SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Vår eldste trykte bok
I 2019 feires 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Disse ble trykt i Paris og København for den norske erkebiskopen. Ved 400-årsjubileet i 1919 skrev Olof Kolsrud en artikkel om en av disse to bøkene, Breviarium Nidrosiense. Artikkelens fokus er breviariet som et materielt, grafisk produkt. Dette uvanlige perspektivet gjør artikkelen interessant også ved årets jubileum. ->Mer (2.6.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)

Etterlyser småtrykk (aksidenser) fra 1850–1900

Konkurranse fra litografien, nytt typografisk materiell og nye teknikker skapte i de to siste tiåra av 1800-tallet en ny, oppsiktsvekkende typografisk stil. Var dette en «smakløshetens tid»? Jeg søker hjelp til å finne trykksaker fra perioden. ->Mer (07.06.2018)

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri. ->Mer (03.02.2018)

Typograf Olav Bergenn: fag og fagorganisasjon

Olav Bergenns liv (1853—1896) spente fra sju år som vandrende svenn i Tyskland, leder av Den typografiske forenings dramatiske streik i 1889, utgiver av et fagteknisk blad for de grafiske fag, til forfatter av skuespillet «Den nye tid». Her er to nekrologer som belyser hans altfor korte liv. ->Mer (16.01.2018)

Sist revidert 2.6.2019

SETT OG NOTERT

DEN GLEMTE MIDOLIN
Aftenposten endret 6. nov. 2018 sitt design og justerte samtidig sitt 158 år gamle avishode. Aftenposten-logoen er nå mer i tråd med originalen fra 1860-tallet.

I forbindelse med dette arbeidet engasjerte Aftenposten to utenlandske avisdesignere. Verken disse eller avisas ledelse var kjent med bakgrunnen til skrifttypen i det karakteristiske avishodet. I Aftenposten 3. november heter det at den nærmest er ukjent, og kan spontant ha blitt spikket til i tre på stedet, av tyske trykkere.

Aftenpostens avishode fra november 2018

Dette er ikke riktig, men også forståelig. Denne skriften var i alminnelig bruk i siste halvdel av 1800-tallet, men er deretter gått helt ut av bruk.

Skriften heter Midolin, og ble tegnet av den franske kalligrafen Jean Midolle på 1830-tallet. Det tyske skriftstøperiet Haenel støpte den som trykkskrift på 1840-tallet og solgte matrisene til andre skriftstøperier, noe som ga den stor utbredelse. I store størrelser kan den ha blitt solgt som treskrift. Midolin var vanlig også i Norge, der man ser den brukt som kontrast til den vanlige frakturskriften, i titler og i overskrifter.

Midolin er en hybrid skrift: den blander trekk fra gotisk og antikva skrift, i tillegg til å ha noen helt særegne former - bl.a. A-en i Aftenposten.

Midolin k og Aftenpostens k

Aftenposten i papirversjon har to seksjoner på hver sin rygg. Kulturseksjonen er nå prydet med en k som Aftenposten har forsøkt å tegne i stil med Aftenposten-logoen. Men fordi de ikke har kjent til Midolin-skriften, har dette ikke falt heldig ut. Jeg viser i illustrasjonen først k i den originale Midolin, så Aftenpostens mer kantete, harde k. Denne harmonerer ikke godt med Aftenposten-logoens bokstaver, og burde tegnes om.

(27.11.2018)

Oppdatering: Kulturdelen av Aftenposten med den omtalte k ble nedlagt våren 2019.

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5