SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Det glemte forklaringstegnet
Det er bare noen tiår siden forklaringstegnet ɔ: var kjent for norske lesere. Det betyr «det er» eller «det vil si». Å snu blytypen c opp-ned i satsen var enkelt i blyteknikkens tid, men så i en periode vanskeligere. Med moderne dataprogramvare er det enkelt å ta det i bruk igjen. Tegnet er en spennende typografisk detalj! Ny versjon av artikkel fra 2006. ->Mer (3.3.2023)

En norsk skriftstøper og hans frimerke

Mekanikus N. A. H. Zarbell i Christiania fikk i 1852 stipend fra staten for å studere «det Fabrikmæssige ved Skriftstøberier». To år etter produserte han det første norske frimerket. Han tegnet utkast, graverte stempler, slo en matrise og støpte 220 klisjeer for boktrykkpressen – og ga form til de nødvendige bokstavene og tall. ->Mer (6.12.2022)

Påleggersken Martha Larsen og hennes arbeid

Trykkeriene var ikke så mannsdominert i tidligere tider som mange tror. Blant flere kvinnelige yrkesgrupper finner vi påleggerskerne, som sto ved sylinderpressene og matet dem med trykkark. De var blant de lavest lønnede i trykkeriene, og hadde et monotont, men viktig arbeid. En av dem var min farmor, Martha Larsen. ->Mer (6.2.2022)

Rokokkoen i norsk typografi

Norge hadde bare fire trykkerier på 1700-tallet, og var geografisk fjernt fra den kontinentale smaksutviklingen. Likefullt kom rokokkoen også til norske boktrykkere, som på slutten av 1700-tallet pyntet mange av sine trykk med fantasifulle arrangementer av små støpte dekorasjoner, kalt røskener. ->Mer (19.12.2021)

Bokanmeldelse: «Den nye typografien» i Skandinavia

Trond Klevgaards bok The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture fra 2020 er et pionerarbeid om Skandinavias modernistiske typografi i mellomkrigstida. For første gang blir den grafiske utviklingen i disse nærstående nabolandene samlet beskrevet og analysert. ->Mer (09.08.2021)

Annonse for Da typografien ville være kunst


Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.

Sist revidert 4.3.2023

SETT OG NOTERT

AVISGROTESK

Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros har fire settekasser merket «Avisgrotesk», i 24, 28, 36 og 48 punkt størrelse. Et både for meg og mine kontakter et ukjent navn!

Avisgrotesk på settekasse.

Skriften er smal, og i en vekt et sted mellom normal og fet.

Etter å ha søkt etter mer informasjon, viser det seg at dette er Monotype-skriften Grotesque Condensed 318, som har fått et norsk navn.

Omslaget til Øyvin Rannems bok Arven etter Aldus

Det grafiske leverandørfirmaet Gulowsen opprettet i 1934 et skriftstøperi i Oslo. Det baserte seg på utlån og kjøp av matriser fra The Monotype Corporation i England.

Gulowsens skriftkatalog viser at de solgte Grotesque Condensed 318 i størrelsene 10, 12, 14, 20, 24, 28, 36 og 48 punkt, under navnet Avisgrotesk (Smal avisgrotesk).

Katalogen til Gulowsen skriftstøperi

Skriften er godt egnet til overskrifter, og hadde muligens et brukbart marked på den tida. De i dag kjente alternativene Helvetica og Univers ble lansert først etter 2. verdenskrig.

Avisgrotesk har bl.a. følgende kjennetegn: svært kort buet avslutning av t ved grunnlinja – lav tverrstrek i A – svært lukket form på C – J med kort avslutning til venstre ved grunnlinja.

I 1950 ble Gulowsens skriftstøperi skilt fra moderfirmaet, og drev under navnet Det Norske Skriftstøperi til 1970-tallet.

(15.04.2023)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5