Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Rokokkoen i norsk typografi
Norge hadde bare fire trykkerier på 1700-tallet, og var geografisk fjernt fra den kontinentale smaksutviklingen. Likefullt kom rokokkoen også til norske boktrykkere, som på slutten av 1700-tallet pyntet mange av sine trykk med fantasifulle arrangementer av små støpte dekorasjoner, kalt røskener. ->Mer (19.12.2021)
Bokanmeldelse: «Den nye typografien» i Skandinavia
Trond Klevgaards bok The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture fra 2020 er et pionerarbeid om Skandinavias modernistiske typografi i mellomkrigstida. For første gang blir den grafiske utviklingen i disse nærstående nabolandene samlet beskrevet og analysert. ->Mer (09.08.2021)
En norsk typografihistorie om et nedvurdert århundre
Mange trykkarbeider på slutten av 1800-tallet var preget av en teknisk komplisert, dekorativ og fargerik kunstferdig typografi. I en mer nøktern ettertid er den avfeid som overlesset og rotete. Denne boka ser dette uttrykket i sammenheng med tidas øvrige formgiving og de tekniske, økonomiske og sosiale forutsetningene. ->Mer (20.03.2021)
Henrik Ibsens smukke, franske typer
Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)
Sist revidert 17.8.2022
ARBEIDSKREVENDE BILDESATS
Boktrykkerkunsten var fra starten tekstbasert. Det banebrytende med oppfinnelsen var de løse bokstavtypene som kunne settes sammen til tekster.
Illustrasjoner i trykkene var lenge sjeldne og fåtallige. De måtte skjæres for hånd i tre (til tresnitt), inntil fotokjemiske prosesser ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet (til klisjeer).
Dette fristet typografene til å lage enkelte illustrasjoner selv, satt sammen av typografisk materiell. Med streker, bokstavtyper og røskener (små motiver støpt som typer) kunne de prøve ut sin kreativitet. Dette kunne også være hensiktsmessig: Å skjære bilder i tre, eller å framstille kjemigrafiske klisjeer fra tegnede originaler og fotografier, innebar kostnader og tok sin tid.
I Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros har jeg funnet et eksempel på slik bildesats (over), og har tatt et avtrykk av det (under): En feststemt, sprudlende drink. (Klikk på bildene for større versjon!)
Illustrasjonen består av over 100 små elementer, der de aller fleste er ikke-trykkende utslutningsmateriell. Disse var nødvendige for å fylle ut formen til en sluttet enhet, som kunne settes inn i trykkformen, trolig i en festinvitasjon eller lignende. Man skjønner at det var et krevende arbeid å sette opp denne illustrasjonen. På bildet øverst er den holdt sammen med en såkalt kolumnesnor, som sikrer at den holdes fast under håndtering og oppbevaring.
På 1930-tallet, under funksjonalismen i typografien, var det populært med bildesats. Det var trolig en tro på at dette rasjonaliserte formframstillingen, slik som i byggeindustrien, ved å bruke standardiserte elementer. Resultatene ble ofte noe tvungne, mens eksemplet vist her er vellykket.
(02.08.2022)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.