SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889
Boktrykkerfaget og typografien i de to siste tiåra av 1800-tallet var preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats». Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. Den hadde et aktivt, men kort liv. ->Mer (28.05.2020)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)

Våre to eldste trykte bøker

Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Sist revidert 24.12.2020

SETT OG NOTERT

«GOD TYPOGRAFI ER BEGRENSNINGENS KUNST»

Den grafiske designeren Leif Frimann Anisdahl publiserte en artikkel med tittelen «Typografi – estetikk og funksjon» i Bonytt, 1965, nr. 6.

Etter en lengre gjennomgang av typografihistorien skriver Anisdahl: «Jeg tror ethvert behov kan tilfredsstilles innen trykksakfremstilling med 2–3 gode skriftsnitt, men disse skal boktrykkeren til gjengjeld ha i alle tilgjengelige størrelser. God typografi er begrensningens kunst, idag mer enn noensinne.»

I 1965 var blyteknikken fremdeles helt dominerende i trykkeriene. Hver eneste størrelse av et skriftsnitt måtte kjøpes for seg, enten som løse typer til håndsats, eller som matriser til settemaskinene. Anisdahl pekte på at mange trykkerier hadde satset på et bredt og forskjelligartet, heller enn et smalt og velutbygget utvalg skrift.

Først året før hadde fotosats kommet til Norge. Med denne nye teknologien kunne skrift skaleres fra én master til flere størrelser. Fotosatsteknikken var økonomisk rimelig i tillegg til at den var enklere og ga større frihet. Den fleksible skaleringen ga bedre mulighet for en mer enhetlig skriftbruk i trykksakene.

Helvetica Garamond Rockwell

I dag er skrifttilbudet enda større enn det fotosatsteknikken tilbød. Nå er det digitale skrifter som gjelder, som kan skaleres helt trinnløst. Enhver PC har installert en mengde skrifter, og markedet tilbyr titusener.

Anisdahls syn fra 1965 tilhører en annen tid enn vår. Teknisk, fordi den gang var blyskrift en stor kostnad for trykkeriene, og det kunne vært fornuftig å velge få, men velutbygde skrifter. Konsekvent skriftbruk var dessuten i tråd med tidas minimalistiske «sveitsertypografi» og den britiske tradisjonalistiske typografien, som begge sto for en behersket bruk av skrift.

I sin bok Refleks (1984) anbefalte Anisdahl heller noen få gode enn mange mer eller mindre ubrukelige skrifter, og viste sine favoritter (over). Dagens skriftmangfold peker i retning av en mer frodig skriftbruk. Men i en og samme trykksak er Anisdahls råd om begrensningens kunst godt også i dag.

(26.02.2021)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5