SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE

Den (typo)grafiske Ø
Om svenske ö-er, om pikseldefinerte ø-er, om
1300-talls ø-er, om Futuras ø-er uten strek gjennom øyet, om ø-er med en for lang skråstrek, om skråstreker som knekker... og om ø-er som denne! ->Mer (16.08.2010)

Foreningen for norsk bokkunst
Foreningen for norsk bokkunst ble stiftet i 1900 av bokelskere, kunstnere og boktrykkere i Christiania. Den fikk begrenset betydning i norsk bokverden. Her er historien om dens første år. ->Mer (01.02.2010)

Fonter eller skrifter
Begrepsforvirring råder når det kommuniseres om typografisk skrift. Font er nå mye brukt, men ofte der det ikke hører hjemme. Hvorfor ikke anvende det tradisjons-rike norske begrepet skrifttype? ->Mer (21.09.2009)

Oslofonten på skilt og fortau
Oslofonten ble laget for bruk på nye gatenavnskilt i Oslo sentrum. Den er i tillegg blitt brukt på 69 Ibsen-sitater, støpt i stål og nedfelt i granitten på fortauet mellom hans bolig i Arbins gate og Grand Cafe. ->Mer (08.07.2009)

Frisianus 15 år
Frisianus, en gotisk middelalder-skrifttype med norske røtter, ble ferdig i 1994, og har i de etterfølgende 15 åra funnet mange anvendelsesområder. Se eksempler med kommentarer. ->Mer (13.04.2009)

Sist oppdatert 21.08.2010

Under: Tittelsida til Laxness-romanen Islands klokke, utgitt av Den norske bokklubben 1972. Layout ved Hans Jørgen Toming, en svært original grafisk formgiver. Tittelsider med et resyme av boka (som her) er en svært uvanlig løsning, som han anvendte ofte.