SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889
Boktrykkerfaget og typografien i de to siste tiåra av 1800-tallet var preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats». Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. Den hadde et aktivt, men kort liv. ->Mer (28.05.2020)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)

Våre to eldste trykte bøker

Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Sist revidert 25.05.2020

SETT OG NOTERT

RESPEKT OG SANS FOR DESIGN

Det ble offentlig debatt om typografisk design da skiltingen av Bislett stadion ble endret våren 2020.

Dette idrettsanlegget midt i Oslo sto ferdig i funksjonalistisk stil i 1940, og var OL-arena i 1952. Etter ombygging i 2005 ble fasaden skiltet med funkis-skrifttypen Futura, i versaler og med sjenerøse bokstavmellomrom. En typografi helt i tråd med byggets arkitektur og historie, og med funksjonalismens tro på det sunne, frigjorte mennesket. I versaler har Futura et slektskap med Romerrikets antikvainskripsjoner, noe som også passer et idrettsanlegg (Colosseum!). Dessuten kommuniserte skiltingen effektivt.

Tittelbilde til Murder Most Foul

Inn kommer så Oslo kommunes nye visuelle identitet, vedtatt i 2019, der designmanualen innfører «en felles skrifttype», nemlig Oslo Sans. Den skal brukes på alle flater, bl.a. «brevark, skilt og nettsteder».

Oslo Sans er som Futura en skrift av grotesk-kategorien (uten seriffer, lik strektykkelse), men av et nåtids-snitt, uten forbindelseslinjer til Bisletts historie. Den passer kanskje best til oppgaver i mindre formater. I minuskler på Bisletts smekre fasader gir den et litt tilknappet inntrykk.

Byantikvaren viste dårlig estetisk dømmekraft ved å godkjenne endringen, og det ser ut til at den skyldige kommunale etaten hadde trukket det nye kommunale designet litt langt. Det er håp om at skiltingen blir tilbakeført til den tidligere.

De siste åra har det blitt sett på som formålstjenlig for bedrifter og instititusjoner å utarbeide grafiske profiler som sikrer en konsekvent visuell identitet, der en eksklusiv skrift hører med. Kanskje man bør se kritisk på det praktiske og økonomiske ved slike prosjekter, og ikke være altfor ambisiøs etter møtet med kommunikasjonsbransjen.

Oslo Sans hevder å være inspirert av byens svært varierende gate- og veiskilting. Jeg håper vi kan beholde disse skiltenes rike uttrykk og enkelte andre unntak fra designmanualen – som på Bislett stadion.

Oslo Sans er designet av Stefan Ellmer for designbyrået Creuna, og fikk diplom ved Grafills konkurranse Visuelt 2020.

(16.08.2020)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5