Trykkeriene Fabritius, Aktiebogtrykkeriet og Centraltrykkeriet stilte ut sine trykkarbeider i Christiania før de ble sendt til Paris-utstillingen i 1900. Bokelskeren Hans Reusch anmeldte utstillingen i Morgenbladet. Han noterte en stor framgang for norsk boktrykk de siste femti åra, og hadde interessante observasjoner. ->Mer (16.3.2024)
Oslo-trykkeriet Fabritius’ egen trykkskrift, den gotiske Fabritius-skriften, ferdig i 1962, har fått et nytt liv. Skriften var ment for bruk av Fabritius alene, men blir i dag solgt av skriftstøperier i USA og Sveits som håndsatstyper. Dette ville nok overrasket og gledet Fabritius-direktør Hroar Scheibler og tegneren Ole T. Ystenes. ->Mer (18.1.2024)
I mellomkrigstida forkastet enkelte nynorskforfattere og -utgivere bokstaven å, og brukte heller bokstaven á. De gikk egentlig rett fra å bruke aa til á, mens de aller fleste fulgte 1917-reformen og tok å-en i bruk. Disse forfatterne og utgiverne tilhørte språklig konservative nynorskkretser på Vestlandet, noen også norrønt orientert. ->Mer (19.12.2023)
Materialet etter maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) inkluderer flere billedlige framstillinger av forskjellige håndverk. Blant de 22 i Norge lite kjente akvatintene vises den tids boktrykking, bokbinding, kobberstikking, bildetrykking og papirframstilling. Men Grosch var ikke kunstneren bak. ->Mer (10.9.2023)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 20.10.2024
Den ekstravagante, dekorative aksidenstypografien på slutten av 1800-tallet kom til uttrykk ikke minst gjennom internasjonalt organisert byttevirksomhet av arbeidsprøver.
Den første og viktigste av disse var den britiske Printers' International Specimen Exchange (PISE), som kom ut årlig mellom 1880 og 1898.
Denne typografien har lenge vært nedvurdert som overlesset og rotete, og som et uttrykk for forfall og oppløsning av faglige standarder.
Kanskje ser vi nå en økende interesse for og en kritisk anerkjennelse av 1800-talls typografien. Men det har vært vanskelig å skaffe seg et bredt bilde av den.
Amerikaneren Jacob Filipp har nå samlet lenker til alle årgangene av PISE, og samtidig publisert mange eksempler fra utgivelsene. Her kan man på en enkel måte studere det man den gang kalte «satskunst».
Eksemplet til venstre vil interessere nordmenn spesielt. Det er et ekstravagant omslag i «den frie retning»s stil, til Bjørnstjerne Bjørnsons Arne, i en nederlandsk utgave. Den inngikk i PISE vol 6, 1885.
I tillegg til den frie retning, er mange av arbeidene historistiske, ved at de tar i bruk elementer typisk for tidligere stilretninger, i særlig grad renessansen.
Jeg har en forkjærlighet for denne «viktoriatidas» typografi, og har skrevet en bok om temaet. Her viser jeg alle de kjente norske bidragene i PISE.
(1.12.2024)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.