Typografi i Norge

HISTORIE
Skriftstøping i Norge
Watzulik og Skandinavia
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne & bøkene
Gerhard Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet

SKRIFT
Skriftens utvikling 1872–1997
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?

TYPOGRAFI
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet

YMSE
Anmeldelser
Sett og notert

EKSTERNE LENKER
Typotheque
Practical typography
Shinntype: Writing
Bøthuns bokverksted
Phinney on Fonts
Typografie.info
Lenker grafisk historie
typografi&skrift
Smashing Magazine
->FLERE

SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE

Typografiens stilarter 1860–1900
Veksten i markedet for reklamemateriell og forretningstrykksaker i denne perioden ga støtet til en rivende stilutvikling. ->Mer (31.5.2015)

Skriftstøping i Norge
Det har vært nesten ukjent at det fra 1870-tallet ble støpt blyskrift i i Norge. En grafisk bransje i vekst hadde behov for lokale leverandører av skrift. ->Mer (8.2.2015)

Utfyllingsbokstaver i justeringen
Den franske bokkunstneren Louis Jou støpte en rekke breiere utfyllingsbokstaver til sine skrifter for å oppnå en kompakt typografi. ->Mer (14.10.2014)

Skriftutvikling 1872–1997
Forsatsen i 125-års jubileumsboka til Oslo grafiske fagforening er en historie om de skriftene typografer gjennom 125 år har satt og trykt. ->Mer (18.08.2014)

Albin Maria Watzulik og Skandinavia
Albin Maria Watzulik var en internasjonalt anerkjent typograf på slutten av 1800-tallet. I dag er denne «typografiske stormesteren» glemt. ->Mer (19.05.2014)

Typografiarkiv fram i lyset
En bortglemt samling av designtidsskrifter, skrifttyper og skriftkataloger på Kunsthøgskolen i Oslo har fått nytt liv som skolens nye typografiarkiv. ->Mer (16.11.2013)

Fra trykkerselskap til fagforening
De postulerte boktrykksvennene i Danmark og Norge hadde et sterkt fellesskap, som minner mye om de regulære håndverkslaugene. ->Mer (30.09.2013)

 

Sist oppdatert 31.5.2015

SETT OG NOTERT

STORE TALL I TYPOGRAFIEN, OG ELLERS

Sylfest Lomheim omtalte forleden den grafiske behandlingen av store tall i sin språkspalte i Klassekampen. Punktum som tusenskille er ikke riktig, derimot ordmellomrom, var budskapet.

Arild Rønsen, typograf av bakgrunn, tok opp tråden i samme avis: riktig – punktum er ikke norsk tradisjon. Men å bruke et vanlig ordmellomrom er problematisk, fortsatte han, for da kan noe av tallet bli stående på slutten av en tekstlinje, mens resten følger på neste linje. Han anbefalte det «gamle» typografiske mellomrommet slis, som aldri blir delt – slik: 3 800. Man sier mellomrommet er «hardt».

Jeg er enig – men når det gjelder det eksemplet som Lomheim og Rønsen brukte – 3 800, må det påpekes at det i Norge verken er korrekt typografi eller tekstbehandling å skille ut tusengruppa i firesifrede tall. Først i femsifrede tall og høyere er dette riktig (se ill.) Det er rett og slett ikke nødvendig for oppfattelsen av firesifrede tall.

Slisen er ikke gammel og foreldet. Den fins i alle moderne typografiske programmer. Også i tekstbehandlere som Word finner man noe tilsvarende, ved å taste ctrl + skift + ordmellomrom. Men bare i typografien bruker man betegnelsen slis. I tekstbehandlingen heter den fast – eller hardt – ordmellomrom. Bredden på dette er riktignok som et vanlig ordmellomrom, mens slisen er mindre enn det typiske ordmellomrommet.

Aftenposten prøvde 30. mars å være vittig på Rønsens og slisens bekostning. Men den gode typografien er ikke død. Journalistene kan med fordel ta seg tid til å lese Finn-Erik Vinjes bok Skriveregler, som står fjellstøtt på typografiens side i dette spørsmålet.

(31.3.2015, revidert 7.4.2015)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.

THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.

ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!