HISTORIE
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne og bøkene
Gerhard
Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet
SKRIFT
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?
TYPOGRAFI
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet
YMSE
Anmeldelser
EKSTERNE LENKER
Spetakkel
R. Hermann: Wayfinding & Typogr
TypeOff
Stone Type Foundry
Imprint
->FLERE
Typografiarkiv fram i lyset
En bortglemt samling av designtidsskrifter, skrifttyper og skriftkataloger på Kunsthøgskolen i Oslo har fått nytt liv som skolens nye typografiarkiv. Deler av samlingen stilles nå ut, og skaper økt interesse for historien. ->Mer (16.11.2013)
Fra trykkerselskap til fagforening
For å danne seg et inntrykk av forholdene i de første norske boktrykkeriene må man se til Danmark. De postulerte svennene hadde et sterkt fellesskap, som minner mye om de regulære håndverkslaugene. ->Mer (30.09.2013)
Årets vakreste bøker 1933
Planen å starte en årlig konkurranse om de «peneste» bøkene ble nesten torpedert av Gyldendal-sjefen. Men ved et samarbeid med Aftenposten ble konkurransen et fast innslag i norsk bokverden i hittil 80 år. ->Mer (04.05.2013)
Haandbog i Bogtrykkerkonsten
Edvard Bernhard Devolds lærebok i typografi fra 1863 – den første norske – er nå digitalisert. Også i skandinavisk sammenheng var den tidlig ute. Den var god for sin tid – og fortsatt av interesse i dag. ->Mer (31.03.2013)
ABC for skriftinteresserte
Kalligrafen Christopher Haanes utga i 2012 ei lekker lita bok der hver enkelt av alfabetets bokstaver er beskrevet med en blanding av anekdoter, fakta og personlig synsing. ->Mer (07.01.2013)
Monokrom med ny norsk skrift
Monokrom ble lansert i desember 2012 med fem ferske skrifter. Ambisjonen er å lansere originale skrifter med en nordisk touch og av høy kvalitet. Her vurderes to av dem: antikvaskriftene Satyr og Faunus. ->Mer (25.12.2012)
Grafiske møter på 1930-tallet
Det grafiske selskap (DGS) hadde høy aktivitet på 1930-tallet. Selskapets møteinnkallinger viser at funksjonalistiske formgivningsprinsipper hadde en sterk posisjon blant trykkeriarbeiderne. ->Mer (20.10.2012)
Sist oppdatert 2014-02-16
ER RENESSANSETALL MINDRE LESBARE?
Norges blindeforbund hadde i 2013 kampanjen Uleselig.no. De ville sette søkelyset på dem som gjør hverdagen uleselig for mange, og komme med tips for bedre lesbarhet. Rådene omhandlet kontrast, fargevalg, avstander, materialbruk og skrift/fonter. De skrev bl.a.: «Unngå fonter hvor tallene ikke står på linje.»
Tall som «ikke står på linje», som har over- og underlengder, i norsk typografi kalt renessansetall, brukes i dag i økende grad, særlig i bøker og magasiner. Dette er de opprinnelige tallene. Først i 1788 kom tallene som «står på linje», og har lik høyde (i norsk typografi kalt tabelltall). Den grafiske teknologien som etterfulgte blyteknikken på slutten av forrige århundre begrenset antallet tegn i fonter, og tabelltall ble da normen. Men dagens fontteknologi muliggjør store tegnsett, og flere sett tall i en font er nå ikke uvanlig.
Designere og typografer tiltrekkes nok av renessansetallene fordi de er vakre, fordi de inntil nylig var lite brukt, og fordi de harmonerer bedre med tekst enn tabelltallene. Med utgangspunkt i x-høyden har de over- og underlengder, i likhet med de små bokstavene (minusklene), mens tabelltallene har samme høyde som de store bokstavene (versalene), og kan se ut som de framhever noe i teksten.
Minusklenes over- og underlengder er vesentlige for lesbarheten til en tekst. De gjør at bokstavene skiller seg fra hverandre, og at ordene former tydelige ordbilder leseren kan gjenkjenne. Mye tekst med versaler er derimot tyngre å lese.
Som med minusklene tror jeg derfor at også renessansetall har bedre lesbarhet enn tabelltall, fordi de skiller seg mer fra hverandre. Se f.eks. over- og underlengdene til 6 vs. 9 og 3 vs. 8, som gjør dem ytterligere ulike.
Rådet til Uleselig.no er likevel i noen tilfeller relevant. Viktigst for svaksynte er nok at tabelltallene er større, og derfor er tydeligere enn renessansetallene. Dette gjelder først og fremst i små skriftstørrelser, typisk i varedeklarasjoner, der disse tallene bør unngås. (2014-01-21, revidert 2014-03-27)
TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.
THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.
ANSVARLIG
for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!