Norgesalfabetet og Norgesprofilen
Da Norge forberedte seg på vinter-OL 1994 på Lillehammer fikk myndighetene utarbeidet en grafisk Norgesprofil for presentasjon utenlands. Det nye Norgesalfabetet var en del av denne. Skrifttypen skulle uttrykke et norsk særpreg, ved en fri og uhøytidelig blanding av elementer, men ble oppgitt etter få år. ->Mer (19.5.2025)
Skriftdesigner Herbert Thannhaeuser og Følg kaldet!
Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen. Valget av den lite kjente skriftdesigneren Herbert Thannhaeusers skrift var også uvanlig. ->Mer (5.3.2025)
Forening for norsk bokkunst 1900–1970
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Historien om norsk skriftstøping
Norske trykkerier importerte ikke all sin blyskrift fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 27.12.2025
UTELATELSESTEGNET FØR OG NÅ
Utelatelsestegnet …, tre prikker, også kalt avbrytningstegnet, eller «ellipse», er iblant gjenstand for diskusjon – især om hvordan det skal forholde seg til nærliggende tegn.
Ved lesing av to nyutgitte norske bøker er jeg blitt opptatt av noe annet: Hvordan skal tegnet se ut? Hvor mye luft skal det være mellom punktumene?
Allmuen forlag har i 2026 gjenutgitt Marius Braatts Fra dybet: Skisser og stemninger, der utelatelsestegnet ser slik ut (bokdesign: Johanne Hjorthol):
Denne boka ble først utgitt i 1908 av J. Aass’ forlag i Kristiania. Da ble utelatelsestegnet formgitt slik:
I det aktuelle, første eksemplet er tegnet altfor sammentrengt. Det er ikke elegant, og tegnet uttrykker heller ikke den tankefullheten som ofte er grunn til utelatelsen.
Så leste jeg Witold Gombrowicz’ Kosmos, utgitt av Flamme forlag i 2019 (design og ombrekk Aslak Gurholt), der utelatelsestegnet brukes svært mye, men dessverre slik:
I eksemplet fra 1908 er nok tegnet for breialt, det mister litt fokus. En mellomting er å anbefale.
Hva er løsningen? Tre punktumer etter hverandre er ikke bra, det blir for tett. Men utelatelsestegnet er et eget tegn i fontene, dette gir som oftest et OK resultat. På PC hentes det fram med alt+0133. (Jeg hadde foretrukket noe mer luft enn dette tegnet vanligvis gir.)
Skriftdesignerne har løst dette forskjellig, så det varierer hva som er best. Eventuelt bør formgiveren løse det manuelt, ved å sette det med tre punktumer og legge inn en fast størrelse, f.eks. en thin space mellom dem.
I eksemplene under har jeg brukt fontenes eget utelatelsestegn først, og deretter tre punktumer (i grått). Det viser seg at i Calibri er utelatelsestegnet en dårligere løsning enn tre punktum..
(25.7.2026)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.