En norsk typografihistorie om et nedvurdert århundre
Mange trykkarbeider på slutten av 1800-tallet var preget av en teknisk komplisert, dekorativ og fargerik kunstferdig typografi. I en mer nøktern ettertid er den avfeid som overlesset og rotete. Denne boka ser dette uttrykket i sammenheng med tidas øvrige formgiving og de tekniske, økonomiske og sosiale forutsetningene. ->Mer (20.03.2021)
Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889
Boktrykkerfaget var i de to siste tiåra av 1800-tallet preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Det ble også stiftet sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. ->Mer (28.05.2020)
Henrik Ibsens smukke, franske typer
Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)
Våre to eldste trykte bøker
Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)
Sist revidert 29.08.2021
UPROPORSJONAL SKALERING
Tegneserien Lunch, tegnet av Børge Lund, tar et kontorbasert arbeidsliv på kornet.
Den uoppholdelige møtevirksomheten og de stadige pep-talks fra ledelsen er sterkt karikert, men til å kjenne igjen.
Handlingen sentrerer rundt kverulanten Kjell, men den grafiske designeren Nico er også en viktig del av personalgalleriet.
Nico forsvarer sin Mac og alt fra Apple, mot PCer og Android hos sine kollegaer og i datasupporten. Med sine firkantede briller og i svarte klær er bildet av en designer komplett. Han vokter firmaets designmanual, som krever en streng, enkel form. Slik har han trekk som også en typograf kan kjenne seg igjen i: sansen for orden og konsekvens.
Nico er godt bevandret i typografiens detaljer, som man kan se av denne serien i Aftenposten 22. august 2021.
Kerning er utjevning av enten for store eller for små mellomrom i enkelte bokstavkombinasjoner (som i «Ta»). Blanding av fonter, f.eks. med eller uten seriffer (tverravslutninger på bokstavenes streker), er et evig diskusjonstema blant kollegaer.
Jeg la spesielt merke til at Nico reagerte på uproporsjonal skalering av skrift. Det vil si å endre bokstavenes bredde men ikke høyde, slik at tegnenes form endres til noe forskjellig fra det som var ment av skriftdesigneren.
Jeg kan følge Nico et stykke på vei her, med følgende presisering: i tittellinjer, og i hele tekster, er dette etter min mening forsvarlig, når det gjøres gjennomført og med omtanke. Min kritikk gjelder bruk av denne effekten på enkelttlinjer i en tekst, noe som kan skape et ujevnt satsbilde. Denne teknologien heter «glyph scaling» og er et alternativ, blant annet i Adobe InDesign, i tekstjusteringen.
Dette er en praksis jeg i 2007 reiste kritikk av, her på dette nettstedet. Jeg satte også et kritisk søkelys på at forsvarerne av denne teknikken begrunnet den med referanser til Johan Gutenberg og skriftdesigneren Hermann Zapf.
(29.08.2021)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.