SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch
Materialet etter landskapsmaleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)

Turistforeningens T-merking

Den norske turistforening drifter et svært verdifullt tilbud av hytter i norske fjell og skoger. Stiene mellom hyttene er merket med rødmalte T-er. Som fjellvandrer og typograf har jeg mang en gang sett på disse T-ene og forestilt meg dem formgitt i forskjellige skrifttyper. Her noen forslag til nye T-er mellom Middalsbu og Røldal. ->Mer (15.8.2023)

Det glemte forklaringstegnet

Det er bare noen tiår siden forklaringstegnet ɔ: var kjent for norske lesere. Det betyr «det er» eller «det vil si». Å snu blytypen c opp-ned i satsen var enkelt i blyteknikkens tid, men så i en periode vanskeligere. Med moderne dataprogramvare kan det tas i bruk igjen. Det er en spennende typografisk detalj! Ny versjon av artikkel fra 2006. ->Mer (7.2.2023)

En norsk skriftstøper og hans frimerke

Mekanikus N. A. H. Zarbell i Christiania fikk i 1852 stipend fra staten for å studere «det Fabrikmæssige ved Skriftstøberier». To år etter produserte han det første norske frimerket. Han tegnet utkast, graverte stempler, slo en matrise og støpte 220 klisjeer for boktrykkpressen – og ga form til de nødvendige bokstavene og tall. ->Mer (6.12.2022)

Påleggersken Martha Larsen og hennes arbeid

Trykkeriene var ikke så mannsdominert i tidligere tider som mange tror. Blant flere kvinnelige yrkesgrupper finner vi påleggerskerne, som sto ved sylinderpressene og matet dem med trykkark. De var blant de lavest lønnede i trykkeriene, og hadde et monotont, men viktig arbeid. En av dem var min farmor, Martha Larsen. ->Mer (6.2.2022)

Annonse for Da typografien ville være kunst


Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Sist revidert 20.09.2023

SETT OG NOTERT

DEN FØRSTE NORSKE SKRIFTPRØVEN

Gjennom 1800-tallet ble repertoaret av skrift og dekor i norske trykk betydelig utvidet, med nye uttrykksfulle skrifter og ornamenter.

Den første norske skriftprøven, fra Chr. Tønsbergs boktrykkeri i Christiania, utgitt 1849, er et eksempel på det rikere typografiske materiellet som flere norske boktrykkerier etter hvert disponerte.

Dette bredere utvalget av skrift og dekor gjorde det praktisk og nødvendig å utgi en slik skriftprøve – både for kundene og for trykkeriets arbeidere.

Chr. Tønsbergs skriftøprøve 1849

I en artikkel i Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) sin antologi Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 har jeg analysert denne skriftprøven, og satt den i sammenheng med Chr. Tønsbergs boktrykkeris historie.

Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023

Artikkelen vil være av interesse for alle med interesse for skrift, skrifthistorie og norsk boktrykkhistorie.

NBBS-antologien inneholder 12 andre interessante artikler på sine til sammen 163 sider. Den koster bare kr 200 (postsendt kr 325) og kan bestilles ved å kontakte meg.

(09.08.2023)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5