SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Norsk boktrykk på verdensutstillingen i Paris 1900
Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet, og noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra. Han roste Centraltrykkeriet især, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)

Fabritius-skriften har gjenoppstått

Eksempel på bruk av Fabritius-skriften i dag.

Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)

Den høgnorske á for å

Bruk av á for å i Gula Tidend 1920.

I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)

Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch

Bilde av håndverker i kobberstikkstrykkeri.

Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)

Turistforeningens T-merking

Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)


Annonse for Da typografien ville være kunst


Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Sist revidert 16.3.2024

SETT OG NOTERT

SØNNAFOR OG NORDAFOR

Sinsenkrysset i Oslo er nok landets mest kjente veikryss.

Krysset kan betraktes som grensa mellom den tette byen og de mer luftige drabantbyene. Og bakenfor dem ligger distrikts-Norge.

Her krysser Ring 3 med Trondheimsveien på hver sine plan, med rundkjøring for av- og påkjøring samt gang- og sykkelveier mellom dem.

Det er et kjent munnhell som karakteriserer alt «nordafor Sinsenkrysset» som nærmest ukjent og uinteressant for urbane Oslofolk, ikke minst for «eliten».

Eksempel på bruk av Telefon-skriften.

Planleggerne av krysset har moret seg med å støpe fire betongelementer som viser denne anekdotiske grenseoppgangen mellom by og land.

Uheldigvis ble støpeformen til bokstaven N snudd opp-ned da man støpte de to ordene i betong. I skrifter med seriffer (antikvaskrifter), som er brukt her, blir det som følge av dette tydelig at noe er feil:

Det norske passet fra 2020.

Sinsenkrysset er ikke alene om denne feilen. Den kan observeres i hvert fall ett annet sted i Oslo!

Det er vanskelig å komme på nært hold av disse inskripsjonene uten å våge livet. Dette er et foto av krysset fra nord, der en av «nordafor»-tekstene er ringet inn:

Sinsenkrysset i Oslo.

(18.8.2024)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5