Den nye typografiens gjennombrudd i Norge – 2
Arthur Nelson og bladet Norsk trykk
Av Torbjørn Eng
På bakgrunn av verdenskrig og revolusjon vokste den funksjonalistiske stilretning fram i 1920-tallets Europa. Mange norske grafiske formgivere og håndverkere lot seg overbevise.
Det var grobunn for den nye typografien også i Norge. Allerede i 1929 skrev boktrykker Arthur Nelson: «Nu er stilrevolusjonen i full gang.»
Arthur Nelson og hans Norsk Trykk spilte en viktig rolle i å formidle den nye typografien til den norske grafiske bransjen. Tidsskriftet ble startet i 1927, her er vist omslaget av nr. 1 1929. På tross av at tidsskriftets budskap på dette tidspunktet var modernistisk, var dets form tradisjonell og symmetrisk. Illustrasjonen på omslaget (lysestaker) var sammensatt av typografiske elementer, noe som ble ansett som «moderne» i Nelsons og flere andre øyne, men som neppe var rasjonelt, rent produksjonsmessig. – Norsk Trykk var også et viktig annonseorgan for de grafiske leverandørene. Til høyre en annonse for den populære «funkis»-skriften Erbar Grotesk, trykt i Norsk Trykk nr. 2, 1930. Annonsen er i seg selv et eksempel på den asymmetriske «nye typografien».
Først noen punkter som utgjør litt av bakteppet da den nye typografien slo rot i Norge:
Større faglig interesse
Det hadde en del år vært arbeidet for å høyne nivået innen de grafiske fagene i Norge, noe som la grunnlag for den store faglige interesse den nye typografien ble møtt med.
Nye organisasjoner og publikasjoner så dagens lys. Her skal nevnes to: Norsk Boktrykk Kalender – en årbok med artikkelstoff om historiske, tekniske og estetiske emner – ble fra 1918 utgitt av fagkomiteen i Den Typografiske Forening i Oslo. Noen år etter, i 1927, startet Arthur Nelson fagtidsskriftet Nelsons Magasin for Grafisk Kunst (seinere Norsk Trykk).
Det faglige nivået hadde også blitt hevet. Lærlingeutdannelsen, som hadde blitt kritisert for å være dårlig og tilfeldig, kom inn i ordnede former gjennom opprettelsen av Fagskolen for boktrykkere i 1908 (i Oslo), der det var treårig teoretisk og praktisk aftenundervisning. I 1922 kom det også i gang en forskole for typograflærlinger. Videre utkom i 1927 Lærebok i typografi av Harald Clausen, den første lærebok i typografi i Norge siden 1896 (Hermann Scheiblers Lære og mønsterbog for typografer).
Reklamen i vekst
Som nevnt i forrige artikkel vokste reklamen i betydning etter 1914. Reklamepregede aksidensarbeider hadde vært en del av den grafiske produksjonen allerede fra slutten av forrige århundre – og Hermann Scheibler ved Fabritius skrev om reklame alt fra 1898. Men det var under 1. verdenskrig at f.eks. avisannonsering fikk stort omfang.
Det var på 1920-tallet en oppblomstring av aktivitet i det grafiske miljøet i Norge. Til venstre Norsk boktrykk kalender 1923, en fagbok som utkom årlig fra 1918. Til høyre Reklameforeningens blad Propaganda, startet i 1922, her nr. 16 1926.
Robert Millar startet den første norske reklameklubben i Trondheim i 1914. I 1922 startet utgivelsen av fagbladet Propaganda, og i 1927 ble Norges Reklame-Forbund dannet. Propaganda skrev at bransjens muligheter var «store, ja umålelige» – reklamefolkene så reklamen som en brekkstang for samfunnets økonomiske framgang.
Det ble startet reklamebyråer og tegneatelierer. Den økte reklameaktiviteten ga nye oppdrag for trykkeriene, og førte til at et nytt ledd – reklamefolkene – kom inn mellom kunde og trykkeri med sin spesielle kompetanse. Mange av reklamefolkene grep begjærlig tak i den nye typografiens virkemidler. «Disse folk har helt revolusjonert annonsesatsen,» skrev typograf Rolf Torp i Norsk Boktrykk Kalender i 1934.
Nyklassisisme
Det var trykkerieieren Arthur Nelson og hans tidsskrift Norsk Trykk som først hevdet de modernistiske ideene i Norge. Men i tidsskriftets første nummer høsten 1927 var dette ennå ikke tema: «Vi befinner oss i overgangsperioden – fra den tunge tyske skole til en mere stilren, klassisk retning,» skrev han. Akkurat som i arkitekturen, var det på denne tiden en konflikt mellom en nasjonal og en nyklassisistisk linje.
Et oppslag fra Norsk trykk nr. 1, 1929. Til venstre Nelsons artikkel «Moderne typografi», illustrert med et bilde av den franske kunstneren Fernand Legér. Til høyre to eksempler på moderne typografi: Et brevark og en konvolutt for Grafisk kompani. Asymmetrisk form, teksten er satt med den geometriske grotesk-skriften Erbar, røde streker fungerer som blikkfang. Slike «typografiske mønstre» laget Nelson mange av.
Nelson havnet umiddelbart i en opphetet debatt med boktrykkeren Max Rich. Kirste om slike spørsmål. «Norsk typografi er en kunst med et eget præg, et nationalt præg,» skrev Kirste i Nordisk Trykkeritidende, og anklaget Nelsons tidsskrift for å ha en amerikansk stil. Og mot Kirstes underkjennelse av tidsskriftets kvaliteter ramset Nelson opp alle sine kvalifikasjoner.
Funksjonalismen var svaret på konflikten mellom disse to retningene, for et par år etter var både Nelson og Kirste tilhengere av den internasjonalt pregede nye typografien. Akkurat som Harald Clausen – han hadde i Norsk Faktortidende i 1928 en artikkelserie der han diskuterte hva forutsetningene var for en «selvstendig norsk retning i satsutstyret». Et slikt tema var milevis unna den internasjonale stilen som den nye typografien representerte.
I 1927 ble det arrangert en stor internasjonal bokkunstutstilling i Leipzig i Tyskland. Her fikk mange sine første inntrykk av den nye stilen. Direktør Thor B. Kielland ved Kunstindustrimuseet i Oslo formidlet sine inntrykk i Norsk Boktrykk Kalender 1929 og framhevet særlig den russiske avdeling som en av de mest interessante: «Dette var virkelig revolusjonær bokkunst, alle de gamle typografiske regler vendt op og ned på, alle de nyeste ’ismer’ tatt i dekorasjonens og illustrasjonens tjeneste, alle mulige slags teknikker anvendt om hverandre og på en gang.»
Ofte omtalt
Etter dette ser vi den nye stilen ofte omtalt i fagtidsskriftene, som regel med reservasjoner, men som noe alle måtte forholde seg til. Nelson skrev i Norsk Trykk nr. 1, 1928 at han var tilhenger av en blokkstil med sterke kontrastvirkninger som den tyske, «men de har efter min mening overdrevet systemet, idet teksten blir slått i hjel av ’elementene’». Han fikk seg heller ikke til å forkaste sine kjære antikva-typer.
I Norsk Trykk nr. 4, 1929 var han mer uforbeholden: «Norske typografer burde kunne tillempe den elementære typografi efter norsk lynne. Den skarpe, alvorlige blokkmessige effekt burde være særlig egnet for norsk smak, som danner sig vesentlig på grunn av en asymmetrisk natur. Den grå, symmetriske typografi burde av samme grunn ligge fjernt fra oss.»
Trykte prøver på den nye stilen, slik Arthur Nelson tolket den, ble heftet inn i Norsk Trykk. Høsten 1930 ble disse samlet og utgitt under tittelen Typografiske mønstre.
Nelson var også en mye brukt foredragsholder. Bl.a. holdt han foredrag i Det Grafiske Selskap i januar 1930 under tittelen «Den moderne smaksretningen innen typografien».
Det Grafiske Selskap ble stiftet i 1929 i kjølvannet av den økte faglige interessen som den nye typografien førte med seg (selskapet eksisterer fortsatt). Skriften, det grunnleggende elementet i typografien, ble satt i sentrum av den nye retningen, og det appellerte til mange faglig interesserte. Selskapets møteinnkallinger gjennom 30-årene, som oftest utformet i den nye stilen, gir et godt bilde av den nye typografiens grep på faglig interesserte.
Invitasjonskortene til møtene i Det grafiske selskap var i disse årene sterkt preget av den nye typografien. Grotesk skrift, evt. såkalt egyptienne-skrift (skrift med lik linjetykkelse og med plateseriffer) var vanlig, gjerne i kontrast med en skriveskrift. Arrangementene var gjerne asymmetriske, eller med en typisk tendens til blokksats (teksten formet som en firkant). Disse er fra 1931 (til venstre) og 1937.
Norsk Trykk inneholdt variert fagstoff av historisk, teknisk og nyhetsmessig art. En av Nelsons fortjenester var at han tok initiativ til en rekke satskonkurranser i disse årene.
Studere biltyper
I en konkurranse, arrangert av Den Typografiske Forening og Oslo Faktorforening i 1929, avviste dommerne det eneste modernistiske bidraget som «stedbundet i Tyskland og neppe verdig...» Nelson kritiserte denne avgjørelsen og oppfordret norske settere til å «studere den nye stil og øve sig i den. De vil finne idéer i den nye arkitektur, moderne malerier og illustrasjoner og ikke minst i en moderne maskins linjer. Av dem har vel noen av de siste biltyper de vakreste.»
Nelson argumenterte ofte for at boktrykkeriene skulle engasjere seg mer for den trykte reklamen. Som mange andre som hadde arbeidet i USA, hadde han sett den betydning reklamen hadde i et utviklet kapitalistisk samfunn. Han anbefalte bl.a. at det var en layout-mann ved hvert trykkeri, og hadde i mangt sammenfallende syn med reklamebransjen.
Thor Bjørn Schybergs Lønnsom reklame, Fabritius & Sønners Forlag, 1929 var et svært tidlig og radikalt arbeid i den nye stilen. Så originalt var det, at forfatteren forklarer seg i et etterskrift i boka: «Typografien nærværende bok vil muligens virke noget særpreget. Jeg må i den anledning oplyse at sats- og billedarrangementet i alle detaljer er planlagt av mig. Trykkeri og forlag har fulgt mine uttegninger og ansvaret for bokens typografi påhviler derfor mig.»
Det ble en reklamemann som skulle lage et av de første og mest radikale arbeidene i den nye stilen – det var til og med en bok. Den tidligere formannen i Norsk Reklameforbund, Thor Bjørn Schybergs Lønnsom reklame var riktignok ikke satt med grotesk skrift (derimot med antikvaskriften Nordisk antikva), men hadde et oppsiktsvekkende asymmetrisk, tospaltet arrangement med kraftige horisontale streker. Så uvanlig var dette at forfatteren i etterordet påtok seg ansvaret for typografien.
Svennene og boktrykkermestrene skulle også komme på banen i arbeidet for den nye stilen. Om dette i neste artikkel.
Første gang publisert i Norsk Grafia nr. 3 1998.
Til tredje artikkel: «Fra høydepunktet i 1930 - til ettertanken»
Tilbake til første artikkel: «Typografi i en revolusjonær tid»
Til samlesida om den nye typografien
KORREKSJON
I artikkelen hevdet jeg feilaktig at Harald Clausens Lærebok i typografi var den første læreboka i typografi i Norge på 33 år. Jeg er seinere blitt kjent med Eugen H. Rübsamens lite kjente hefte Aksidenssats fra 1912.
Publisert på nett første gang i 2000.
Sist oppdatert, med noen få endringer, 2023-03-10.
IN ENGLISH
This is part two of three articles about the introduction of the modernist «new typography» in Norway in 1928. In the ten year period prior to this, there was a wave new organizational activity in the printing trade and in the advertising business, with a couple of new publications as well. One of the central persons was the printer Arthur Nelson (born Nielsen), who startet the trade magazine Norsk Trykk in 1927. After arguing for a neo-classical style in the first few issues, he was overtaken by the emerging «new typography», which for him seemed to suit the modern society, which he had experienced when living in America for 20 years.
Arthur Nelson (1878–1957) var den som først tok opp den nye typografiens ideer i Norge, gjennom sitt fagtidsskrift Norsk trykk. Les mer om Arthur Nelson her.