Skriftdesigner Herbert Thannhaeuser og Følg kaldet!
Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen. Valget av den lite kjente skriftdesigneren Herbert Thannhaeusers skrift var også uvanlig. ->Mer (5.3.2025)
Forening for norsk bokkunst 1900–1970
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Historien om norsk skriftstøping
Norske trykkerier importerte ikke all sin skrift i bly fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Norsk boktrykk på verdensutstillingen i Paris 1900
Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet. Han noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 19.5.2025
«FABRITIUS» NÅ DIGITALISERT
Det store Fabritius-trykkeriet på Alnabru i Oslo er forlengst historie. I firmaets velmaktsdager på 1950- og 1960-tallet tok eieren, Hroar Scheibler, initiativ til å utvikle firmaets egen skrifttype.
Han tok utgangspunkt i en sentral bok i norsk bokhistorie: Draumkvæde (1904), der teksten er håndtegnet ved Gerhard Munthe. Den vakre skriften i boka ble utgangspunkt for arbeidet han satte i gang, med tegneren Ole T. Ystenes i spissen. Resultatet, Fabritius-skriften, ble framstilt for Monotype settemaskin i 10 og 14 punkt størrelse, og var ferdig i 1962.
Jeg kom på sporet av denne skriften i 1994 da jeg forsket på Klingspors forsøk på å støpe en trykkskrift av Draumkvæde-skriften. Jeg ble bedt av Fabritius Eiendom om å skrive Fabritius-skriftens historie. Det kom fram at skriften nesten ikke hadde blitt brukt. Tida hadde løpt fra den, både som en gotisk skrift og fordi den var knyttet til pre-digital teknologi.
På 2020-tallet har skriften fått en renessanse. Den finnes for salg som håndsatstyper, og blir brukt av enkelte letterpress-entusiaster. Og den er nå blitt omsorgsfullt digitalisert!
Den amerikanske skriftdesigneren Steven Matteson har funnet Ystenes’ tegninger og Monotypes tekniske tegninger i Monotype-arkivet. Han har også hatt tilgang til typene, som han har tatt avtrykk av. Basert på dette har han digitalisert Fabritius-skriften, nå under navnet Fabritius.
Han har nok gjort mindre justeringer, samt tilføyd mange nye tegn, for eksempel det nødvendige euro-tegnet. Flere dekorative «swash»-versjoner av enkelte tegn har han funnet på selv, se for eksempel B og k (over). Som originalen inneholder Fabritius to sett tall og ekte kapitéler (som vist i øverste illustrasjon).
Det er alt i alt en pussig skrift med en god porsjon sjarm. Den vil nok finne noe anvendelse, ikke minst i Norge.
Fabritius er ferdig og vil være tilgjengelig for fri nedlasting fra Microsoft365-skyen, forteller Steven. Kanskje den allerede svever oppe i skyen...
(05.03.2025)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.