SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889
Boktrykkerfaget og typografien i de to siste tiåra av 1800-tallet var preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats». Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. Den hadde et aktivt, men kort liv. ->Mer (28.05.2020)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)

Våre to eldste trykte bøker

Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Sist revidert 25.05.2020

SETT OG NOTERT

DEN ONDE GOTISKE SKRIFTEN

Bob Dylan utga 27. mars i år balladen Murder Most Foul.

Det var en begivenhet; åtte år siden sist han ga ut eget materiale; med sine 17 minutter lengre enn noen annen sang han har gitt ut; en tekst om mordet på president Kennedy i 1963 som en skillevei i historien, ispedd mange kulturelle referanser – mest av alt til Shakespeares Hamlet, som tittelen er hentet fra.

Tittelbilde til Murder Most Foul

«It was a dark day in Dallas, November ’63/ A day that will live on in infamy/ President Kennedy was a-ridin’ high/ Good day to be livin’ and a good day to die.»

Sangen om dette gåtefulle og mørke drapet er forsynt med et offisielt bilde, som viser Kennedy og tittelen, satt med den gotiske skriften Goudy Text.

Goudy Text

Det er et billig grep å knytte gotisk skrift til ondskap. Etter 2. verdenskrig vil skriften for alltid være assosiert med nazisme. I hvilke kretser man skal søke svaret på dette «eit mord så låkt» (nynorsk-oversettelsen til Harvig Kiran), er uvisst, men neppe der.

«Zapruder’s film I seen the night before/ Seen it thirty-three times, maybe more/ It’s vile and deceitful, it’s cruel and it’s mean/ Ugliest thing that you ever have seen/ They killed him once and they killed him twice/ Killed him like a human sacrifice.»

Men bruken av gotisk skrift skaper assosiasjoner til Hamlets tid, for skuespillet ble skrevet ca. år 1600. Hamlet blir bedt av sin fars ånd om å hevne drapet på ham, fordi:

«Murther most foul, as is the best it is;/ but this most foul, strange and unnatural.»

Goudy Text er, især med sine tilhørende lombardiske initialer (ikke vist her), tross alt vennlig og innbydende. Den ble tegnet av amerikaneren Frederic W. Goudy i 1928.

(12.04.2020)

ETTERSKRIFT: Kort tid etter utga Dylan enda en ny sang, «I Contain Multitudes», der Goudy Text også ble benyttet, denne gang i artistnavnet. (Ref. YouTube.)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5