HISTORIE
Fra lærling til svenn og mester
Skriftstøping i Norge
Watzulik og Skandinavia
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne & bøkene
Gerhard Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet
SKRIFT
Skriftens utvikling 1872–1997
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?
TYPOGRAFI
Initialer i typografien
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet
YMSE
Anmeldelser
Sett og notert
EKSTERNE LENKER
Paul Shaw letterdesign
Medielærling (historisk)
Handbokbinding
Stockholms typografiska gille
Typotheque
Practical typography
Shinntype: Writing
Bøthuns bokverksted
Phinney on Fonts
Typografie.info
Lenker grafisk historie
typografi&skrift
->FLERE
Initialer i typografien
Skal initialen sammenbindes med det ordet den tilhører, ved nærhet til første tekstlinje? Om dette har det vært strid. Meninger og praksis er ennå delte. ->Mer (14.8.2016)
Rübsamens «Aksidenssats» (1914)
Aftenskolens fagklasser for boktrykkere i Kristiania utga i 1914 et lite hefte om aksidenssats. Forretnings- og privattrykksaker var et stort marked. ->Mer (24.1.2016)
Fra lærling til svenn og mester
Etter laugstida ble boktrykkerfaget åpnet for ikke-fagfolk i 1839. Deretter sank det faglige nivået, og svenneprøver og skoler ble svaret. ->Mer (22.1.2016)
Typografiens stilarter 1860–1900
Veksten i markedet for reklamemateriell og forretningstrykksaker i denne perioden ga støtet til en rivende stilutvikling. ->Mer (31.5.2015)
Skriftstøping i Norge
Det har vært nesten ukjent at det fra 1870-tallet ble støpt blyskrift i i Norge. En grafisk bransje i vekst hadde behov for lokale leverandører av skrift. ->Mer (8.2.2015)
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Den franske bokkunstneren Louis Jou støpte en rekke breiere utfyllingsbokstaver til sine skrifter for å oppnå en kompakt typografi. ->Mer (14.10.2014)
Skriftutvikling 1872–1997
Forsatsen i 125-års jubileumsboka til Oslo grafiske fagforening er en historie om de skriftene typografer gjennom 125 år har satt og trykt. ->Mer (18.08.2014)
Sist oppdatert 14.8.2016
SKRIFT SOM INFORMASJON OG DEKOR
Ammerudsletta borettslag på Ammerud i Oslo har vært gjennom en omfattende rehabilitering av fasadene og oppgradering av utemiljøet. Resultatet er blitt prisbelønt, og vekker nysgjerrigheten hos en typograf.
Gigantiske tall er brukt til å markere veinummeret på bygningene. Det dekorative hensynet er godt ivaretatt. Den valgte skriften er nydelig, og plasseringen av tallene er skjønnsomt gjort på en småfrekk måte.
Adresse: Ammerudveien 29.
Tallene på gavlveggene er kun en detalj i prosjektet, som også har bestått av nye vinduer, balkonger, inngangspartier, piper m.m.
Borettslaget vant med alt dette OBOS' rehabiliteringspris 2016. OBOS prosjekt har vært prosjektleder, arkitekt har vært Arcasa Arkitekter, S-bygg har vært entreprenør og Villvin Landskap landskapsentreprenør.
Man kan ofte se bokstaver, tall og tegn brukt dekorativt i interiører og eksteriører, på klær og på bruksgjenstander. Vårt skriftspråk og alle de tusenvis av skrifttypene som er skapt er en fantastisk ressurs som kan fryde øyet - i tillegg til å formidle et budskap.
(25.06.2016)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.
TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.
THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.
ANSVARLIG
for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!