SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Våre eldste trykte bøker
Bokåret 2019 feirer 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge, trykt i Paris og København for den norske erkebiskopen. I 1919 skrev Olof Kolsrud en artikkel om Breviarium Nidrosiense, og i 1930 skrev Wilhelm Munthe en artikkel om Missale Nidrosiense. Begge artiklenes fokus er disse to bøkene som materielle, grafiske produkter, og ble skrevet for den grafiske fagpressen. Dette perspektivet gjør artiklene fortsatt interessante også ved årets jubileum, mange år etter. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Etterlyser småtrykk (aksidenser) fra 1850–1900

Konkurranse fra litografien, nytt typografisk materiell og nye teknikker skapte i de to siste tiåra av 1800-tallet en ny, oppsiktsvekkende typografisk stil. Var dette en «smakløshetens tid»? Jeg søker hjelp til å finne trykksaker fra perioden. ->Mer (07.06.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Typograf Olav Bergenn: fag og fagorganisasjon

Olav Bergenns liv (1853—1896) spente fra sju år som vandrende svenn i Tyskland, leder av Den typografiske forenings dramatiske streik i 1889, utgiver av et fagteknisk blad for de grafiske fag, til forfatter av skuespillet «Den nye tid». Her er to nekrologer som belyser hans altfor korte liv. ->Mer (16.01.2018)

Sist revidert 7.9.2019

SETT OG NOTERT

«EN EGEN TRYKKPRESSE»
Ane Thon Knutsen disputerte for sin doktorgrad med tittelen over, 18. juni 2019 på Kunsthøgskolen i Oslo. Doktorgraden er av kategorien «Kunstnerisk utviklingsarbeid».

Doktorgradsarbeidet tar utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf, som i 1917 skrev novellen A Mark on the Wall, samtidig som Woolf lærte seg selv å sette tekst med blytyper i sitt eget trykkeri.

Ane Thon Knutsen.

Novellen ble ifølge Ane nærmest skrevet fra settekassen og opp, og i doktorgradsarbeidet har hun utforsket hvordan litteraturen er påvirket av typografien.

Ane har som Woolf skapt sitt eget lille boktrykkeri, og som en del av oppgaven har hun håndsatt hele Woolfs novelle med store maskinfreste løse typer og trykt den på 1837 papirark (bildet). En annen likhet mellom Woolf og Thon Knutsen er deres stilling som kvinner i et (tidligere) mannsdominert fag.

Ved å klikke på en svart hånd øverst til venstre på skjermbildet på hennes nettsted kan man se trykkeprosessen og få tilgang til en 30 min. lydbok hun har spilt inn.

Thon Knutsen er utdannet grafisk designer og hennes mastergrad var også knyttet til boktrykket – som er den tradisjonelle betegnelsen på setting og trykking med løse typer. Dette tradisjonsrike håndverket kalles nå, også i Norge, for «letterpress». Anes praksis plasseres mellom grafisk design og konseptuell boktrykkerkunst.

Ane Thon Knutsen er en entusiastisk utforsker av boktrykkteknikken og typografien – så gratulerer som den første doktor i boktrykk!

(23.7.2019)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5