskop Johann Ernst Gunnerus i Trondhjem hadde godkjent utgivelsen av Wolf: Jubel-Prædiken med sitt imprimatur («kan trykkes»). Trykt av Winding 1760.

Asymmetrisk initial i røskenarrangement

Asymmetri er et særtrekk ved rokokkoen, men sees sjelden i norske trykk. Her et asymmetrisk røsken- arrangement rundt initialen i Interims-Convention, For Det Foreenede Bergenske Grønlands-Compagnie, trykt av Kothert i Bergen 1764.

Det var i rokokkoperioden ett trykkeri i hver av stiftsbyene Christiania, Bergen (noen år var det her to trykkerier), Trondhjem og Christiansand. Det digitaliserte materialet fra sistnevnte, Andreas Swanes trykkeri, er for lite til å trekke slutninger av, men de fire øvrige pyntet mange av sine trykk med slike sammensetninger av røskener.

Disse arrangementene representerer rokokkoen i norsk typografi. I Danmark var rokokkoen en helt annen og rikere periode i bokutstyret, og mange bøker ble ­prydet med gedigne kobberstukne rokokkodekorasjoner og tittelsider.5

Men disse enklere røsken-arrangementene er et sjarmerende innslag i den norske typografien mellom barokk og klassisisme, og de viser innflytelsen fra kontinentet til de små norske boktrykkeriene og deres kunder.

NOTER
1. Den engelske og franske betegnelsen er fleurons.
2. Dreyfus 1982, s. 46–47. Fournier var den som først utarbeidet et typografisk målesystem, bygget på det typografiske punktet.
3. Nyrop 1875, s. 6.
4. Axel-Nilsson 1983, s. 60.
5. Nielsen 1936.

LITTERATUR
– Axel-Nilsson, Christian. 1983. Studies. The Norstedt Collection of Matrices in the Typefoundry of the Royal Printing Office. Stockholm : Norstedts Tryckeri.
– Dreyfus, John. 1982. Aspects of French Eighteenth Century Typography. Cambridge : The Roxburghe Club.
– Fournier, Simon-Pierre. 1742. Modèles des caractères de l’imprimerie. Paris. Digitalt: https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k1040469n/f1.image (Lest 18.6.2019)
– Nielsen, Lauritz. 1936. Rokokoen i dansk Bogkunst. København : Forening for Boghaandværk.
– Nyrop, C. 1875. «Danmarks Skriftstøberier». I Særtrykk av Industriforeningens Maanedsskrift for techniske Meddelelser. København, januar 1875.

ENGLISH SUMMARY
As a province in the kingdom of Denmark, Norway in the 18th century had only four printers. The country was remote from the dominant cultural powers in Europe. Nevertheless, continental trends in the decorative arts took hold in Norwegian printed matter in the rococco period. Printers arranged small fleurons in fanciful constructions. The French type founder Fournier was the inspiration for this decorative style in printing. In Copenhagen, the type founder Johann Gottfried Poëtzsch exercised a monopoly in Denmark (including Norway) in type and decorative matter for printing, and published around 1760 a specimen showing his fleurons.


Først publisert 19.12.2021
Sist revidert 30.12.2021

Omslaget til Bohkhistorie. Bibliotekhistorie.

«Rokokkoen i norsk typografi» sto i Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskaps jubileumsbok Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019. Denne antologien inneholder til sammen tolv interessante artikler innen feltet norsk bok- og bibliotekhistorie. Den er til salgs i Nasjonalbibliotekets bokhandel og fra NBBS (kr 100,-).