SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Våre eldste trykte bøker
Bokåret 2019 feirer 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge, trykt i Paris og København for den norske erkebiskopen. I 1919 skrev Olof Kolsrud en artikkel om Breviarium Nidrosiense, og i 1930 skrev Wilhelm Munthe en artikkel om Missale Nidrosiense. Begge artiklenes fokus er disse to bøkene som materielle, grafiske produkter, og ble skrevet for den grafiske fagpressen. Dette perspektivet gjør artiklene fortsatt interessante også ved årets jubileum, mange år etter. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Etterlyser småtrykk (aksidenser) fra 1850–1900

Konkurranse fra litografien, nytt typografisk materiell og nye teknikker skapte i de to siste tiåra av 1800-tallet en ny, oppsiktsvekkende typografisk stil. Var dette en «smakløshetens tid»? Jeg søker hjelp til å finne trykksaker fra perioden. ->Mer (07.06.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Typograf Olav Bergenn: fag og fagorganisasjon

Olav Bergenns liv (1853—1896) spente fra sju år som vandrende svenn i Tyskland, leder av Den typografiske forenings dramatiske streik i 1889, utgiver av et fagteknisk blad for de grafiske fag, til forfatter av skuespillet «Den nye tid». Her er to nekrologer som belyser hans altfor korte liv. ->Mer (16.01.2018)

Sist revidert 7.9.2019

SETT OG NOTERT

ART DECO I OSLO

Sjøfartsbygningen i Oslo, i krysset Rådhusgaten/Kongens gate, åpnet sine dører for publikum under Oslo kulturnatt 2019.

Forretningsbygget fra 1915–16 har en tung, barokkpreget teglsteinsfasade. Innvendig var bygget svært moderne for sin tid, med sentralvarme, telegrafstasjon og paternoster-heis. Eierne har tatt godt vare på bygningens kvaliteter og historie.

Ane Thon Knutsen.

Kunstneren Thorvald Helliesen dekorerte i 1923 to av byggets trappeoppganger med interessante kubistiske dekorasjoner (over). Disse fikk mye oppmerksomhet under omvisningene under kulturnatten.

Inngangspartiet fra Kongensgate var også severdig. Det ble ombygget i 1932 av arkitekt Arnstein Arneberg. Vegger og himlinger er dekket av grønne og hvite opake glassplater inndelt med messingsprosser. Det minner om Operapassasjen mellom Storgata og Youngstorget, og om Klingenberg kino.

Sjøfartsbygningens kafe, art deco-typografi

Inngangen til to forretninger i denne passasjen ble utstyrt med avrundede metallbaldakiner med flotte, gjennomlyste bokstaver i art deco-stil.

Sjøfartsbygningen, inngangen til tobakksbutikken, skrift i art deco-stil

Art deco er en tidlig form for modernisme, den slekter på funksjonalismen, men legger større vekt på det dekorative. Stilen er eksklusiv og overklassepreget, og passet godt i et bygg for skipsredere og shippingmeglere. I dag er det helt andre typer leietakere i bygningen, og trolig sjeldent høy sigarføring.

(28.9.2019)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5