En typograf kan gripe seg selv i å assosiere koronaviruset som herjer kloden med skrifttypen Corona. Nerdete, og helt grunnløst...
Av Torbjørn Eng
Corona er en skrift ment for brødtekst i avis, altså for artiklenes små skriftstørrelser, og ikke i titler. Amerikanske Linotypes visepresident Chauncey H. Griffith (1879–1956) var særlig engasjert i å utvikle skrifter som passet for det dårlige avispapiret, avispressenes høye hastighet, og de stereotyperte trykkformene. Disse skriftene ble betegnet å tilhøre Linotypes «Legibility Group» (leselighetsgruppen) av skrifter.
Disse skriftene er kraftige og med relativt liten kontrast mellom grunn- og hårstrekene, de har en stor x-høyde, og er relativt brede, og derfor åpne. Dette skulle kompensere for avisproduksjonens ikke optimale produksjonsbetingelser.
En annen mye brukt skrift i denne kategorien, også i Norge, er Linotypes Ionic. En annen var Excelsior. Men Corona utmerker seg ved å være plassøkonomisk: Linotype hevdet at den i 7 punkt størrelse kunne sammenlignes med andre avisskrifter i 8 punkt. Den «så» større ut enn den var.
Papiravisproduksjonen har endret seg siden 1941. Nå trykkes avisene i offset, altså unngår man stereotyperingen (avstøpning av satsen via en papirmatrise). Offsetplatene skrives ut direkte fra digitale filer. Avispressene er teknisk langt utviklet, f.eks. kan de nå trykke bilder i 4-farge i høy kvalitet.
Avisene står i dag derfor friere til å velge sin brødskrift. Men de typiske avisskriftene, slike som Corona, brukes fortsatt, f.eks. av VG og Klassekampen.
Denne linja er satt med Linotype Corona, med håp om at «alt blir bra».
ENGLISH SUMMARY
The typeface Linotype Corona of 1941 reminds some people of the present pandemic.
Først publisert 23.12.2020
Sist revidert 22.02.2021
FOR ANDRE NOTISER,
se denne oversikten.