TYPOGRAFI  I NORGE
ønsker å kaste lys over norsk grafisk historie. I tillegg vil det legges ut materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi.

Jeg bruker disse sidene til å prøve ut funksjoner innen webdesign – av denne grunn varierer utseendet på sidene.

IN ENGLISH
These pages are dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.

ANSVARLIG
Typograf
Torbjørn Eng. Kommentarer til disse sidene tas imot med takk!

TYPOGRAFI I NORGE
Anno 2000–

Den nye typografiens gjennombrudd i Norge – 2

Arthur Nelson og bladet Norsk Trykk

På bakgrunn av verdenskrig og revolusjon vokste den funksjonalistiske stilretning fram i 1920-tallets Europa. Mange norske grafiske formgivere og håndverkere lot seg overbevise.

Av Torbjørn Eng

Arthur Nelson og hans tidsskrift Norsk trykk. Arthur Nelson var den som først tok opp den nye typografiens ideer i Norge, gjennom sitt fagtidsskrift Norsk Trykk. Se stor versjon av coveret på nr. 1 1929 her. Som man ser var tidsskriftets form tradisjonell og symmetrisk. Illustrasjonen på omslaget (lysestaker) var sammensatt av typografiske elementer, noe som ble ansett som «moderne», men som neppe var rasjonelt, rent produksjonsmessig. Under et oppslag fra samme nummeret av bladet (stor versjon her). Her ser man Nelsons artikkel «Moderne typografi» og to eksempler på slik moderne typografi. Slike «typografiske mønstre» laget han mange av.
Det var grobunn for den nye typografien også i Norge. Allerede i 1929 skrev boktrykker Arthur Nelson: «Nu er stilrevolusjonen i full gang.»

Først noen punkter som utgjør litt av bakteppet da den nye typografien slo rot i Norge:

Større faglig interesse
Det hadde en del år vært arbeidet for å høyne nivået innen de grafiske fagene i Norge, noe som la grunnlag for den store faglige interesse den nye typografien ble møtt med.

Nye organisasjoner og publikasjoner så dagens lys. Her skal nevnes to: «Norsk Boktrykk Kalender» - en årbok med artikkelstoff om historiske, tekniske og estetiske emner - ble fra 1918 utgitt av fagkomiteen i Den Typografiske Forening i Oslo. Noen år etter, i 1927, startet Arthur Nelson fagtidsskriftet «Nelsons Magasin for Grafisk Kunst» (seinere «Norsk Trykk»).

Det faglige nivået hadde også blitt hevet. Lærlingeutdannelsen, som hadde blitt kritisert for å være dårlig og tilfeldig, kom inn i ordnede former gjennom opprettelsen av Fagskolen for boktrykkere i 1908 (i Oslo), der det var treårig teoretisk og praktisk aftenundervisning. I 1922 kom det også i gang en forskole for typograflærlinger. Videre utkom i 1927 «Lærebok i typografi» av Harald Clausen, den første lærebok i typografi i Norge siden 1896 (Hermann Scheiblers «Lære og mønsterbog for typografer»).

Omslaget på Norsk boktrykk kalender 1931. Norsk Boktrykk Kalender, som ble utgitt av Oslo typografiske forening fra 1918 til 1973/74, har spilt en viktig rolle i å heve den faglige interessen i de grafiske fag. 1931-utgaven var den første i den nye typografiens stil: «den nye tids fordringer er basert på enkelhet og skal dertil være formålsbetont» (fra forordet). Se stor versjon av omslaget her.

Reklamen i vekst
Som nevnt i forrige artikkel vokste reklamen i betydning etter 1914. Reklamepregede aksidensarbeider hadde vært en del av den grafiske produksjonen allerede fra slutten av forrige århundre - og Hermann Scheibler ved Fabritius skrev om reklame alt fra 1898. Men det var under 1. verdenskrig at f.eks. avisannonsering fikk stort omfang.

Robert Millar startet den første norske reklameklubben i Trondheim i 1914. I 1922 startet utgivelsen av fagbladet «Propaganda», og i 1927 ble Norges Reklame-Forbund dannet. Propaganda skrev at bransjens muligheter var «store, ja umålelige» - reklamefolkene så reklamen som en brekkstang for samfunnets økonomiske framgang.

Det ble startet reklamebyråer og tegneatelierer. Den økte reklameaktiviteten ga nye oppdrag for trykkeriene, og førte til at et nytt ledd med sin spesielle kompetanse kom inn mellom kunde og trykkeri. Mange av reklamefolkene grep begjærlig tak i den nye typografiens virkemidler. «Disse folk har helt revolusjonert annonsesatsen,» skrev typograf Rolf Torp i Norsk Boktrykk Kalender i 1934.

Nyklassisisme
Det var trykkerieieren Arthur Nelson og hans tidsskrift Norsk Trykk som først hevdet de modernistiske ideene i Norge. Men i tidsskriftets første nummer høsten 1927 var dette ennå ikke tema: «Vi befinner oss i overgangsperioden - fra den tunge tyske skole til en mere stilren, klassisk retning,» skrev han. Akkurat som i arkitekturen, var det på denne tiden en konflikt mellom en nasjonal og en nyklassisistisk linje.

ARTHUR NELSON (1887-1957)
Arthur Nelson ble utlært i Fabritius. Han arbeidet til sammen 16 år i USA, og gjorde seg der positivt bemerket i grafiske kretser. Han var tilbake i Norge 1920, startet eget boktrykkeri i 1923 og utga Norsk Trykk fra 1927-1935. Høsten 1933 tok han sammen med Aftenposten initiativ til konkurransen Årets vakreste bøker, og han fungerte som komiteens sekretær de første årene. Han var riksoldermann i det nazifiserte Norske Boktrykkeres Rikslaug 1941-1943. Nelson Trykk A/S ble solgt i 1944 og ble deretter drevet som Enersens trykkeri. Trykkeriet ble nedlagt ca. år 2000. Les mer om Arthur Nelson her.

Nelson havnet umiddelbart i en opphetet debatt med M. R. Kirste om slike spørsmål. «Norsk typografi er en kunst med et eget præg, et nationalt præg,» skrev Kirste i Nordisk Trykkeritidende, og anklaget Nelsons tidsskrift for å ha en amerikansk stil. Og mot Kirstes underkjennelse av tidsskriftets kvaliteter ramset Nelson opp alle sine kvalifikasjoner.

Funksjonalismen var svaret på konflikten mellom disse to retningene, for et par år etter var både Nelson og Kirste tilhengere av den internasjonalt pregede nye typografien. Akkurat som Harald Clausen - han hadde i Norsk Faktortidende i 1928 en artikkelserie der han diskuterte hva forutsetningene var for en «selvstendig norsk retning i satsutstyret».

I 1927 ble det arrangert en stor internasjonal bokkunstutstilling i Leipzig i Tyskland. Her fikk mange sine første inntrykk av den nye stilen. Direktør Thor B. Kielland ved Kunstindustrimuseet i Oslo formidlet sine inntrykk i Norsk Boktrykk Kalender 1929 og framhevet særlig den russiske avdeling som en av de mest interessante: «Dette var virkelig revolusjonær bokkunst, alle de gamle typografiske regler vendt op og ned på, alle de nyeste ’ismer’ tatt i dekorasjonens og illustrasjonens tjeneste, alle mulige slags teknikker anvendt om hverandre og på en gang.»

Ofte omtalt
Etter dette ser vi den nye stilen ofte omtalt i fagtidsskriftene, som regel med reservasjoner, men som noe alle måtte forholde seg til. Nelson skrev i Norsk Trykk nr. 1, 1928 at han var for en blokkstil med sterke kontrastvirkninger som den tyske, «men de har efter min mening overdrevet systemet, idet teksten blir slått i hjel av ’elementene’». Han fikk seg heller ikke til å forkaste sine kjære antikva-typer.

I Norsk Trykk nr. 4, 1929 var han mer uforbeholden: «Norske typografer burde kunne tillempe den elementære typografi efter norsk lynne. Den skarpe, alvorlige blokkmessige effekt burde være særlig egnet for norsk smak, som danner sig vesentlig på grunn av en asymmetrisk natur. Den grå, symmetriske typografi burde av samme grunn ligge fjernt fra oss.»

Trykte prøver på den nye stilen, slik Arthur Nelson tolket den, ble heftet inn i Norsk Trykk. Høsten 1930 ble disse samlet og utgitt under tittelen «Typografiske mønstre».

Invitasjonskort til møter i Det grafiske selskap.
Invitasjonskortene til møtene i Det grafiske selskap var i disse årene sterkt preget av den nye typografien. Grotesk skrift, evt. såkalt egyptienne-skrift (skrift med lik linjetykkelse og med plateseriffer) var vanlig, gjerne i kontrast med en skriveskrift. Arrangementene var gjerne asymmetriske, eller med en typisk tendens til blokksats (teksten formet som en firkant). Se stor versjon av den øverste (1931) og den nederste (1937).

Nelson var også en mye brukt foredragsholder. Bl.a. holdt han foredrag i Det Grafiske Selskap i januar 1930 under tittelen «Den moderne smaksretningen innen typografien».

Det Grafiske Selskap ble stiftet i 1929 i kjølvannet av den økte faglige interessen som den nye typografien førte med seg (selskapet eksisterer fortsatt). Skriften, det grunnleggende elementet i typografien, ble satt i sentrum av den nye retningen, og det appellerte til mange faglig interesserte. Selskapets møteinnkallinger gjennom 30-årene, som oftest utformet i den nye stilen, gir et godt bilde av den nye typografiens grep på faglig interesserte.

Norsk Trykk inneholdt variert fagstoff av historisk, teknisk og nyhetsmessig art. En av Nelsons fortjenester var at han tok initiativ til en rekke satskonkurranser i disse årene.

Studere biltyper
I en konkurranse, arrangert av Den Typografiske Forening og Oslo Faktorforening i 1929, avviste dommerne det eneste modernistiske bidraget som «stedbundet i Tyskland og neppe verdig...» Nelson kritiserte denne avgjørelsen og oppfordret norske settere til å «studere den nye stil og øve sig i den. De vil finne idéer i den nye arkitektur, moderne malerier og illustrasjoner og ikke minst i en moderne maskins linjer. Av dem har vel noen av de siste biltyper de vakreste.»

Omslag og et oppslag av Schybergs bok Lønnsom reklame.
Thor Bjørn Schybergs «Lønnsom reklame», Fabritius & Sønners Forlag, 1929 var et svært tidlig og radikalt arbeid i den nye stilen. Så originalt var det, at forfatteren forklarer seg i et etterskrift i boka: «Typografien nærværende bok vil muligens virke noget særpreget. Jeg må i den anledning oplyse at sats- og billedarrangementet i alle detaljer er planlagt av mig. Trykkeri og forlag har fulgt mine uttegninger og ansvaret for bokens typografi påhviler derfor mig.» Se stor versjon av omslaget her, og av oppslaget her.

Nelson argumenterte ofte for at boktrykkeriene skulle engasjere seg mer for den trykte reklamen. Som mange andre som hadde arbeidet i USA, hadde han sett den betydning reklamen hadde i et utviklet kapitalistisk samfunn. Han anbefalte bl.a. at det var en layout-mann ved hvert trykkeri, og hadde i mangt sammenfallende syn med reklamebransjen.

Det ble en reklamemann som skulle lage et av de første og mest radikale arbeidene i den nye stilen - det var til og med en bok. Den tidligere formann i Norsk Reklameforbund, Thor Bjørn Schybergs «Lønnsom reklame» var riktignok ikke satt med grotesk (derimot Nordisk antikva), men hadde et oppsiktsvekkende asymmetrisk, tospaltet arrangement med kraftige horisontale streker. Så uvanlig var dette at forfatteren i etterordet påtok seg ansvaret for typografien.

Svennene og boktrykkermestrene skulle også komme på banen i arbeidet for den nye stilen. Om dette i neste artikkel.

Første gang publisert i Norsk Grafia nr. 3 1998.

Til tredje artikkel: «Fra høydepunktet i 1930 - til ettertanken»
Tilbake til første artikkel: «Typografi i en revolusjonær tid»
Til samlesida om den nye typografien

Publisert første gang i 2000.
Sist oppdatert 2008-05-25.

Tilbake til hovedsida

 

En side fra Norsk Boktrykk Kalender 1931, den første utgaven i den nye typografiens drakt. Dette ser man av den tjukke streken, tittelen i grotesk skrift og den karakteristiske røde kula, som fungerte som blikkfang. Artikkelteksten er satt uten innrykk ved avsnittene, og sidetallet er felt inn, noe som gir satsen en helt blokkmessig form.
HISTORIE
Jakob Rask Arnesen er gått bort
Wergeland, boktrykkerne og bøkene
Munthes Draumkvæde (1904)
Typografiforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren John H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie

SKRIFT
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: digital norsk gotisk skrift
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?

TYPOGRAFI
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet

EKSTERNE LENKER
Fontblogg
Typebase
Typografi.no
Korrekturavdelingen
Typographer
Typophile
ATypI
Typographica
Creativepro
Letterexchange
Christopher Haanes
Prepressure
Luths FontFredag
NBBS
Typography.com (H&FJ)
Typefoundry blog
-> FLERE

En side av Norsk boktrykk kalender 1931.
KORREKSJON
I artikkelen hevdet jeg feilaktig at Harald Clausens «Lærebok i typografi» var den første læreboka i typografi i Norge på 33 år. Jeg er seinere blitt kjent med Eugen H. Rübsamens lite kjente hefte «Aksidenssats» fra 1912.