Skrifthistorien med sentrum i Roma
Øyvin Rannems Bokstavene i historien knytter bokstavformenes utvikling til den generelle historien, med en tydelig geografisk forankring i Roma. Forfatteren tar oss gjennom keisertida, den tidlige kristne perioden, barokken – fram til den fascistiske perioden. Og boka er et flott grafisk produkt. ->Mer (22.08.2017)
Typografisk utstyr 1800–1850 i perspektiv
Norsk boktrykk gikk fra en nøktern, klassisistisk typografi rundt år 1800 til en mer uttrykksfull og ofte romantisk form mot år 1850. Dette ble muliggjort av et rikere tilbud fra skriftstøperiene. Artikkelen viser stilutviklingen helt fra de første norske boktrykkerne, og ser også på antikvaskriftens framgang i perioden. ->Mer (12.06.2017)
Syljufløiten: tidlig norsk arbeiderdikting av typograf
Christiania-typografen Christopher David Grøndahl ga i 1851 ut diktsamlingen Syljufløiten. Han var en av de ledende kreftene i en tidlig organisering av boktrykkersvennene i Christiania – Bogtrykkerforeningen af 1849. Hans kritiske holdning til de radikale «thranittene» skinner gjennom. ->Mer (14.03.2017)
Jan Tschichold om typografien på slutten av 1800-tallet
Et utdrag fra funksjonalisten Jan Tschicholds banebrytende bok Die neue Typographie (1928) forteller mye om hvordan ettertida har vurdert de typografiske stilretningene på slutten av 1800-tallet. Tschichold (til venstre) kalte dem «schlimm» og «untypographisch». ->Mer (30.10.2016)
Sist revidert 15.10.2017
MARCUS THRANE 200 ÅR
I år er det 200 år siden samfunnsreformatoren Marcus Thrane ble født. Han ledet den første organiseringen av arbeidsfolk og husmenn i Norge, Arbeiderforeningene, som krevde stemmerett og sosiale reformer. Organisasjonen vokste sterkt, inntil ledelsen i 1851 ble arrestert og deretter dømt til lange fengselsstraffer.
Arbeiderforeningernes Blad utkom ukentlig som en fire siders avis, trykt på det meste i ca. 5000 eksemplarer. (I noen framstillinger er tallet feilaktig oppgitt til 20.000.) Avisa var, for sin tid, uvanlig hyppig illustrert med politiske tegninger (over). Disse ble utført som xylografier av Haakon Adelsten Lunde, ofte basert på tegninger av Thrane selv. Noen var trolig tegnet av Henrik Ibsen, som også var lærer for Arbeiderforeningene.
Avisa ble fra starten i mai 1849 trykt hos Ole Steen i Drammen, byen der den første arbeiderforeningen ble dannet. På nyåret 1850 ble den flyttet til brorens, F. Steens, trykkeri i Christiania. Da myndighetene gikk til arrestasjoner og ransakelser 7. juli 1851 var boktrykker Fredrik Trondsen Steen den som snarrådig feide artikkelstoff og bilder på gulvet, trolig slik at Ibsen gikk fri for pågripelse – forteller historien.
Etter kriminaliseringen av bevegelsens ledere i 1851 ble det muligens vanskeligere å finne trykkeri for den samfunnskritiske avisa. Den var innom flere trykkerier, og i et par måneder hadde Arbeiderforeningene også sitt eget trykkeri. Siste utgave av avisa er datert 20. desember 1856.
Det er i oktober 2017 mange arrangementer i anledning Thranes 200-års jubileum. På Arbeiderbevegelsen arkivs sider kan man lese om bevegelsen. Arbeiderforeningernes Blad kan leses digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider. Skrifttypen er fraktur (gotisk).
(10.10.2017)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.