Den ekstravagante, dekorative aksidenstypografien på slutten av 1800-tallet kom til uttrykk ikke minst gjennom internasjonalt organisert byttevirksomhet av arbeidsprøver.
Av Torbjørn Eng
Den første og viktigste av disse var den britiske Printers' International Specimen Exchange (PISE), som kom ut årlig mellom 1880 og 1898.
Denne typografien har lenge vært nedvurdert som overlesset og rotete, og som et uttrykk for forfall og oppløsning av faglige standarder.
Kanskje ser vi nå en økende interesse for og en kritisk anerkjennelse av 1800-talls typografien. Men det har vært vanskelig å skaffe seg et bredt bilde av den.
Amerikaneren Jacob Filipp har nå samlet lenker til alle årgangene av PISE, og samtidig publisert mange eksempler fra utgivelsene. Her kan man på en enkel måte studere det man den gang kalte «satskunst». Han har også postet en svært interessant illustrert analyse av «artistic printing» (som det heter på engelsk).
Eksemplet til venstre vil interessere nordmenn spesielt. Det er et ekstravagant omslag i «den frie retning»s stil, til Bjørnstjerne Bjørnsons Arne, i en nederlandsk utgave. Den inngikk i PISE vol 6, 1885.
I tillegg til den frie retning, er mange av arbeidene historistiske, ved at de tar i bruk elementer typisk for tidligere stilretninger, i særlig grad renessansen.
Jeg har en forkjærlighet for denne «viktoriatidas» typografi, og har skrevet en bok om temaet. Her viser jeg alle de kjente norske bidragene i PISE.
ENGLISH SUMMARY
A few words about, and links to, the website of an American typography aficionado. As an admirer of the artistic ‘Victoria’ typography of the 1880s and 1890s, I welcome the efforts of other enthusiasts who spread information about this neglected period in the history of printing.
Først publisert 1.12.2024
Sist revidert 1.12..2024
FOR ANDRE NOTISER,
se denne oversikten.