SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Påleggersken Martha Larsen og hennes arbeid
Boktrykkeriene var ikke så mannsdominert i tidligere tider som man kan få inntrykk av. Blant flere kvinnelige yrkesgrupper finner vi påleggerskerne, som sto ved sylinderpressene og matet dem med trykkark. De var blant de aller lavest lønnede i trykkeriene, og hadde et monotont, men viktig arbeid. En av dem var min farmor, Martha Larsen, som arbeidet som påleggerske i sju år mellom 1914 og 1924. ->Mer (6.2.2022)

Annonse for Da typografien ville være kunst

Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Rokokkoen i norsk typografi

Norge hadde bare fire trykkerier på 1700-tallet, og var geografisk fjernt fra den kontinentale smaksutviklingen. Likefullt kom rokokkoen også til norske boktrykkere, som på slutten av 1700-tallet pyntet mange av sine trykk med fantasifulle arrangementer av små støpte dekorasjoner, kalt røskener. ->Mer (19.12.2021)

Bokanmeldelse: «Den nye typografien» i Skandinavia

Trond Klevgaards bok The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture fra 2020 er et pionerarbeid om Skandinavias modernistiske typografi i mellomkrigstida. For første gang blir den grafiske utviklingen i disse nærstående nabolandene samlet beskrevet og analysert. ->Mer (09.08.2021)

En norsk typografihistorie om et nedvurdert århundre

Mange trykkarbeider på slutten av 1800-tallet var preget av en teknisk komplisert, dekorativ og fargerik kunstferdig typografi. I en mer nøktern ettertid er den avfeid som overlesset og rotete. Denne boka ser dette uttrykket i sammenheng med tidas øvrige formgiving og de tekniske, økonomiske og sosiale forutsetningene. ->Mer (20.03.2021)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)


Sist revidert 23.3.2022

SETT OG NOTERT

100 EKSEMPLER PÅ DEN NYE TYPOGRAFIEN

Galleri Grafill i Oslo viser i mai 2022 et eksepsjonelt rikt utvalg av funksjonalistisk typografi i Skandinavia.

Her kan man studere til sammen 100 trykksaker, fra de første, usikre foregangsarbeidene, som Pressen i Danmark fra 1923, til de mer fullendte og avklarte, som Svensk Grafisk Årsbok fra 1935, eller danske Bogvennen 1934, vist under. Norske arbeider er også godt representert.

Trond Klevgaard utga i 2021 boka The New Typography: Modernist Design and Print Culture, basert på hans doktorgradsarbeide i designhistorie fra 2018. Denne utstillingen er basert på dette viktige forskningsarbeidet, og de viste arbeidene tilhører ham selv.

Bogvennen 1934 i en asymmetrisk løsning.

Den nye typografien er ikke «ny» lenger. Da den kom på banen i mellomkrigstida og utfordret den «gamle» typografien, var den en revolusjon både i formspråk og i forståelsen av typografiens kommunikasjonsoppgaver. Den var, kort sagt, funksjonalisme i typografien.

Til utstillingen er det utgitt en løsbladet avis, trykt i stort format og falset to ganger, som viser alle utstillingens 100 objekter med de tilhørende bibliografiske opplysningene. En del sitater fra den nye typografiens teoretikere er også med. Her er de norske pionerene Harald Clausen og Max Rich. Kirste representert, som vist under.

Fra utstillingens avis.

Utstillingen vises i Galleri Grafill i Møllergata 39 i Oslo fra 28. april til 29. mai 2022.

(10.5.2022)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5