Etterlyser småtrykk (aksidenser) fra 1850–1900
Konkurranse fra litografien, nytt typografisk materiell og nye teknikker skapte i de to siste tiåra av 1800-tallet en ny, oppsiktsvekkende typografisk stil. Var dette en «smakløshetens tid»? Jeg søker hjelp til å finne trykksaker fra perioden. ->Mer (07.06.2018)
Det Steenske Bogtrykkeri i 1879
Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)
Typograf Olav Bergenn: fag og fagorganisasjon
Olav Bergenns liv (1853—1896) spente fra sju år som vandrende svenn i Tyskland, leder av Den typografiske forenings dramatiske streik i 1889, utgiver av et fagteknisk blad for de grafiske fag, til forfatter av skuespillet «Den nye tid». Her er to nekrologer som belyser hans altfor korte liv. ->Mer (16.01.2018)
Lærebøker om typografi og trykk på nettet
Det er mange flotte, moderne bøker om typografi, skrift og grafisk design til salgs i bokhandelen. Men prinsippene for vakker og funksjonell typografi har ikke alltid vært som i dag. For den dedikerte typograf og designer kan det være lærerikt å studere hvordan man gjorde tingene før. Mange eldre lærebøker er fritt tilgjengelige på nettet. ->Mer (15.10.2017)
Sist revidert 15.10.2018
Ø OG Å GÅR INTERNASJONALT
Tyskland har forelsket seg i den danske og norske Ø, fortalte Språknytt nr. 2-2018. Den byttes ut med deres egen Ö i enkelte produkter og firmanavn for å gi assosiasjoner til Skandinavia.
Jeg har i sommer sett et eksempel på noe lignende i Storbritannia:
Men at også Å kan brukes i samme hensikt, viser disse ferske eksemplene fra Tyskland:
Det er positivt at man utnytter disse to bokstavenes potensiale for å skape en skandinavisk identitet overfor utlandet. Men denne fascinasjonen for Ø og Å i andre land deles ikke av alle her hjemme, som tenderer til å velge bort navn med disse bokstavene (og Æ) for sine nyfødte barn. Dette muligens fordi de kan være problematiske i en internasjonal sammenheng. (F.eks. navnet Torbjørn viser en nedadgående tendens. Er vi utryddingstruet?)
Det stilles ofte spørsmål om hvorfor disse bokstavene ser ut som de gjør.
I Språknytt-artikkelen heter det at Ø-en er en forenkling av en O og en E. E-en ble en forminsket e og plassert over O-en. Deretter ble den med tida i tysk og svensk redusert til to prikker, og vi fikk Ö. Riktig! Mens i norsk og dansk vandret E-en inn i O-en, og ble en strek, hevdes det. Jeg har aldri i eldre skrift eller typografi sett en e inni en O, men jeg venter spent!
(17.8.2018)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.