SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Typografisk utstyr 1800–1850 i perspektiv
Norsk boktrykk gikk fra en nøktern, klassisistisk typografi rundt år 1800 til en mer uttrykksfull og ofte romantisk form mot år 1850. Dette ble muliggjort av et rikere tilbud fra skriftstøperiene. Artikkelen viser stilutviklingen helt fra de første norske boktrykkerne, og ser også på antikvaskriftens framgang i perioden. ->Mer (12.06.2017)

Syljufløiten: tidlig norsk arbeiderdikting av typograf

Christiania-typografen Christopher David Grøndahl ga i 1851 ut diktsamlingen Syljufløiten. Han var en av de ledende kreftene i en tidlig organisering av boktrykkersvennene i Christiania – Bogtrykkerforeningen af 1849. Hans kritiske holdning til de radikale «thranittene» skinner gjennom. ->Mer (14.03.2017)

Jan Tschichold om typografien på slutten av 1800-tallet

Et utdrag fra funksjonalisten Jan Tschicholds banebrytende bok Die neue Typographie (1928) forteller mye om hvordan ettertida har vurdert de typografiske stilretningene på slutten av 1800-tallet. Tschichold (til venstre) kalte dem «schlimm» og «untypographisch». ->Mer (30.10.2016)

Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver

På slutten av 1800-tallet ble det organisert flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver mellom trykkerier. Ny teknologi og ny estetikk førte til stor faglig utvikling og økt interesse. Norske boktrykkere var ivrige deltakere. ->Mer (17.10.2016)

Uenighet om utformingen av initialer i typografien

Skal initialen sammenbindes med det ordet den tilhører, ved nærhet til første tekstlinje? Eller skal det være jamn luft rundt initialen? Om dette har det vært strid. Meninger og praksis er fortsatt delte. ->Mer (14.8.2016)

Sist revidert 29.07.2017

SETT OG NOTERT

LITTERA INCLUSA
På vår-sommeren i år utkom Øyvin Rannems Bokstavene i historien, som raskt fikk stor oppmerksomhet blant skrift- og historieinteresserte.

Jeg er selv blant dem som leser boka, og som begeistres over hvordan boka setter skrifthistorien inn i en samfunnsmessig sammenheng.

Hvordan de staselige capitalis monumentalis ble brukt av Romas keisere for å hylle deres bragder. Om keiserens flytting til Konstantinopel, der de greske bokstavformene en periode satte preg på den videre skriftutviklingen – uncialen. Hvordan Karl den store hentet fram igjen den romerske bokstavformen for å markere sin autoritet, og som også skapte den karolingiske minuskelskrift, som brukt sammen med den romerske capitalis er vår bokskrift i dag.

Her er mye å lese og mye å lære. Jeg har bl.a. lært et nytt begrep, littera inclusa: kombinasjoner av to eller flere bokstaver inni hverandre.

I sommer besøkte jeg Hvar by i Kroatia. I kirken Sv. Stjepan (St. Stefan) stoppet jeg opp ved en døpefont med tekster hogget inn i steinen, med en flora av littera inclusa. Se kombinasjonene V-I, C-E og L-I. Men R-E og D-E, som henger sammen, er kanskje heller ligaturer?

I dette eksemplet er hele fire bokstaver koblet sammen: N-T-E-R.

Littera inclusa og ligaturer sparer plass, men en forskjønnende hensikt lå sikkert også bak.

(29.07.2017)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5