SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Leseverdige skriftprøve-tekster
Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Etterlyser småtrykk (aksidenser) fra 1850–1900

Konkurranse fra litografien, nytt typografisk materiell og nye teknikker skapte i de to siste tiåra av 1800-tallet en ny, oppsiktsvekkende typografisk stil. Var dette en «smakløshetens tid»? Jeg søker hjelp til å finne trykksaker fra perioden. ->Mer (07.06.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Typograf Olav Bergenn: fag og fagorganisasjon

Olav Bergenns liv (1853—1896) spente fra sju år som vandrende svenn i Tyskland, leder av Den typografiske forenings dramatiske streik i 1889, utgiver av et fagteknisk blad for de grafiske fag, til forfatter av skuespillet «Den nye tid». Her er to nekrologer som belyser hans altfor korte liv. ->Mer (16.01.2018)

Lærebøker om typografi og trykk på nettet

Det er mange flotte, moderne bøker om typografi, skrift og grafisk design til salgs i bokhandelen. Men prinsippene for vakker og funksjonell typografi har ikke alltid vært som i dag. For den dedikerte typograf og designer kan det være lærerikt å studere hvordan man gjorde tingene før. Mange eldre lærebøker er fritt tilgjengelige på nettet. ->Mer (15.10.2017)

Sist revidert 15.10.2018

SETT OG NOTERT

DEN GLEMTE MIDOLIN
Aftenposten endret 6. november sitt design og justerte samtidig sitt 158 år gamle avishode. Aftenposten-logoen er nå mer i tråd med originalen fra 1860-tallet.

I forbindelse med dette arbeidet engasjerte Aftenposten to utenlandske avisdesignere. Verken disse eller avisas ledelse var kjent med bakgrunnen til skrifttypen i det karakteristiske avishodet. I Aftenposten 3. november heter det at den nærmest er ukjent, og kan spontant ha blitt spikket til i tre på stedet, av tyske trykkere.

Aftenpostens avishode fra november 2018

Dette er ikke riktig, men også forståelig. Denne skriften var i alminnelig bruk i siste halvdel av 1800-tallet, men er deretter gått helt ut av bruk.

Skriften heter Midolin, og ble tegnet av den franske kalligrafen Jean Midolle på 1830-tallet. Det tyske skriftstøperiet Haenel støpte den som trykkskrift på 1840-tallet og solgte matrisene til andre skriftstøperier, noe som ga den stor utbredelse. I store størrelser kan den ha blitt solgt som treskrift. Midolin var vanlig også i Norge, der man ser den brukt som kontrast til den vanlige frakturskriften, i titler og i overskrifter.

Midolin er en hybrid skrift: den blander trekk fra gotisk og antikva skrift, i tillegg til å ha noen helt særegne former - bl.a. A-en i Aftenposten.

Midolin k og Aftenpostens k

Aftenposten i papirversjon har to seksjoner på hver sin rygg. Kulturseksjonen er nå prydet med en k som Aftenposten har forsøkt å tegne i stil med Aftenposten-logoen. Men fordi de ikke har kjent til Midolin-skriften, har dette ikke falt heldig ut. Jeg viser i illustrasjonen først k i den originale Midolin, så Aftenpostens mer kantete, harde k. Denne harmonerer ikke godt med Aftenposten-logoens bokstaver, og burde tegnes om.

(27.11.2018)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5