SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889
Boktrykkerfaget og typografien i de to siste tiåra av 1800-tallet var preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats». Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. Den hadde et aktivt, men kort liv. ->Mer (28.05.2020)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)

Våre to eldste trykte bøker

Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Sist revidert 24.12.2020

SETT OG NOTERT

LINOTYPE CORONA, 1941

En typograf kan gripe seg selv i å assosiere koronaviruset som herjer kloden med skrifttypen Corona. Nerdete, og helt grunnløst...

Corona er en skrift ment for brødtekst i avis, altså for artiklenes små skriftstørrelser (ikke i titler). Amerikanske Linotypes visepresident Chauncey H. Griffith (1879–1956) var særlig engasjert i å utvikle skrifter som passet for det dårlige avispapiret, avispressenes høye hastighet, og de stereotyperte trykkformene. Disse skriftene ble betegnet å tilhøre Linotypes «Legibility (leselighet) Group».

Linotype Corona

Disse skriftene er kraftige og med relativt liten kontrast mellom grunn- og hårstrekene, de har en stor x-høyde, og er relativt brede, og derfor åpne. Dette skulle kompensere for avisproduksjonens ikke optimale produksjonsbetingelser.

En annen mye brukt skrift i denne kategorien, også i Norge, er Linotypes Ionic. Men Corona utmerker seg ved å være plassøkonomisk: Linotype hevdet at den i 7 punkt størrelse kunne sammenlignes med andre avisskrifter i 8 punkt. Den «så» større ut enn den var.

Linotype Corona fordeler

Papiravisproduksjonen har endret seg siden 1941. Nå trykkes avisene i offset, altså unngår man stereotyperingen (avstøpning av satsen via en papirmatrise). Offsetplatene skrives ut direkte fra digitale filer. Avispressene er teknisk langt utviklet, f.eks. kan de nå trykke bilder i 4-farge i høy kvalitet.

Avisene står i dag derfor friere til å velge sin brødskrift. Men de typiske avisskriftene, slike som Corona, brukes fortsatt, f.eks. av VG og Klassekampen.

Corona eksempel

(23.12.2020)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5