Syljufløiten: tidlig norsk arbeiderdikting av typograf
Christiania-typografen Christopher David Grøndahl ga i 1851 ut diktsamlingen Syljufløiten. Han var en av de ledende kreftene i en tidlig organisering av boktrykkersvennene i Christiania – Bogtrykkerforeningen af 1849. Hans kritiske holdning til de radikale «thranittene» skinner gjennom. ->Mer (14.03.2017)
Jan Tschichold om typografien på slutten av 1800-tallet
Et utdrag fra funksjonalisten Jan Tschicholds banebrytende bok Die neue Typographie (1928) forteller mye om hvordan ettertida har vurdert de typografiske stilretningene på slutten av 1800-tallet. Tschichold (til venstre) kalte dem «schlimm» og «untypographisch». ->Mer (30.10.2016)
Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver
På slutten av 1800-tallet ble det organisert flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver mellom trykkerier. Ny teknologi og ny estetikk førte til stor faglig utvikling og økt interesse. Norske boktrykkere var ivrige deltakere.
->Mer (17.10.2016)
Uenighet om utformingen av initialer i typografien
Skal initialen sammenbindes med det ordet den tilhører, ved nærhet til første tekstlinje? Eller skal det være jamn luft rundt initialen? Om dette har det vært strid. Meninger og praksis er fortsatt delte. ->Mer (14.8.2016)
Sist revidert 12.06.2017
SAVNET «BASKERVILSKE TYPI»
Den danske historikeren Peter Frederik Suhm (1728–1798) kommenterte i 1771 utvalget av skrifttyper i norske trykkerier:
«I de 4 fornemste Byer i Norge er der Trykkerier, ligesom i de fleste anselige Byer i Danmark; men ingensteds har man baskervilske Typi...»
Hvem var denne Suhm (bildet), med slik kresen typografisk smak? Og hva var baskervilske typi?
Suhm, bosatt i Trondheim 1751–65, var medstifter av Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap, et tidlig intellektuelt sentrum i Norge. Han var en mann av opplysningstida, og eide 10.000 bøker da han bodde i Trondheim.
John Baskerville (1706–1775) var en engelsk boktrykker som perfeksjonerte sine skrifttyper, sitt papir og sin trykksverte i den grad at han ble beundret for sine arbeider over hele Europa. Hans første bok ble utgitt 1754. Etter sin død ble hans stempler og matriser solgt i 1779. Deretter fristet de en anonym tilværelse fram til 1920/30-tallet, da alle de store settemaskin-produsentene relanserte skriften. Deretter ble den mye brukt i boktypografien, også i Norge, men i mindre grad i dag.
Suhm var en av Baskervilles beundrere, etter trolig å ha fått tilgang til hans bøker. Men Baskervilles skrifttyper i sin originale form var ikke mulige å anskaffe i 1771, fordi de befant seg kun i hans trykkeri i Birmingham.
Men etterligninger fantes. Isaac Moore skar en berømt versjon, som seinere er blitt kalt Fry’s Baskerville og Baskerville Old Style. Matriser av denne ble importert av den svenske skriftstøperen Henric Fougt omtrent samtidig med Suhms kommentar. Om disse typene kom til Danmark, vites ikke. Jeg mistenker likevel at Suhm ville vise seg som en connoisseur ved sin etterlysning av baskervilske typi.
For øvrig hadde trykkeriet i Trondheim, drevet av Jens Christensen Winding, en god antikva og kursiv brødskrift på Suhms tid. De ble bl.a. brukt til den flotte Flora Norvegica, på latin, i 1766.
(17.03.2017, revidert 15.04.2017)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.